Dette er den siste av 32 tekster om kvinnene i Bibelen. Du finner hele serien i margen til høyre.
Du kjenner henne kanskje best under kjælenavnet Priskilla, men hennes egentlige navn var Priska. Det er et romersk navn, som betyr «antikk».
Priska var jøde, og gift med en annen jøde som het Akvilas. Det er alltid ekteparet samlet vi leser om når vi treffer på dem i Bibelen.
Akvilas var født i Pontus, som er det nordøstlige delen av dagens Tyrkia, eller sørøstkysten av Svartehavet, om du vil. Vi vet ikke hvor Priska var fra, men det er mulig hun var fra samme område.
De jobbet begge som teltmakere, som var samme yrke som det Paulus hadde.
Og de var romerske statsborgere, bosatt i Rom.
Første gang vi treffer på dem er da Paulus kom til Korint på sin andre misjonsreise. Men vi har noen spor av dem før de kom dit.
Først litt synsing. Vi vet ikke når og hvordan de ble kristne, og vi vet ikke hvordan det har seg at de var så kunnskapsrike i den kristne tro. Men her er en mulighet: De kan ha vært blant de tilreisende fra Rom som kom til Jerusalem for å feire påske (Apg 2:10). De kan ha opplevd pinseunderet, blitt døpt og innlemmet i menigheten, og grundig opplært av apostlene. De kan ha vært utsatt for den første forfølgelsen og derfor reist hjem igjen til Rom der de kom fra.
De var i alle fall tilbake i Rom. Kanskje har de vært med å danne den første menigheten der. Men så opplevde de det som er så altfor vanlig. Ren antisemittisme. Rent jødehat. Keiser Klaudius befalte i år 49-50 e.Kr at alle jøder skulle forlate Roma. Dermed flyttet de til Korint i Hellas.
Rett etter sin ankomst, treffer de på Paulus som kom dit på sin andre misjonsreise. Paulus kom dit i år 50 e.Kr. De hadde jo samme yrke og ekteparet ansatte Paulus og lot han få bo og arbeide hos seg.
Vi aner derfor at ekteparet allerede var kristne og at det lå en kristen omsorg og gjestfrihet bak. For det kjennetegner dette ekteparet. De tok imot folk, og deres hjem ble en misjonsstasjon overalt hvor de bodde.
De jobbet i ukedagene og hver sabbat var de i synagogen. Paulus forkynte og samtalte, og både jøder og grekere ble frelst. Ekteparet må ha vært sentrale personer i dette arbeidet.
Så ble det en stor og intens motstand fra de andre jødene i synagogen. Da valgte Paulus å flytte fra ekteparet og inn til en gudfryktig mann, Justus, som bodde inntil synagogen. Nærkontakten førte til at flere ble frelst, inklusive synagogeforstanderen Krispus og hele hans hus. Et smart trekk, som kanskje også var motivert i å beskytte ekteparet, som vi regner med stilte sitt hus til disposisjon for den nye menigheten. Det er også mulig at de huset Silas og Timoteus.
Det ble en voldelig motstand, men de ble der i over ett og et halvt år. Når Paulus og hans følge reiste videre, da ble ekteparet med. De var altså igjen på flyttefot. Bibelen angir ikke noen grunn til dette oppbruddet, men siden de bosatte seg i Efesus med Silas, Timoteus og Lukas, mens Paulus reiste alene videre, så regner vi med at det var misjonskallet som fikk dem til å reise (Apg 18:18-21).
Det var ingen menighet i Efesus da de kom dit. Vi regner derfor med at den lille flokken misjonærer bodde i deres hus og hadde sin lille menighet der.
De gikk også i synagogen på sabbatene. Der kom det innom en ung jødisk kristen som het Apollos. Han var fra Aleksandria i Egypt, veltalende og kunnskapsrik i Skriftene. Han var ivrig og talte frimodig om Jesus i synagogen. Men han var ikke opplært i alt, og visste for eksempel ikke noe om den kristne dåp. Ekteparet lot han derfor bo ho seg, og lærte han opp i det han manglet av kunnskap om dåpen og andre ting i troen (Apg 18:24-28).
Da Apollos ville reise videre til Akaia, det området i Hellas der Korint ligger, så skrev de et anbefalingsbrev til menigheten der om å ta vel imot han, og Apollos ble til stor velsignelse for menigheten der. Han fikk være med å dempe ned den motstanden som de led under.
Så kom Paulus tilbake til Efesus på sin tredje misjonsreise, og ble der i 2-3 år. Det ble store vekkelser, og da synagogen også der begynte å motarbeide Paulus, da måtte alle de kristne slutte å komme dit. Da ble det for fullt etablert en menighet i ekteparets hus. Dette vet vi fordi på denne tiden i Efesus skrev Paulus sitt første brev til Korinterne, der han hilste dem fra Akvilas, Priska og menigheten i deres hus (1 Kor 16:19).
Så har ekteparet flyttet tilbake til Rom. Vi vet ikke hvorfor. Men når Paulus er i Korint i år 58, da skriver han Romerbrevet, og ber menigheten hilse mye til Priska og Akvilas og menigheten i deres hus (Rom 16:3-5). Han skriver også at de har våget livet sitt for hans skyld. Vi vet ikke hvilken anledning han sikter til, men hans takknemlighet er tydelig.
Da Paulus var fange i Rom i år 64, skrev han sitt andre brev til Timoteus. Timoteus var i Efesus, og ble bedt om å hilse til Priska og Akvilas som på ny er flyttet tilbake dit (2 Tim 4:19). Her er det mulig at de igjen var på flukt, på grunn av keiser Neros grusomme forfølgelser av de kristne.
Oppsummert: De var fra Pontus, men bodde i Rom til år 49. Så bodde de i Korint fra 49-51, i Efesus fra 51-56, i Rom i 58 og i Efesus igjen i 64.
De levde altså et omflakkende liv. Ofte i forfølgelse. Men modige og med livet som innsats tok de imot forkynnere i sitt hus og åpnet dørene sine for menighetsarbeid.
Hvilken fantastisk hjertevarme og iver for Guds rike og menneskers frelse.
Jeg er stolt over å kjenne mange slike misjonshjem også her i Norge.
