Vi mennesker liker å få lønn for strevet. Det er en tilfredsstillelse ved det. Gleden av å endelig kunne få nyte øyeblikket etter lang tids strev. Etter slitet kommer en flyktig smak av det gode livet. Det er noe med oss mennesker som gjør at vi har en dragning mot belønning. Aller tydeligst merker vi dette når det vi mener vi har krav på faktisk uteblir. Da kan vi ganske raskt bli furtne og oppleve oss urettferdig behandlet! I hverdagslivet fungerer veldig mange av våre hverdagslige relasjoner ut fra «belønningsloven»: Hvis jeg gjør A, så forventer jeg B. Hvis jeg arbeider, forventer jeg lønn. Men hvordan forholder vi oss til denne belønningsloven ut fra en kristen virkelighetsforståelse?
I denne artikkelen skal vi undersøke sammenhengen mellom lydighet mot Gud og det å få oppleve materiell velstand under livet på jorden. For i hvilken grad er det for oss i dag en korrelasjon mellom det å leve et liv i trofasthet mot Gud og det å oppleve materielle velsignelser fra Herren? Leser vi Bibelen fra start til slutt så er det jo helt tydelig en del tekster som knytter dennesidige materielle velsignelser til det å leve i lydighet mot Herren. Og samtidig lever vi i dag i en verden der det sekulariserte Vesten vasser i penger, mens hungersnød og fattigdom preger livene til mange kristne i det globale sør det kristendommen vokser. Det kan derfor, ved første øyekast, virke som om kart og terreng ikke helt passer overens. Men er kanskje problemet at vi ved dette første øyekastet holder kartet opp ned?
Vi skal nå prøve å dra opp noen linjer knyttet til forholdet mellom lydighet og velsignelse i Det gamle testamente, før vi deretter ser hvordan Det nye testamente med den nye pakt forstår dette forholdet.
Den gamle pakts rammevilkår: lydighet = velsignelse
Ved en paktsinngåelse er det også vanlig å stipulere hvilke konsekvenser en overholdelse eller et eventuelt brudd av pakten vil få for en eller begge parter. Slik er det også når Gud inngår Sinai-pakten med Israelsfolket i Det gamle testamente. Han har av sin nåde frelst sitt folk ut fra det håpløse slaveriet i Egypt, og etter en krisesituasjon der Israelsfolket vraker Gud for en gullkalv flytter Gud inn med sitt nærvær i sin bolig, tabernaklet, midt iblant det teltboende Israelsfolket. Etter at tabernaklet er bygd blir det gjennom 3.Mosebok gitt nøye beskrivelser av hvordan freden kan råde i forholdet mellom Israelsfolket og Gud, og Gud viser sin vilje for hvordan dette folket skal innrette sitt liv. Når han er ferdig med å utbrodere alt dette kommer han til sin konklusjon i 3.Mosebok kapittel 26. Gud har gitt sine forskrifter og nå viser han at det er to alternativ – å holde Guds bud eller forkaste dem. Hvis de holder Guds bud skal de leve under Guds velsignelse. Om de derimot forkaster Guds bud skal de måtte erfare Guds forbannelse. Førti år senere, når Moses sine dager nærmer seg slutten, gjentar han store deler av disse lovene for Israelsfolket. Igjen avslutter han denne lovgjennomgangen med å tegne opp velsignelsens og forbannelsens vei. La oss ta en liten kikk på hva Moses sier om hvordan Gud skal velsigne Israelsfolket:
5.Mos 28:9-13 – Dersom du holder budene fra Herren din Gud og går på hans veier, vil Herren gjøre deg til sitt hellige folk, slik han med ed har lovet deg. Da skal alle folk på jorden få se at Herrens navn er ropt ut over deg, og de skal frykte deg. Herren skal gi deg rikelig av det som godt er, både frukt av ditt morsliv og frukt av din buskap og frukt av din åkerjord, på den jorden Herren med ed lovet dine fedre at han ville gi deg. Herren skal åpne sitt velfylte forrådskammer, himmelen, for deg. Han skal gi landet regn i rett tid og velsigne alt dine hender gjør. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv trenger du ikke å låne. Herren vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid komme høyere, aldri lavere, så sant du lyder budene fra Herren din Gud som jeg gir deg i dag, så du holder dem og gjør etter dem.
For Israelsfolket blir det tydelig: Livsloven som skal prege deres fremtid er at om de går på Guds veier så skal de ha overflod av alt de trenger. De skal ikke være gjeldsslaver. Tvert imot skal de selv oppleve at Herren åpner himmelens forrådskammer for sitt folk. Om folket derimot ikke vil lyde Herren og i stedet for går sine egne veier skal resultatet bli det motsatte:
5.Mos 28:38-43 – Mye korn skal du så i åkeren, men lite får du høste inn, for gresshoppene eter det opp. Vinmarker skal du plante og dyrke, men du får verken drikke eller lagre vin, for marken eter dem opp. Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men du får ikke salve deg med olje, for olivenfrukten faller ned. Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke tilhøre deg, for de må gå i fangenskap. Alle trærne dine og grøden på jorden din skal gresshoppene ta. Innflytteren som bor hos deg, skal komme høyere og høyere over deg, men du skal komme lavere og lavere. Han skal låne ut til deg, men du kan ikke låne ham noe. Han skal bli hode, og du skal bli hale.
Ulydighet skulle føre til at avlingene slo feil og at de generelle levevilkårene for Israelsfolket skulle komme til å bli svært krevende. Det ser dermed ut til at forholdet til Herren skulle ha enorme ringvirkninger for hvordan enkeltmenneskenes hverdagsliv i det gamle Israel skulle bli.
Brillene for å forstå Det gamle testamente
Disse to livsveiene er svært viktig for å kunne fortolke og forstå hva som skjer i Israelsfolket videre gjennom historien. Slik som Det gamle testamente er bygd opp er Moseloven fundamentet som resten av bøkene i den hebraiske bibel bygger videre på. Og vi ser at dette blir resultatet: Når folket forlater Herren opplever de konsekvensene av det på kroppen. Dette går som en rød tråd gjennom GTs historie. Det er bare å ta en kikk på for eksempel Dommerboken for å forstå dette. Men Moselovens avgjørende rolle er også veldig tydelig om vi går til skriftprofetene. I stor grad er deres veiledning og forkynnelse forankret i Moseloven. For vår del er profeten Malaki spesielt interessant. I Malaki 3 ser det ut til at Israelsfolket opplever matmangel og vanskelige tider. Inn i denne situasjonen forkynner Malaki:
Mal 3:10 – Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.
Hungersnøden Israelsfolket opplevde ser ut til å være et resultat av deres opprør mot Gud. Hvordan kunne de da igjen få mat? Jo, ved å igjen begynne å praktisere tiende, en skikk som skulle synliggjøre deres overbevisning om at det de hadde å forvalte var gitt dem av Herren.
Koronabeskyttelse?
Innenfor rammene av forholdet mellom Gud og hans folk i Det gamle testamente ser det dermed ut til at det kan forventes en nær sammenheng mellom livsvilkårene og livet med Gud. Og det er denne sammenhengen som også noen retninger innen kristenheten i dag ser ut til å overføre direkte til vår tid. Våren 2020 ble «loven om å så og høste» heftig debattert i den kristne dagspressen. Dette skjedde i etterkant av at herlighetspredikanten Danny Baez gikk langt i å love beskyttelse fra koronaviruset om seerne på det gitte TV-programmet donerte 2020 kroner. Flere av Baez sine støttespillere henviste i diskusjonen som fulgte til «loven om å å så og høste» for å forsvare predikanten. I denne sammenhengen var den ovenfor nevnte teksten i Malakis en av de tekstene som det ble henvist til. Tanken ser ut til å vøre at gjennom i lydighet å så inn en hengivenhetsgave til Gud kunne helbredelse eller beskyttelse fra sykdom høstes.
Selv om det kan være ulik innpakning på denne loven ser den grunnleggende sammenhengen ut til å være den samme. Gjennom vår lydighet kan vi styre Guds dennesidige velsignelse. Hadde tekstene fra 5.Mosebok og Malaki som er henvist til overfor vært de eneste aktuelle bibeltekstene om tematikken måtte vi jo langt på vei ha gitt de som har denne forståelsen av «loven om å så og høste» rett. Men i det følgende skal vi se at bildet allerede i Det gamle testamente begynner å slå sprekker, før vi ser hvordan bildet blir knust i Det nye testamente.
Bildet slår sprekker – hvordan erfarte mennesker det i Det gamle testamente?
En av Bibelens vidunderlige egenskaper er at den er satt sammen av ulike bøker som representerer ulike litterære sjangre og perspektiv. Dette er en stor rikdom! Tenk at vi både har lovtekster, poesi, historefortellinger og brev! Ulike tekster som gir oss et rikt og sannferdig bilde av Gud og livet med han. For denne artikkelens del kan det være spesielt interessant å merke seg en del av de poetiske tekstene og visdomslitteraturen i Bibelen. For når vi leser disse tekstene forstår vi at selv om rammeverket for livet som Guds paktsfolk var tydelig utmeislet i Moseloven, så kunne opplevelsen av dissonans mellom dette rammeverket og den personlige erfaringen være gnagende. Ja, den kunne være rett og slett eksistensielt utmattende. Det er lett å tenke på Jobs bok i denne sammenhengen. Selv om Jobs venner prøvde seg på ulike forklaringer på hvorfor Job opplevde livets totale mørke, er selve beretningen tydelig på at hans tap ikke var et resultat av hans ulydighet mot Herren. Tvert imot var han en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og holdt seg borte fra alt vondt (Job 1:1). Men like fullt mistet Job alt han hadde her på jord. Han var lydig, men mistet alle sine materielle velsignelser.
Går vi til Salmenes bok kan vi i Salme 73 lese om Asafs kamp. Han holdt på å knekke sammen fordi det så ut som at mennesker ikke fikk som fortjent. Urettferdige mennesker hadde fine liv, mens de som var rettferdige kunne oppleve mange slags plager. I Asafs øyeblikksbilde så det ikke uten videre ut som at lydighet førte til velsignelse. Tvert imot, de som hadde det best var ofte de som oppførte seg verst! For Asaf ble det avgjørende at han fikk øynene opp for et lenger perspektiv. Da han skjønte hvilken fremtid de ugudelige ville få, og hvilken fremtid Guds folk kunne se frem mot, så var det dette som ble hans holdepunkt i en verden som opplevdes urettferdig.
Gjennom disse glimtene ser vi at bildet om en forenklet og umiddelbar sammenheng mellom lydighet og velsignelse slår sprekker. I de lange linjene i den gamle pakt medførte folkets lydighet og ulydighet enorme ringvirkninger for folket. Men dette var ikke uten videre slik det umiddelbart opplevdes for den enkelte i ens personlige liv. Tvert i mot kunne både fattigdom, urettferdighet, hungersnød og sykdom ramme rettferdige mennesker.
Bildet blir knust – den nye pakts velsignelser
Det nye testamentes hendelser er Bibelens høydepunkt, da alle Guds løfter som hadde blitt gitt gjennom tusenvis av år nå får sin oppfyllelse i og med Jesus (2.Kor 1:20). Jesus er Messias som det hadde blitt gitt utallige løfter om. Han er kvinnens ætt som knuser slangens hode. Han er den nye David. Han er den nye Moses. Han er Abrahams slekt som alle jordens slekter skal velsignes gjennom (1.Mos 12:3). Vi kunne fortsatt lenge med å understreke hvordan de ulike løftesstrømmene som hadde gått gjennom Det gamle testamente nå blir samlet i en bred elv ved Jesu komme, liv, død og oppstandelse. Men i og med Jesu komme skjer det også noe grunnleggende knyttet til Guds folk. Guds folk blir utvidet, ved at også vi som ikke er hans biologiske landsmenn nå blir innpodet i Guds folk ved troen på Jesus Kristus. Det er en ny pakt med et utvidet paktsfolk. Hva er så livsvilkåret for gudsfolket i den nye pakts tid? Hva kan forventes av et liv med Herren?
Velsignelsen i Kristus
Det første vi kan merke oss er at språkbruken fra den gamle pakts tid om velsignelse og forbannelse i den nye pakt blir sterkt knyttet til Jesus Kristus. Ved å bli født inn som en del av Guds folk ble Jesus født inn under loven i tidens fylde (Gal 4:4-5). Og ved sin død kjøper Jesus sitt folk fri fra forbannelsen under loven (Gal 3:13). Ulydighetens straff, Guds forbannelse, rammet Jesus slik at vi som nå lever i tro på Jesus skal få leve under Guds velsignelse (Gal 3:14). Dette er livsvilkårene i den nye pakts tid. Den som tror på Jesus Kristus lever under Guds velsignelse. Det er dette som Paulus utbroderer i Efeserbrevet kapittel 1. Etter en kort innledninghilsen bryter brevet ut i en lang lovprising av Gud for all Åndens velsignelse som vi blir velsignet med i Jesus Kristus. Hva er innholdet i denne velsignelsen fra Gud?
Guds velsignelse i Jesus innebærer blant annet:
At Guds folk er valgt ut til å stå for Guds ansikt hellige og uten feil (Ef 1:4)
Rett til å være Guds barn (1:5)
Frihet ved at våre synder blir tilgitt (1:7)
Arverett (1:11)
Tro ved Den Hellige Ånd (1:13)
I sum understreker disse velsignelsene ulike sider ved frelsens velsignelse. Dette er de virkelig store nyhetene som Paulus lovpriser Gud for. Paulus sitt liv var fylt av svært skiftende livsvilkår, men midt i en tjeneste der han kunne oppleve å ha ingenting, kunne han likevel utbryte at han eier alt (2.Kor 6:10). Velsignelsens regnestykke blir veldig annerledes når frelsesfaktoren blir tatt med.
Velsignelsens regnestykke
Hvordan ser et velsignet liv ut? Hvordan erfares det å være velsignet av Herren? I vår umiddelbare tankegang kan det være utrolig lett for at vi lar vår nåværende opplevelse av Guds godhet være det som blir den eneste bestemmende faktoren. Vi kan kalle dette for «øyeblikksfaktoren» fordi den baserer seg på hva vi erfarer her og nå, og oppleves ofte veldig synlig og umiddelbar. Et liv som navigerer etter «øyeblikksfaktoren» kan være svært omskiftende. Om vi opplever mange av Guds gaver, da er vi rikt velsignet! Men om vi kjenner på mangler, smerte, uoppfylte lengsler og frustrasjon, ja, da kommer raskt fortvilelsen og spørsmålet om Guds gode blikk virkelig kan være vendt mot oss. Det vårt blikk fester seg ved, om det er det gode eller mangelen på det gode, blir temperaturmåleren. Denne tankegangen er fullstendig feilslått. For det er en avgjørende faktor til i velsignelsens regnestykke. Det er «evighetsfaktoren». Det er denne faktoren som er den altoverskyggende. Den som har fått del i troen på Jesus Kristus har del i all Åndens velsignelse i Jesus. Den som ikke har troen på Jesus mangler alt. Det blir som om et regnestykke multipliserer øyeblikksfaktoren med 0. Du kan ha det beste livet her og nå, fylt av all tenkelig jordisk glede. Men der Åndens velsignelse i Jesus mangler, der mangler alt. Velsignelsens fremste kjennetegn er ikke hvor mye penger du har. Dine materielle eiendeler skal du absolutt få anerkjenne som Guds gave som er gitt deg til å forvalte til ære for Gud og til det beste for dine medmennesker. Men velsignelsens fremste kjennetegn er å finne i evangeliets budskap. De salige er ikke de rike. Nei, de salige er ifølge Jesus hans disipler som midt i all menneskelig motgang og smerte, inkludert fattigdom (Luk 6:20), like fullt ved å følge Jesus får eie Guds rike.
Givertjeneste og velsignelse
I de foregående avsnittene har det blitt understreket at hovedstrømmen i Det nye testamente er at velsignelsen i Det nye testamente fremfor alt er knyttet til frelsens velsignelse i Jesus Kristus. Men det er også et annet perspektiv som apostelen Paulus løfter frem om sammenhengen mellom givertjeneste og velsignelse. I 2.Kor 8-9 står en av de aller viktigste og mest perspektivrike tekstene i Det nye testamente om kristen givertjeneste. Hovedsaken ser ut til å være at Paulus formaner korintermenigheten til å delta i en innsamlingsaksjon til menigheten i Jerusalem. Mot avslutningen av denne kollekttalen skriver Paulus følgende:
2.Kor 9:6-12 – Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. For det står skrevet: Han strødde ut og ga til de fattige, hans rettferd skal alltid vare. Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt. Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven. For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud.
For vårt tema er denne teksten svært interessant. For samtidig som hovedstrømmen i Det nye testamente fokuserer velsignelsen i Jesus Kristus er denne teksten en tekst som viser at givertjenestens velsignelse også er en del av bildet for Guds paktsfolk i den nye pakts tid. Det har ringvirkninger å lytte på Guds formaning ved apostelen Paulus om å dele raust og med glede av sin overflod. Ut fra denne teksten ser det ut som at den kristne givertjenesten er et gode på tre ulike plan. Vi kan kanskje si at det fører til en trefoldig velsignelse? For det første er den til hjelp til de hellige som er i nød. For det andre fører den til takkebønner til Gud, han som er verdt all lov, ære, pris og takk for sin usigelige gave! Og for det tredje skal det også føre til velsignelse for giveren selv.
Hvilke type velsignelse er det snakk om for den som er en glad giver? Vel, det er egentlig denne teksten veldig lite spesifikk om. Og det er i seg selv en viktig observasjon. Det nye testamente forutsetter ikke at vi kan vite hvordan Gud velsigner sitt folk her under jordelivet. Vi kan ikke bestemme at hvis vi gjør slik så kan vi forvente at Gud velsigner oss på en bestemt måte. Jeg styrer ikke retningen på Guds velsignelse og kan derfor på ingen som helst måte gi garantier om at et menneske kan få det de ønsker, lengter og ber om bare de gir en kollektgave. Gud er ingen automat der jeg putter på mine penger og kan trykke ut de velsignelsene jeg ønsker.
Teksten er ikke spesifikk og derfor kan heller ikke vi være spesifikke. Men det vi med frimodighet kan si er at det er en generell sammenheng som vi kan regne med. Vi kan regne med at Gud velsigner giveren, uten at vi alltid helt ser hvordan denne velsignelsen ser ut eller når den kommer. Men vi kan vite at Gud ser til, forsørger og velsigner sitt folk, også her under jordelivet. Det gjelder også den som gir penger som en kanskje i utgangspunktet hadde tenkt at det kunne være et fint sikkerhetsnett å ha i livet. Men det er jo ikke pengene som er vår redning, vår trygghet, vårt fundament eller vårt tilfluktssted. Det er Jesus Kristus. Med frimodighet skal vi kunne si at vi som var fattige, men har fått alt i Jesus Kristus, vi skal få dele raust og med glede av det som er tiltrodd oss. Og vi skal få glede oss over at disse gavene blir til velsignelse, for mottakeren, for Gud og for oss selv.
Bibelen gir deg ingen penicillin-kur mot livets smerte, uansett hvor overgitt og givervillig du er. Men Bibelen gir deg garantien om at den som tror på Jesus og lever med han får leve i Herrens velsignelse gjennom gleder og sorger, helt til den dagen all sorg og lengsel er forbi.
