Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
1. Kor 7:36-38
I 1. Kor 7 gir apostelen Paulus en rekke råd om samliv og ekteskap. I et avsnitt her finner vi noen formuleringer som forstås svært forskjellig:
NO11 har forstått det slik at det er den mannlige parten i en ekteskapsavtale det handler om i denne teksten:
36 Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det. 37 Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det. 38 Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre. 1. Kor 7:36-38 – NO11
I en fotnote har NO11 riktignok lagt til at teksten her er vanskelig å forstå og at det også kan være snakk om at det er faren til bruden, noe som kommer tydelig fram i NB88s oversettelse av de samme versene:
36 Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen – og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! 37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. 38 Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort. 1. Kor 7:36-38 – NB88
Forklaring
Usikkerheten kommer til uttrykk på flere plan i denne teksten, men det holder å se på vers 36 for å forstå hvor tolkningene skiller lag.
Vi kan begynne med uttrykkene «usømmelig forhold» og «handler uriktig». Her brukes et gresk uttrykk som kan være litt morsomt for oss. For ordet som ligger til grunn er det greske schēma. Dette er bakgrunnen for vårt «skjema» og ordet har i seg denne betydningen – å være i samsvar med en ytre standard.
I vårt vers brukes en variant av ordet som vi kanskje kan gjengi med «uskjematisere». Det handler altså om en tilstand som ikke er i samsvar med det som er forventet oppførsel. I våre to tolkninger handler det enten om en mann som strever med å tøyle sin seksuelle appetitt, eller en far som ikke vil gjøre som fedre skulle, nemlig å gifte bort datteren sin.
Det andre vi skal merke oss er uttrykket «kjæresten sin» eller «sin ugifte datter». På gresk brukes bare «jomfruen» i alle tre versene. Dette ordet betegner en kvinne som ikke har hatt seksuell omgang med noen.
På gresk kan dette uttrykket brukes både om en jomfruelig datter som en far kan gifte bort eller om en kjæreste. Vi får altså ikke noe særlig hjelp av hverken grammatikk eller ordboka, annet enn at en ordtelling blant kjente tekster vil avsløre at det oftere er brukt om en datter enn en kjæreste.
Uttrykket som er oversatt med «sin fulle kraft» eller «over ungdomsalderen» har i seg den samme muligheten for en dobbel betydning. Det greske ordet som ligger til grunn er hyperakmos. Det er satt sammen av hyper og akmos. Det siste uttrykker toppunktet i en persons utvikling, altså når man fysisk og fysiologisk er på toppen. Forstavelsen hyper tolkes enten som at man har passert dette toppunktet, eller at man på en særlig sterk måte befinner seg der.
I sin form kan dette ordet brukes både om en kvinne (datteren i NB88) eller om en mann (den forelskede unge mannen i NO11).
Det siste uttrykket som skaper problemer er uttrykket «la dem gifte seg» (gameitōsan), og her ligger også selve nøkkelen. Dette uttrykket blir tolket både som «ta til ekte» og «gi til ekte». Det finnes et gammelt utsagn fra Apollonius som sier at gameō (aktiv form) brukes om å ta til ekte, mens gamizō (passiv form) brukes om å gi til ekte.
I dette avsnittet brukes begge former, gameō brukes i vers 36 og gamizō i vers 38. I og med at tankerekken henger sammen over de tre versene, har man vanligvis pleid å gjøre et valg her og overse den mulige nyansen mellom de to verbformene. Dette gjøres på bakgrunn av at forekomstene av verbet gamizō er så få at det er vanskelig å si med sikkerhet at denne nyansen i det hele tatt er reell.
Vurdering
Konklusjonen må nesten bli at det finnes grunner til begge valgene. Både NB88 og NO11 har begge valgt å se bort fra den mulige nyansen mellom gameō og gamizō. Ut fra den kunnskapen vi har om disse to verbene, er det i mine øyne mindre radikalt å la gamizō få betydningen «ta til ekte» enn det er å la gameō få betydningen «gi til ekte». I så måte kommer NO11 best ut her.
Samtidig har oversettelsen til NB88 lange røtter i dansk-norsk bibeltradisjon. Men en rask undersøkelse i eldre bibelutgaver viser at det fram til 1904 stod «sin jomfru» og at oversettelsen dermed var atskillige åpnere enn NB88s. I Bibelselskapets NT-oversettelse fra 1904 ble «sin jomfru» skrevet om til «sin ugifte datter» og dette lukket tolkningen av dette verset. Dette ble videreført i NO30, noe som trolig er forklaring på at NB88 ikke har valgt det mer konkordante «jomfru».
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
