Det er spenning i tekstene på tredje søndag i advent. Tekstene spenner fra profetien om en strålende frigjøringssdag – og til prekentekstens enkle, gnagende spørsmål, et spørsmål som tapper troen for krefter. Det er gjenkomstens gnistrende lys – og fengselscellens mørke motløshet. Og midt i dette står Jesus. Han er ikke alltid så lett å forstå. Men han er der!
Jesus ropte ut en nådens år i Jødeland, et år med amnesti for fangene – at fanger skulle settes fri. Hvem er så han som sitter i en fengselscelle når det ropes ut et nådeår i Jødeland? Hvem sitter i fengsel når Jesus går rundt og setter mennesker fri? Jo, det er døperen Johannes.
Døperen Johannes var forløper for Jesus. Han var et fritt menneske som talte fritt. Han snakket så direkte som bare et fritt menneske kan gjøre, både når han kalte folkemengden til omvendelse ute i ødemarken, og når han møtte kongen på hans slott. ”Du har ingen rett til å gifte deg med din brors kone,” sa han til kong Herodes. Og kongen satte Johannes i fengsel. Under en løssluppen fest skar de hodet av Johannes og bar det inn på et fat i festsalen. En meningsløs avslutning av livet for Herrens budbærer!
Dermed er vi midt inne i livets realiteter. Enten det er du, med dine spenninger mellom det store og det hverdagslige, eller det er Johannes døperen med sitt mektige kall og sin ynkelige død.
Det gnagende spørsmålet og det gåtefulle svaret
Vi vet ikke helt hva som rørte seg i døperen Johannes, da han sendte disiplene av sted med sitt spørsmål: “Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”. Var den store profeten kommet inn i tvilens mørke der i fengselet? Eller fikk han rett og slett ikke Jesu oppførsel til å stemme med de gammeltestamentlige profetiene om Messias? Eller var det et forsøk på å sende disiplene sine videre til Jesus, så han kunne overta opplæringen når Johannes døde?
Jesus sendte svar tilbake til Johannes. Det var ikke argumenter Jesus kom med, men fakta:
Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg. Matt 11:4-6
Var Jesu svar til hjelp for døperen Johannes? Det står ikke noe om det. Men svaret er i hvert fall ganske håndgripelig. En tviler trenger ikke argumenter, dem har han altfor mange av, både for og imot. En tviler trenger noe å holde fast i.
Jesus siterte profetiene om Messias, og sendte melding til Johannes om at de nå var blitt virkelighet for alles øyne. Men dagens tekst er ikke en rørende historie om hvordan alt løser seg for Johannes. Det ligger nemlig en skjult melding i svaret. Det er noe Jesus hopper over i profetien denne gangen. Da Jesus stod frem i Nasaret, siterte han profetien slik:
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri. Luk 4:18
Men i svaret til Johannes hopper Jesus over profetiene om at fanger skal få frihet og undertrykte settes fri! I stedet sier han: “Salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.” Det må man kalle hardhendt behandling! Det ville ikke være det minste rart om Johannes hadde falt fra på grunn av denne hilsenen.
Dette er tvilens realisme! Det gis ikke lettvinte løsninger. Men det går an å komme til Jesus med tvilen. Det er jo det Johannes gjør: Han ber sine nærmeste om hjelp. Han stiller sine spørsmål til Jesus. Og han ble henvist til Bibelen.
Om Johannes døperen følte seg lettet og befridd for tvilen vet vi ikke. Men uansett tvilen hans og det grunnleggende spørsmålet han stilte til Jesus, får han en attest fra Jesus som i hvert fall gir full anerkjennelse. Om tvilen knuget Johannes, så ble han i hvert fall frelst!
Hvorfor må vi tvile?
Og så kan vi spørre: Hvorfor skal vi slite med denne tvilen? Kan det ha noen som helst hensikt at vi skal behøve å tvile? Er ikke tvilen bare en hindring i troen og tjenesten?
Noen av oss sliter slik med tvilen, at den skreller troen for all glede. Hvorfor må det være slik? Vi finner ikke noe kjapt og greit svar på dette. Men vi har i hvert fall fått et forbilde av Johannes døperen: Han ba sine nærmeste om hjelp. Han stilte sine spørsmål til Jesus. Og han ble henvist til Bibelen – og den har vi alle tilgang til.
