Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Når noe mangler
I Matt 20:16 støter vi på et problem som dukker opp en god del steder i Bibelen, nemlig at oversettelser ikke har samme tekst.
I Bibelen Guds Ord og Norsk Bibel er dette verset gjengitt på følgende vis:
Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt. Matt 20:16 (NB88/07)
I Bibel2011 er det siste leddet borte:
Slik skal de siste bli de første og de første de siste. Matt 20:16 (Bibel2011)
Forklaring
I dette tilfellet har Bibel2011 tatt med en fotnote som sier at dette leddet «For mange er kalt, men få utvalgt», ikke finnes i de eldste håndskriftene. Det samme har Bibelen Guds Ord gjort, men de har beholdt leddet i teksten.
Dermed tas vi inn i diskusjonen som handler om tekstkritikk. Det er en gren av bibelforskningen hvor man sammenligner manuskripter og tar avgjørelser om hvilke versjoner som er de eldste og beste.
I den vitenskapelige versjonen av det greske NT, Nestle-Aland (NA27 eller NA28) er det merket av i det tekstkritiske apparatet at dette leddet mangler i noen av de viktige, gamle håndskriftene og at det ligger til grunn for at det vurdert som et sekundært tillegg som har kommet inn i teksten senere, trolig under påvirkning fra Matt 22:14.
Når NB88/07 har valgt annerledes, handler det om hvordan man vurderer tekstgrunnlaget. Uttrykket «For mange er kalt, men få er utvalgt» er å finne i den såkalte «majoritetsteksten», ofte omtalt som «textus receptus». Fram til Bibelselskapets oversettelse av 1978 foretrakk man å gå for valgene gjort i majoritetsteksten, mens man i ettertid i større grad har fulgt vurderingene i Nestle-Aland. Det er også bakgrunnen for valget som er gjort i Matt 20:16.
Vurdering
Når man skal vurdere hvilket valg som er best, koker det egentlig ned til hvordan man tenker om tekstgrunnlaget man oversetter fra. Det finnes argumenter for og mot enten man følger majoritetsteksten eller man er åpen for å følge de vitenskapelige utgavene av NT, primært representert ved Nestle-Aland-versjonen (NA27 eller NA28).
Det finnes grupper som vil nærmest åndeliggjøre «textus receptus» og si at dette er den sanne bibelteksten som Den hellige ånd har våket over gjennom århundrene. Det mangler ikke nettsider om dette. Jeg vil være tilbakeholden med å tenke slik. Så lenge vi ikke sitter på manuskriptene fra hånden til Paulus eller Johannes, kan vi ikke vite med 100 % sikkerhet hva som var den opprinnelige teksten. Det vi derimot kan være trygge på, er at ingen lærepunkter rokkes av denne usikkerheten.
Tolkningen og forståelsen av Matt 20:16 blir heldigvis ikke vesentlig endret av denne tekstlige usikkerheten. Det teologiske budskapet beholder sin brodd og meningen er fremdeles klar og tilgjengelig.