33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.
34 Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sittt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.
35 Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.’ Luk 10:33-35
Hva bor i oss, i menneskehjertet?
Humanismen tror at mennesket er godt på bunnen. Et norsk ordtak uttrykker en annen virkelighet. ”Først meg selv, og så meg selv, og så meg selv igjen, og så min neste hvis det er til mitt eget beste”. Det handler om egoismen. At vi er den fødte navlebeskuer. Født med en inngrodd selvopptatthet og egenkjærlighet.
I Bibelen kalles dette for ”steinhjertet”. Kaldt, hardt og selvopptatt i møte med Gud og mine medmennesker.
I evangeliene får vi møte Jesu hjertelag. Da han så folket, ”fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.” Matt 9:36
Hjertelaget. Det var dette som var forskjellen på presten, levitten og samaritanen i Jesu fortelling også. Samaritanen ”fikk inderlig medynk” med mannen som lå der, forslått og halvdød. Hos de andre var hjertet kaldt, og de tenkte bare på seg selv, sin egen sikkerhet, sin egen tid, sine egne penger, – og ”gikk forbi.”
Hvordan kan jeg få et slikt sinnelag og kjærlighet som samaritanen hadde? Bibelen gir oss bare ett svar på det. Det gis ved at ”Kristus må bo ved troen i deres hjerter”. Ef 3:17
Det skjer når et egoistisk og kaldt menneske vender seg om til Jesus og sier; ”Rens, tilgi og frels meg fra min synd og egoisme!”
Det erfares når et menneske begynner å klamre seg til løftene i Bibelen som sier:
“Jesus, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” Og – “Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere… ” Se 1. Joh 1:7-9, Esek 36:26-27
Et nytt hjerte , og en ny ånd, – som er Kristi hjerte og Kristi ånd. Et nytt liv, som er et Kristus-liv.
”Det er som mange som segner om. Venn, gå dem ei forbi!
Livstrette, håpløse sjeler som synker, går du forbi!
Stans, kjære venn, bøy deg kjærlig ned,
Gi dem din hjelp og varmt for dem bed,
Til ham som ei, til ham som ei, – Som ei går èn forbi.”
SB 758,3
