Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. Matt 11:28-30
Jesus møter oss i dag med en innbydelse og et løfte. Innbydelsen gjelder alle de som strever og har tungt å bære – som ærer tunge byrder (2011). Det passer for mange mennesker. Er det noe som preger menneskene, er det nettopp at de strever og har tungt å bære.
Det er en vidåpen og betingelsesløs invitasjon til alle og alle slags mennesker fra Jesus: Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære (bærer tunge byrder 2011 overs.) (v.28).
Er det en kjær invitasjon å få for deg? Har du en byrde som er for tung for deg å bære? Akkurat nå? Noe du gjerne har båret over lengre tid og fortsatt bærer på?
Du får koma til Jesus med det som er tungt,
Med di synd og di sorg og di sut!
Du skal vita for visst: Om du kjem som du er,
skal han slett ikkje støyta deg ut. Sangboken 148 av Trygve Bjerkrheim 1964
"Du får koma til Jesus med di synd…" lyder innbydelsen. Det er først og fremst vår synd, vår utroskap, det at vi har vendt oss bort fra Guds bud, lover og ordninger, vår uærlighet, selvhevdelse, misunnelse, hat, nytelsessyke, ondskap, ureinhet – i det hele alt som kommer fra vår syndige medfødte natur – det er dette som er den byrden vi aldri kan klare å bære eller kvitte oss med.
Hvor mye vi enn måtte streve (= arbeide seg/oss utmattet), kan vi ikke bli kvitt byrden – vår gudfiendtlige syndighet med alle sine utslag. Har du sett det i øynene, eller blir du ennå skuffet over at du ikke blir bedre? Rom 3:12 vitner: Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det vil si mistet selve evnen til gudsfrykt og ut fra oss selv å bli rettferdig og god i Guds øyne. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.
Med min egen møye jeg ei din lov oppfyller, nei!
Ble min iver aldri matt, gråt jeg både dag og natt,
Syndens flekker (=en syndig natur, en syndighet) er dog der, kun i deg min frelse er. Sangboken 262, vers 2
Venter du fortsatt noe godt fra din syndige natur slik at skuffelsen blir stor hver gang du møter deg selv som et sant menneske født etter syndefallet – der både løgn, vonde ord, misunnelse og baktalelse kan dukke opp fordi du er den du er og ikke en annen..? Bare de som ikke unnskylder eller bortforklarer sin synd, vet hva det egentlig er å streve med en byrde som er umulig å bære for et menneske. Kom til meg! sier Jesus.
Uttrykker Jesu omsorg, han forstår deg og kjenner deg bedre enn du gjør selv – du ligger ham på hjertet – det viser han gjennom det han har gjort for deg og det han er for deg.
Han har gått lydighetens vei og oppfylt den hellige Guds lov i vårt sted! Rom 5:18-19:
Altså, likesom en manns overtredelser ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet (=gjennomAdam), så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet (=gjennom Kristus).
Han har samtidig sonet alle dine synder og tatt dommen over hele din syndighet!
Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse (vår frikjenning for Gud). Rom 4:25
Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2. Kor 5:21
Dette peker på 3. Mos 16 om øversteprestens, eller Guds overføring av synd og skyld.
Løftet
Løftet til den som kommer til Ham: jeg vil gi dere hvile!
Trekk pusten og smak litt på det ordet. Hvile på gresk er anapausis og betyr pause, pusterom, få lesse av, legge fra oss alt hos Ham, han tar godt imot oss!
Om du kjem som du er, skal han slett ikkje støyta deg ut. Trygve Bjerkrheim
Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. Joh 6:37
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Joh 6:44
Det er Guds kjærlige omsorgsgjerning at vi kommer til Jesus – det skjer ved at han kommer til oss gjennom sitt ord – mens vi gjerne opplever at det er vi som kommer til Ham. Og nettopp det er Guds gjerning når det skjer og vi ikke står imot det vi hører.
I sin omsorg drar Gud oss hele tiden til Jesus ved sin Ånd og gjennom sitt ord, så vi kan finne hvile i det han er og har gjort for oss! En stabbestein i motbakken, en pause for å kunne ta de neste stegene på livsveien.
Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. Hebr. 4:10
Du får koma til Jesus med… di sorg. Trygve Bjerkrheim
Vi har alle opplevd ulike tap i livet. Mistet noen av våre kjære, en sykdom som truer, tap av helse, arbeid, et liv som ble annerledes enn det vi drømte om og håpet på, fravær av anerkjennelse og bekreftelse av den jeg er fra foreldre, skole.
Sorg er den naturlige/normale reaksjon på et tap eller frykten for et tap av noe eller noen som betyr mye for meg. Den er derfor gjerne kalt for kjærlighetens pris og smerte. Det kan kjennes for tungt å bære! Men Jesu invitasjon er en gjenklang av Salme 62:9:
Sett deres lit til ham til enhver tid dere folk! Utøs (ufiltrert, Gud er den rette adressen!) deres hjerte for hans åsyn, Gud er vår tilflukt!
I klagesalmene i Bibelen, for eksempel Salme 13, gir Gud oss ord å uttrykke vår klage og nød til Ham. Her får vi også ta i bruk sterke og negative uttrykk om hvordan vi opplever Gud i den aktuelle situasjonen. Dette er gitt oss av Gud selv å ta i bruk og er ikke uttrykk for vantro, men for tro og tillitt til Ham uansett hva vi selv føler.
For den som henger fast ved Herren, lyder løftet i Salme 91:15:
Jeg er med ham i nøden.
Tap og sorg hører dette livet til, Jesus inviterer oss til å komme til seg med alt, så han kan få gi oss en hvile og en pause midt i sorgen, for han er med oss der.
Fortell ham alt, så er det ei ditt eget, da har han det i sine hender tatt! For ham er aldri noen ting for meget, som seg ved kraftens høyre hånd har satt. Sangboken nr. 577, v.6
Salme 10:14:
Du har sett det. For du ser ulykke og plage (sorg), og du tar det i din hånd. Til deg overgir den vergeløse sin sak, for du er den farløses hjelper.
Å komme til Jesus kan også være å komme til han gjennom en samtalepartner eller sjelesørger, en medvandrer. Der kan man få sette ord på det som tynger, lette byrdene, komme videre i det livet som nå er.
Ellers kan en bli sittende fast i sorgen, bli innestengt i sorgens rom, og livet kan bli for tungt, man klarer ikke å gå inn i livet som nå er, og blir hengende fast i tapet. Jeg vil heller klamre meg til sorgen som en form for trygghet.
Det kan også være mye annet vi ikke klarer å bære på: Sykdom, lidelser, undertrykkelse og nedvurdering fra andre mennesker, urettferdig behandling, misbruk av tillit, krenkelser og flere andre ting som gjør livet til en uoverkommelig byrde.
Og tenk på alle bekymringene som så lett tynger vårt hjerte. «Du får koma til Jesus med… di sut…» – med alle dine bekymringer!
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet og for kroppen. Matt 6:25ff
Du er for Jesu skyld barn av en omsorgsfull Far som ser og vet og vil sørge for deg..Han har deg så inderlig kjær, også når du ikke ser det og lurer på om han ser deg og virkelig bryr seg om deg. Et evangelium som letter byrdene av!
Guds omsorg for sitt barn er like stor enten vi bekymrer oss eller ikke, så for den del kan vi legge bekymringene til side, i alle fall et øyeblikk, uten at vi har forsømt oss noe av den grunn. For med all vår bekymring kan vi ikke kontrollere livet, hverken i lengde eller kvalitet..
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner (det dere har på hjertet) komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Fil 4:4-6
Jesus ber deg som noe av dette passer på, om å komme til ham! Og igjen møter han oss med løftet- og jeg vil gi dere hvile!
Den som bærer
Med rette er Jesus blitt karakterisert som den som kan bære. Han har båret våre synder på sitt legeme opp på korsets tre og sonet for dem – da ligger de ikke lenger på oss!
Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Kol 2:14
Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Jes 53:6
Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Jes 53:5
Han bar våre lidelser og skrøpeligheter, sier Guds Ord.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Jes 53:3-4
Og Jesus har båret alt det som ellers er uoverkommelig for oss – alt det som kan tynge oss og gjør at livet er tungt å leve. Derfor letter han oss fra byrdene, tar de bort fra oss og gir oss i stedet hvile fra alt sammen hos seg til den som kommer til ham ved å ta sin tilflukt og sette sin lit til hans ord og løfter.
Har du gjort deg bruk av denne innbydelsen?
Vil du fortsette eller eventuelt begynne å gjøre deg bruk av den? «Ja, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme til ham og få til å legge mine byrder av. Jeg tar de bare med meg videre.»
Det er Jesus som i sin store kjærlighet og omsorg, sin miskunn og nåde kommer til oss, deg og meg gjennom ordet vi nå har hørt. Han kommer ikke med en ny byrde, men med det gode og glade budskapet som letter byrdene våre av så vi kan få hvile fra alt sammen.
Vi avlegger alt som tynger og synden som henger så fast ved oss når Gud i sin kjærlige omsorg gjennom sitt eget ord og løfte ved sin Ånd får ta vårt blikk og rette det på Jesus. Det han er og har gjort for oss.
Hva ser vi da? Jo, at Gud allerede har lagt alle våre synder og våre mange andre byrder på ham. Da er det ikke mer for oss å bære av dette, da skal vi i stedet få hvile i ham fra alle byrdene. Hvile i hans nåde og omsorg, han som er troens opphavsmann og fullender.
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Hebr 12:1-2a
Vi legger av alt som tynger i og med at vårt blikk er festet på ham så vi ser hva Gud allerede har gjort med byrdene våre. Dette gjelder under alle forhold, Nettopp under de livsvilkår vi lever med synden som henger så fast ved oss og så lett gjør seg gjeldende i våre liv. Med Satans anklager i samvittigheten som vil få oss til å gi opp ved å se på oss selv og regne med oss selv og ikke se på og regne med nåden i Kristus Jesus under livets mange påkjenninger og byrder.
Nettopp da lyder invitasjonen fra Jesus: Kom til meg. Han ser oss, han forstår oss, han gjelder for oss, han bærer oss ved å gi oss miskunn og nåde til hjelp i rette tid. For han elsker oss så inderlig med Guds egen kjærlighet, vi ligger han på hjertet og er dyrebare og umistelige i hans øyne.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid. Hebr. 4:15-16
Miskunn er Guds kjærlighet som tar seg av den som er i nød, slik den barmhjertige samaritan gjorde (Luk 10:25-37).
Jeg får leve i Jesu lydighet og lovoppfyllelse, i hans soning for alle mine synder og under hans daglige omsorg.
Nåde er at jeg får leve under Hans velbehag, under Guds nådige blikk for Jesu skyld! Han gir meg for intet det jeg trenger når jeg trenger det for å leve som Guds barn og et sant menneske.
Det største er hele tiden nettopp slik å få være barn, hvile i barnekåret!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Matt 11:29
En invitasjon til å leve livet videre i hans hvile!
Åk, et jordbruksredskap, brukes når det er tunge byrder som skal bæres. Enten av mennesker eller okser som skulle pløye. Åket fordeler vekten fra en tung byrde på hver av skuldrene eller på begge oksene som trekker plogen. Åkets funksjon er derfor å lette byrden ved å fordele den.
Samtidig har åket en overstyrende funksjon, det styrer, leder og tvinger den som bærer det. De to oksene må følge hverandre hele tiden, de kan ikke gå hver sin vei, for de går i tospann, åket binder dem sammen.
Jesus inviterer oss som finner hvile hos han, som han får gi hvile fra alt som er tungt å bære, til å gå inn under hans åk og nettopp slik vandrer vi i Guds omsorg. Vi får leve i det han er og har gjort. Da kommer han selv til å leve gjennom oss med sin omsorg, mens vi samtidig finner hvile for vår sjel og vårt liv i ham.
Da lærer vi i praksis å være saktmodig, sette vår lit til Herren og ikke stole på oss selv overfor Gud og ikke ta oss selv til rette overfor andre eller på andres bekostning. Det fører til mildhet og tydelighet på samme tid i møte med våre medmennesker.
Og vi blir ydmyke av hjertet. At vi ser sant på oss selv.
Da kan vi være sannheten tro i kjærlighet både i møte med oss selv og hverandre. Ef 4:15
De som venter på Herren (setter sin lit til Herren) får ny kraft (ikke: de som venter på Herrens kraft..) Jes 40:31
Ny kraft, ikke med utgangspunkt i meg og mine forutsetninger, men ovenfra. Fra Gud. Nådens kraft! Det er kraften av hans oppstandelse som gjør seg gjeldene i våre liv, redskap for evangeliet, til misjon.
For Kristi kjærlighet tvinger oss. 2. Kor 5:14-15
Ikke vår kjærlighet til Kristus, men hans kjærlighet til oss og alle mennesker.
Vi går videre med evangeliet i ord og gjerning fordi Han elsker hvert menneske og ikke ut fra hva vi selv er, føler eller har av kjærlighet. Denne Jesu kjærlighet blir i praksis vår kjærlighet når den får styre våre valg, våre liv og vårt møte med andre, for vi er lemmer på hans kropp. Det er våre øyne, munn og hender han bruker og utfolder sin kjærlighet gjennom til omsorgsgjerninger og misjon.
Da blir det Guds nåde og kjærlighet i evangeliet som jeg får leve i og som samtidig blir styrende for mitt liv – midt i all min svakhet, syndige natur, forgjengelighet og begrensninger.
I dette ligger det samtidig en hvile fra å se på oss selv!
“Så skal dere finne hvile for deres sjeler”
For av nåde er dere frelst. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef 2:8-10
Nådens liv er å vandre i det oppfylte liv. Guds bud og formaninger blir i praksis det nye livet, de ligger der ferdig i Guds Ord og viser veien for hvordan det nye livet skal leves både i møte med oss selv og andre.
Begrunnelsen
Hvorfor vi skal ta hans åk på oss og lære av han:
For mitt åk er gagnlig (godt (2011 overs)) og min byrde er lett. Matt 11:30
Vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil. 2. Kor 3:18
Løftet er at vi blir alle forvandlet til det samme bildet, det som er gagnlig og godt både for oss selv og for de som møter oss. Guds kjærlighet, nåde og omsorg kan da sees og oppleves gjennom meg. Det jeg er, gjør og sier i møte med mine medmennesker uten at jeg helt kan forstå det, «som av Herrens Ånd». Det hele er Åndens gjerning og Åndens frukt.
Men vi har denne skatt i leirkar for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv. 2. Kor 4:6-7
«Min byrde er lett.»
For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 1. Joh 5:3
Holde betyr her ta vare på, i praksis som det mest verdifulle av alt slik at det styrer og preger våre liv og våre relasjoner. Guds gode bud og formaninger er ingen himmelstige for oss, men de passer nå som hånd i hanske til det livet som oppstår i den hvilen Jesus gir de som kommer til han.
Friheten for det nye livet ved troen på Jesus, utfolder seg nettopp gjennom Guds bud og formaninger etter Jesu gode forbilde i en sann livsutfoldelse til beste både for min neste, skaperverket og meg selv.
Jesu løfte i Joh 15:5:
Bli i meg, så blir jeg i dere! Slik kan Guds kjærlighet i Jesus Kristus – evangeliet- bære frukter i våre liv!
For nettopp slik kan Guds omsorg bli omsatt gjennom våre liv til kjærlighet og omsorg, anerkjennelse og respekt, varhet og tydelighet, forbønnstjeneste og givertjeneste – som et gjenskinn av lyset fra Guds ansikt og hans nådige blikk! Evangeliet kan nemlig ta i bruk både våre ord og gjerninger, penger, gaver, ja alt det vi er og har så Guds store frelse i Jesus Kristus og hvilen i hans nåde kan nå fram til enda flere – både de vi møter og de som våre utsendinger, våre misjonærer møter..
Til sist
Så en dag skal vi virkelig få hvile ut fra syndens makt og plage, fra sykdom, forgjengelighet, sorg, lidelser og nød, fra alle egne gjerninger og alle bekymringer. Den dagen kommer vi inn til hans hvile, den fullkomne frelse med utfrielse og overveldende liv i den legemlige oppstandelse.
Da skal vi sammen med den talløse skare av alle folkeslag, nasjoner og stammer fra øst og vest, nord og sør sitte til bord i Guds rike, sammen med Abraham, Isak og Jakob (Matt 8:11; Luk 13:28) – og bli vartet opp av Herren Jesus!
«Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk», minner Hebreerbrevet 4 oss om, og fortsetter:
Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. Så la oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen! Hebr. 4:9-11
Derfor lyder fortatt innbydelsen og løftet til oss i dag fra Jesus:
«Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
Amen!
