Publisert

Profet for tempelbyggerne Guds løfter mer enn oppveier mangelen på gull og glans


Ca leselengde:
4 min

Tekst: Asbjørn Nordgård



Det første vi hører fra profeten Haggai er et spørsmål:

Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus, mens dette huset ligger i ruiner? Hag 1:4

Han kom med spørsmålet i år 520 f.Kr. i Jerusalem, og det var templet som lå i ruiner.

Etter hjemkomsten

Rett etter hjemkomsten fra Babel hadde folket forsøkt å komme i gang med å bygge opp igjen templet. De hadde reist alteret på nytt og fått i gang igjen offertjenesten. De hadde også feiret løvhyttefesten etter de gamle forskriftene.[1]

I 535 tok de så til med selve templet. Og de startet med brask og bram:

Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, ble prestene stilt opp i fullt skrud med trompeter, og de levittene som var Asafs[2] etterkommere, med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet. De sang lov og pris for Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer til evig tid. Og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.
Esr 3:10-11

Men snart begynte problemene å tårne seg opp:

Men de andre folkene som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløse og skremte dem fra å bygge. De leide rådgivere for å motarbeide dem, og slik fikk de hindret tiltakene deres så lenge perserkongen Kyros levde, og siden helt til perserkongen Darius tiltrådte regjeringen.
Esr 4:4-5

Først i år 520 kom arbeidet i gang igjen – etter at den nye perserkongen, Darius, bekreftet at Kyros virkelig hadde gitt tillatelse til at templet kunne bygges opp igjen.[3] Det var i denne nye og vanskelige startfasen at Gud sendte profeten Haggai til Jerusalem.

Det første Haggai tok tak i, var at folket viste større omsorg for sine egne hus enn for templet – Guds hus. Og så ber han dem legge merke til hvor lite velsignelse som fulgte med alt deres stress:

Dere venter mye, men se, det blir til lite. Og når dere bærer det i hus, blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere har det travelt hver med sitt hus.
Hag 1:9

Og botemidlet mot denne situasjonen er klart:

Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren. Hag 1:8

Mot motløsheten

Gjenreisingsarbeidet møtte motbør fra en uventet kant – fra de eldste, de som hadde sett Salomos tempel. De snakket om prakten og utsmykningen i det gamle templet – og sammenlignet med det de nå kunne makte:

Er det ennå noen igjen av dere som har sett dette huset i dets første herlighet? Og hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingen ting i deres øyne? Hag 2:3

Det er ikke vanskelig å forstå de gamle – noen av dem som først ble deportert i 586 og som fortsatt levde. De husket alt gullet og den overdådige utsmykningen i Salomos tempel. Sammenliknet med det virket det nye templet fattigslig.

Haggai kom med et budskap fra Herren mot denne motløsheten:

Vær frimodig, alt folk i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Det paktens ord jeg ga dere da dere dro ut av Egypt, skal stå fast. Min Ånd skal bo iblant dere. Frykt ikke! […] Dette siste huset skal få en større herlighet enn den det første hadde, sier Herren, hærskarenes Gud. Og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud. Hag 2:4-5, 9

Gud ville lære folket – og oss – at Guds løfter mer enn oppveier mangelen på gull og glans.

Aktuelt også i dag

Når en leser profeten Haggai, kommer uvegerlig tanken: Det er utrolig hvor lite vi mennesker har forandret oss på 2500 år! For vi har også problemer med prioriteringen. Fristelsen til å prioritere eget hus foran Guds hus er minst like sterk i dag som på Haggais tid. Også i dag kan vi eldre lett spre motløshet ved å sammenligne dagens arbeid med vekkelsene i forrige århundre.

Guds budskap gjennom Haggai satte mot i tempelarbeiderne. Templet ble fullført i år 515 f.Kr. Profeten Haggais budskap er fortsatt aktuelt, for også i dag er det et arbeid som ikke må forsømmes, og som ikke må forsinkes av motløshet – men oppmuntres av Guds ord og løfter.

Fotnoter
[1] Esr 3:1-4

[2] Asaf ledet tempelmusikken på Davids tid. Han var også salmedikter, se Sal 50 og 73-83. Han var stamfar til en stor sangerfamilie, og av dem vendte 128 tilbake fra fangenskapet i Babel – jfr Esr 2:41

[3] Esr 6:1-12


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
4 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Emne

  Tempelet

Skrifthenvisning

  Profeten Haggai  1: 4 - 2: 9

Serie

  Mannen uten barndom

  Luringen som ble profet

  Hun utøste sin sjel for Herrens åsyn

  Liten hær- stor seier

  Han talte kongen midt imot!

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Asbjørn Nordgård.
  Asbjørn er enkemann og har voksne barn. Han er nå pensjonist. Av utdanning er han dr. Philos og har tidligere arbeidet ved universitetet i Oslo, i Indremisjonsselskapet, på Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Tryggheim VGS.
   Ressurser av Asbjørn Nordgård
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.