Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
1 Mosebok 2:8
Fram til NO11 har norske bibellesere forstått det slik at Gud plantet Edens hage i øst. Men fra nå av er det ikke lenger så viktig med sted, nå er det tid som gjelder:
Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 1. Mos 2:8 – NO11
NB88 representerer den tradisjonelle lesemåten:
Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet. 1. Mos 2:8 – NB88
Forklaring
Forskjellen mellom disse to oversettelsene er knyttet til forståelsen av det hebraiske uttrykket «qedem». Den vanlige betydningen av dette uttrykket er «øst». Så når vi kommer til 1. Mos 3:24, så er det øst for Eden at Gud setter kjerubene og det flammende sverdet. Videre flytter menneskene fra øst i 11:2, Lot reiste mot øst i 13:11 og Jakob kommer til landet til folkene i øst i 29:1.
Men dette uttrykket kan også referere til tid og tale om noe som skjer før noe annet, eller for lenge siden. Derfor kan Herren si i Jes 46:10 at han «på forhånd» kunngjør sine gjerninger, og i Mika 5:1 leser vi at kongen fra Betlehem har sitt opphav «fra gammel tid».
Vurdering
Gjennom tolkningshistorien har det vanlige vært å tolke dette uttrykket som «i øst». Det har ført til en hel del diskusjon om hvor «i øst» kan være. Det vanlige er å tenke seg at det er øst for Israel, i og med at Bibelens verdensbilde har Israel i sentrum (for eksempel er det vanlige hebraiske ordet for «vest» bare «havet» – altså Middelhavet). Dermed plasseres Eden og hagen vanligvis et sted i Mesopotamia.
Dette underbygges gjerne av det faktum at det assyriske ordet «edinnu» betyr «slette» og ble knyttet til Eufrat-dalen. I fortsettelsen pleier man også å forsøke å plassere de fire elvene i 2:10-14. To av dem identifiseres som Eufrat og Tigris, mens de to andre er vanskeligere å plassere.
Når alt kommer til alt er hele spørsmålet om geografi svært vanskelig. Leser vi Esek 28:13-14 ligger Eden plutselig på et fjell. Kanskje er dette noe av grunnen til at man i NO11 valgte å fjerne referansen til sted og heller oversatte «qedem» med et tidsuttrykk?
Jeg synes det er vanskelig å konkludere her.
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
