Vår Bibel forteller oss hva som skal kalles for stort og lite i Guds rike.
Jesus sa i Matt 5:
Den som da bryter et eneste av disse minste budene, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. Matt 5:19
Storhet i Guds rike har altså med vår trofasthet mot Guds Ord å gjøre. Både i det vi selv etterlever, men også det vi lærer andre. Her er profetinnen Hulda et stort og godt forbilde.
Hun både levde og virket som profet samtidig og i samme by som profeten Jeremia: i Jerusalem under kongene Manasse, Amon og Josjia. De var også i slekt; de stammet begge fra Rahab. De må ha kjent hverandre og vært nære kolleger, men der Jeremia har to bøker i det gamle testamentet har Hulda til sammen 9 vers fordelt på 2 Kong 22 og 2 Krøn 34.
Men hun var ikke mindre betydningsfull og mindre viktig enn Jeremia. Viktighet i Guds rike måles ikke i hvor kjent man er i ettertiden. Den måles i trofasthet mot Guds Ord.
Hulda ble spurt til råds av – og talte Guds Ord til – både konge og øversteprest, slik Jeremia gjorde. Og de lyttet. Det sier noe om den autoritet og tillit hun hadde som profet. Men ellers vet vi ikke mye om henne. Vi vet ikke hvor gammel hun ble, men vi har i dag to mulige gravsteder. Det er en port i Jerusalems mur som bærer hennes navn. Bibelen forteller at hun var gift med garderobesjefen på slottet og at de bodde i den nye bydelen. Andre tradisjoner nevner at hun også har vært lærer i skolen.
Den situasjonen Bibelen nevner Hulda, var da den unge Josjia ble konge i Jerusalem. De to forrige kongene hadde vært svært ugudelige, og Hulda og de andre gudfryktige må ha hatt vanskelige tider.
Men da Josjia ble konge endret dette seg. Han ble den mest gudfryktige kongen Israel har hatt. Han får sagt om seg at det hverken før eller etter har vært noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever (2 Kong 23:25).
Han utryddet alle avgudsbilder, han fornyet gudstjenesten, han holdt en påskehøytid som aldri tidligere var blitt holdt, han fikk folket til å vende om til Gud, han var uendelig gavmild og folket elsket han. Da han døde komponerte Jeremia og mange andre klagesanger, som siden ble tradisjon å synge. Det var denne kongen som søkte til Hulda for å søke råd og svar hos Gud.
Da han var ny som konge og fornyet gudstjenesten, fant de i tempelet en kopi av Lovboken som Moses hadde skrevet. Den hadde vært borte i mange år, kanskje i generasjoner. Han gråt over folkets frafall da han leste den, og søkte Guds åsyn via profetinnen Hulda. Og Gud gav sitt Ord til Hulda, og Hulda var lydig og formidlet det videre.
Men det kan ikke ha vært lett. Det vet enhver som formidler Guds Ord. Det er en stor fristelse i å mildne det man selv syns er for hardt, å forsterke det man syns er for mildt eller å vektlegge annerledes alt etter egne hjertesaker. Men det gjorde ikke Hulda. Hun var lydig, og lærte Guds Ord videre.
Budskapet fra Gud var todelt. Hulda formidlet at dommen over Judas frafall skulle komme og ikke skulle endres. Den kom ikke lenge etter da kong Nebukadnesar okkuperte landet og bortførte alle innbyggerne til Babel. Selv om Josjia ikke var konge da, så skjedde det i Jeremias levetid. Kanskje også mens Hulda ennå levde. Kanskje ble også hun bortført til Babel?
Det kan uansett ikke vært lett å formidle et slikt budskap til en konge som slik elsket Gud, og til et folk som var i ferd med å vende om til Gud. Og vite at hun selv og hennes familie også ville bli rammet av dette.
Det andre budskapet gjaldt kongen selv. Fordi han hadde omvendt seg til Gud så helhjertet, så ville Gud holde dommen tilbake under hele Josjias levetid. Det er et godt budskap, men samtidig bare en utsettelse.
Dette forteller oss to ting:
- Guds dom over synden, frafall og ugudelighet kommer. Den er ikke tatt bort selv om Jesus sonte hele verdens synd. Det vil si; den er tatt bort for dem som vender om og søker sin frelse i Jesu død for oss. Men Guds vrede ligger fremdeles over dem som ikke tror (Joh 3:36), og over all ugudelighet i verden. Vi er kalt til å både forkynne Guds Ord om Guds dom slik det står skrevet, og hverken mildne eller forandre den. Vi er kalt til å forkynne om evangeliet, omvendelsen og frelsen i Jesu soningsverk, uten å gjøre den vanskeligere. Må Gud fri oss fra å endre på budskapet fra Gud, uansett hvem som spør oss eller hvilken situasjon det er.
- Når mennesker vender om, da holder Gud sin dom tilbake. Tenk på det Gud sa til Abraham om dommen som ville blitt holdt tilbake over Sodomma og Gomorra hvis det bare hadde vært noen få gudfryktige der (1 Mos 18:32). Tenk på dommen over Ninive som ble holdt tilbake da Jona kom og forkynte den, fordi menneskene vendte om (Jona 3:10). Tenk på hva Jesus sa om at saligprisningens gudfryktige mennesker er jorden salt. Salt bevarer. Tenk hva du kan redde ditt nærmiljø fra ved at du vender om! Omvendelse skjuler en mengde synder (Jak 5:20). Gudsfrykt redder deg selv og mange rundt deg fra lidelse. For Gud ønsker ikke den ugudeliges død, men at han vender om og lever (Esek 18:23).
Hulda fikk virke til at mange mennesker ble frelst, og Juda fikk sin største vekkelsestid. Hun holdt Guds Ord og lærte andre dem. Hun er av de største i Guds rike!
