Godt forsonet nyttår! Jesus gir oss mer enn blanke ark

Ca leselengde:
7 min

Tekst: Knut Kåre Kirkholm

Publisert:


Nyttår er et rart konsept. Det vanlige skjer. Vi legger oss (litt senere enn vanlig), vi sover og vi står opp (litt senere enn vanlig). Men bortsett fra det og festen og rakettene, er nyttårsdøgnet et døgn blant alle andre. Likevel våkner vi med følelsen av at vi har bladd om til en ny side, startet på et nytt kapittel og jammen er arkene blanke og fine.

Først og fremst er det deilig at det er slik. Følelsen av å kunne begynne på nytt er ufattelig god. Men så vet vi jo alle at sjokoladesuget fortsatt er like kraftig og treningsmotviljen likeså.

Det er ikke noe nytt at vi markerer nyttår. Det har vi mennesker gjort til alle tider. Men vi har ikke alltid markert det på samme tid. Men allerede i år 45 f.Kr., da det romerske senatet vedtok kalenderen til Julius Cæsar, ble 1. januar satt som nyttårsdag.

Men går vi til kirkehistorien, oppdager vi fort at det ble vel så vanlig å feire nyttår i forbindelse med påske og feiringen av Jesu død og oppstandelse, eller Maria budskapsdag og feiringen av at Jesus ble unnfanget. Det var først i 1559 at 1. januar ble endelig vedtatt som nyttårsdag i Norge. Og i en kristen kalender er 1. januar for så vidt en fin dato, for det er åtte dager etter Jesu fødsel og altså dagen han ble omskåret og gitt navnet Jesus (Luk 2:21).

Kombinasjonen av nyttår og tilbedelse av Gud er likevel ikke noe som ble innført av kirken. Det er atskillig eldre enn som så. For i Det gamle testamentet finner vi så mye som to nyttårstekster og to nyttårsdatoer. Disse to har noe viktig felles, noe som er samlet til ett i Kristus.

Påske og nyttår

Den første teksten er når Israel føres ut av Egypt og feirer den første påsken:

Denne måneden skal være deres nyttårsmåned. Den skal være den første av årets måneder hos dere. Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. (…) Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstundene. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. 2. Mos 12:2-7

Israels år skulle begynne i måneden Abib, påskemåneden. Og påsken er en høytid Israel får befaling om å feire hvert år. Den skal feires til minne om Guds frelse for Israel og dom over Egypt:

12 For samme natt vil jeg gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. 13 Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. 2. Mos 12:12-13

Påskenatten var natten da alle makter og myndigheter i Egypt ble stående fullstendig maktesløse i møte med Israels Gud. Det ble holdt et generaloppgjør hvor disse ble avvæpnet og stilt åpenlyst fram til spott og spe.

Det var Guds dom som gikk gjennom Egypt den natten. Gud rammet sine fiender. Og det er inn i denne mørke situasjonen at vi leser ordene «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi». Guds dom rammer ikke dem som under beskyttelse av blodet.

Denne hendelsen løfter Bibelen opp som et mektig forbilde på frelsen vi har i Jesus. Ved Jesu død og oppstandelse holdt Gud et generaloppgjør med all ondskap og alle makter og myndigheter. Han avvæpnet og avkledde dem, og stilte dem åpent fram til spott og spe (Kol 2:15). Og blodet som rant fra Jesus den ettermiddagen løftes fram som Guds frelsesmiddel, blodet som «utgytes for mange til syndenes forlatelse» (Matt 26:28).

Nyttårsmåneden (Rosh Hashannah)

Men Israel får enda en nyttårsfeiring. Den leser vi om i 3. Mosebok:

24 Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere holde hviledag og blåse i trompet til påminnelse og en hellig sammenkomst. 25 Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren. 3. Mos 23:24-25

Nå skal det sies at denne måneden kalles den sjuende måneden og den kalles aldri for nyttårsmåned i Bibelen. Men allerede på Jesu tid ble denne måneden sett på som nyttårsmåneden, noe blant annet Josefus skriver om. Mens påsken kan kalles for Israels religiøse nyttår, er den første dag i den sjuende måneden (Rosh Hashannah) Israels sivile nyttår.

Men nettopp i denne måneden, på den tiende dagen, skulle Israel feire den store forsoningsdagen. Det leser vi også om i 3 Mosebok, nærmere bestemt i kapittel 16:

29 Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere. 30 For på denne dagen skal det gjøres soning for dere for å rense dere, så dere blir rene for Herren fra alle deres synder. 3. Mos 16:29-30

Den store forsoningsdagen er den dagen i året da Israels synder ble fjernet.. I 3 Mos 16 blir synd beskrevet som skitt og urenhet. Dette må vaskes bort og til det brukes to bukker. Gjennom året har dette samlet seg i helligdommen. Men på den store forsoningsdagen går presten inn i helligdommen med blod fra en bukk og gjør soning som renser helligdommen for synd. Deretter bekjenner han folkets synd over den andre bukken, som så blir ført ut i ørkenen. Folkets synd, skitt og urenhet blir altså kostet sammen, lagt oppå trillebåren og kjørt langt bort. For en fantastisk beskrivelse av hva soning er for noe!

Godt forsonet nyttår!

Jeg nevnte innledningsvis at disse to nyttårene har noe felles og at de samles i Kristus. Jeg håper det har blitt tydelig. De to høytidene fra Det gamle testamentet som så tydelig peker fram mot forsoningen i Kristus kommer hånd i hånd med nyttårsmarkeringen.

Det synes jeg må være et flott perspektiv å ha med seg inn i det nye året. Og så skal vi huske hva Det nye testamentet lærer oss om oppfyllelsen i Kristus:

Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Heb 10:12

Vi feirer nyttår samtidig med at vi markerer at Jesus ble omskåret og fikk navnet sitt, et navn som betyr «Herren frelser». Denne frelsen har noen mektige forbilder i tilknytning til Israels nyttårsfeiring i Det gamle testamentet.

Også dette året kan du få gå inn i det nye året med visshet at du i Kristus stiller med mye mer enn blanke ark. Jesus har en gang for alle gjort opp for våre synder. Han har renset oss, betalt vår skyld og tatt vår straff. Derfor kan vi ønske hverandre «godt forsonet nyttår»!


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
7 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Emne

  Forsoningen

Skrifthenvisning

  2. Mosebok  12: 2-7

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Knut Kåre Kirkholm.
  Knut Kåre Kirkholm er gift med Marianne, har tre jenter og bor i Oslo. Han jobber som høgskolelektor på Fjellhaug internasjonale Høgskole, lærer på Bibelskolen Fjellhaug og redaktør av magasinet Fast Grunn.
  Flere ressurser av Knut Kåre Kirkholm
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.