13 Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.
14 Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull viss. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.
16 Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.
Salme 139:13-16
“Du formet meg i mors liv”
I mors liv,- det var starten for oss alle.
Ja, når er egentlig starten på menneskelivet da? Noen bruker betegnelsen "embryo" om fosteret i de første ukene, eller enklere sagt, en "celleklump". De mener da å si at det ikke er et fullverdig menneske.
De som kjempet for fri abort brukte slagordet: "Kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp". Med det mente de at fosteret, eller "celleklumpen", bare var en del av kvinnens kropp.
I dag går debatten på grensene. Når blir celleklumpen et menneske? Norsk lov har gitt kvinnen rett til selv å avgjøre dette frem til 12. uke i svangerskapet. Noen har ønsket å sette fristen til 16 uker, og andre enda lengre enn det. Grensen for å kunne fjerne fosteret utan å måtte si at vi nå tar livet av et menneske.
Bibel og biologi samstemmer
Ingen biolog vil kunne godta at barnet i morslivet bare er en del av kvinnekroppen. At det er på lik linje med nyrer, milt og blindtarm. Den biologiske oppbyggningen av et guttefoster er for eksempel helt ulik moren. Allerede i den befruktede eggcellen er livet lagt, arvematerialet og genkoden for hele deg gitt og programmert.
En "omdefinering" av fosteret er utenkelig i bibelsk lys. Du var et menneske fra det øyeblikk du ble unnfanget, ved befruktningen i mors liv. Da var Gud der med sin skaperkraft og sin skapervilje. Fra det øyeblikk ble du til, -som menneske.
“Da jeg bare var et foster…”
Vi leste i Salme 139; "- Du har skapt mine nyrer...", "- Du formet meg i mors liv..." og "- Jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger..."
Med all sin vitenskap og teknologiske utvikling kommer menneskeslekten likevel helt til kort når det gjelder å skape liv. Forskerene kan kjenne alle ingrediensene, men har likevel ikke oppskriften til livsgnisten og menneskets opphav. Her gir Bibelen oss hjelp og innsikt.
Det er Gud selv som er subjektet, den handlende, når det gjelder begynnelsen på alt menneskeliv. Han gjentar sin skaperakt hver gang en eggcelle og en sædcelle møtes ved livets begynnelse. Vi tenker det er menneskets egen vilje og handling, men bak hvert eneste foster som finnes i mors liv, står Gud.
“… så dine øyne meg”
Gudsordet stopper ikke med dette. Det lille fosteret som er i mors mage, og som mor ennå ikke har fått se eller holde, det er sett av Gud. Lenge før ultralyd kom på banen, har Guds øyne vært festet på det ufødte fosteret som han selv er kilde til.
Det som kan synest som den mest hjelpeløse og ubetydelige skapningen i verden er omsluttet, ikke bare av en livmor, men av Guds egen kjærlighet, omsorg og plan.
Hver dag er allerede "oppskrevet og fastsatt" i Guds eget hjerte og tanke, og dette gjelder absolutt alle, også deg.
Profeten Jeremia fikk høre:
“Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg.” Jer 1:5
Husk – du er et menneske som er skapt og elsket av Gud helt fra unnfangelsen av!
