Vi mennesker kan være ganske ulike når vi står ved et veivalg. Noen virker sikrere enn banken. Andre er mer vinglete enn en et barn på sin første sykkeltur. Det er mange faktorer som spiller inn på vår beslutningsevne, blant annet vår personlighet, vår selvfølelse og den uendelige listen av muligheter som ligger foran oss. Men felles for alle er at det finnes gode og mindre gode valg. Så hvordan kan vi med det utgangspunktet som hver og en av oss har legge til rette for å kunne ta gode valg?
Å velge er en kompleks prosess. Derfor er det ikke uten videre enkelt å gi en sjekkliste som sørger for at valget blir det optimale i enhver situasjon. Et valg som er perfekt for deg kan være fullstendig katastrofe for meg, rett og slett fordi vi er såpass ulike som mennesker. Og det som neste uke ser ut til å være et godt valg kan vise seg å være ganske så problematisk om et par år. Det er ingen universal bruksanvisning og derfor kommer ikke jeg til å prøve å gi en slik i denne artikkelen heller.
Når dette er sagt så fins det gode verktøy for å kunne optimalisere våre valg. Her kan det være mye mellommenneskelig visdom og erfaring som kan være verdt å lytte mye på. Men ut fra min kristne overbevisning ønsker jeg fremfor alt å orientere meg mot hvordan jeg ut fra Bibelen bør tenke rundt ulike valg. I denne artikkelen vil jeg ta utgangspunkt i en bønn som Paulus ber for menigheten i Kolossai. Ut fra denne teksten skal jeg prøve å gi noen refleksjonsspørsmål som kan være til hjelp. I en liten artikkel som dette får vi selvsagt ikke mulighet til å gå inn på alt som Bibelen forteller om dette temaet. Men forhåpentligvis kan artikkelen være et lite bidrag til deg med tanke på de valgene du står overfor.
Den aktuelle bibelteksten står i Kolosserbrevet 1:9-12:
Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.
Be for valget
Et godt valg er innesluttet i bønn. Menigheten i Kollosai stod overfor sine utfordringer der de måtte ta noen veivalg. Og når Paulus da ser til deres situasjon, ber han for disse menneskene og det som de står midt oppi. At livets utfordringer og Paulus sin forbønnstjeneste blir vevd sammen minner oss om at livets utfordringer er noe som også vi skal få legge frem for Gud. Dette gjelder både våre egne veivalg, men også veivalgene til menneskene vi har rundt oss. Om du lurer på hva du skal gjøre er derfor et første råd at du skal få legge valget frem for Gud i bønn. Da det skulle innsettes en ny apostel etter Judas´ død, la disiplene dette valget frem for Gud i bønn (Apg 1:24). Vær derfor frimodig både til selv å be og til å få med andre til å be for dine veivalg.
Bibelen er veikartet som viser Guds vilje
Paulus sin bønn er en bønn om «at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir». Hva er Guds vilje? Det er et spørsmål som alle kristne bør være opptatt av. Denne viljen utgjør på mange måter det kartet som vi skal forholde oss til. Guds vilje viser veier vi skal få gå på, og hvilke veier vi bør holde oss unna. Men når vi nærmer oss temaet Guds vilje, så er det noe som ofte kan bli litt diffust. Det kan være lett for å sette likhetstegn mellom magefølelsen, eller det som i en åndelig språkdrakt kan kalles for «å få ro for noe», og Guds vilje. Gud er Gud også over vårt følelsesliv og vår magefølelse. Så vi skal ikke undervurdere det å kunne få ro for noe etter å ha bedt til Gud om det. Men spørsmålet er likevel om en for sterk vektlegging av dette likevel kan føre til en subjektivering av Guds vilje, der vi kan ende opp med å bruke et åndelig språk for å forsvare at vi tar det valget vi helst vil.
En annen tilnærming til spørsmålet, som i mine øyne er vel så fruktbar, er å ta utgangspunkt i skillet mellom Guds skjulte og åpenbarte vilje. Vi forstår ikke Gud og hans veier fullt ut. Han er uransaklig for oss og ofte står vi igjen som store spørsmålstegn i møte med Guds inngripen eller det vi opplever som manglende inngripen. Guds vilje er ofte skjult og den vil forbli skjult for oss mennesker. Det vi derimot også har er Guds åpenbarte vilje. Det er der Gud viser seg og hva han vil. I Bibelen møter vi Guds åpenbarte vilje i Guds lov. Den viser hva som er godt og hva som er vondt. Når vi da skal ta gode valg trenger vi for det første denne kunnskapen om Guds vilje.
Derfor er det helt grunnleggende når en kristen skal ta et valg å stille seg spørsmålet: Vil mitt valg føre til at livet innretter seg i samsvar med Guds åpenbarte vilje i Bibelen? Eller vil mitt valg føre til at livet mitt i større grad innretter seg i strid med Guds vilje i Bibelen? Dette er kartet. Kartet er svart/hvitt, og mange av våre alternativ blir ganske tydelig med å ta et blikk på kartet. Uansett hvor dyp ro eller fred du hevder å føle føle for ditt valg; om ditt valg er på kollisjonskurs med Guds åpenbarte vilje i Bibelen er det ikke et valg etter Guds vilje.
Bibelen viser oss Guds veier for våre liv. Men det er fortsatt sånn at vi kan slå opp teltet vårt på mange ulike steder langs disse veiene. Vi kan bosette oss i Trondheim eller Bergen. Gifte oss eller forbli enslige. Gå på den ene eller den andre bibelskolen. Være en del av den ene eller den andre menigheten. Søke ny jobb eller forbli på nåværende arbeidsplass. Og da blir det neste spørsmålet: hvordan skal vi navigere mellom alle disse valgene som i utgangspunktet er innenfor rammene av hva som er Guds vilje?
Visdommen er kompasset som hjelper oss å navigere i Guds vilje
I Paulus sin bønn blir kunnskap om Guds vilje koblet sammen med den visdom og innsikt som Ånden gir. Denne nære sammenhengen mellom kunnskap om Guds vilje og visdom er viktig overfor våre valg. Uten visdom er kunnskapen om Guds vilje ofte til liten nytte. Det er mulig å kunne Bergprekenen utenat og fortsatt være dårlig skikket til å ta valg. Hvorfor? Jo, fordi kunnskapen om Guds vilje ikke blir komplementert med visdom. Men hva er egentlig visdom? En mulig definisjon på dette ble gitt av den gammestestamentlige teologen Gerhard Von Rad, som omtalte visdom som «kompetanse på livets realiteter». Realiteten er at vi i hverdagen blir konstant utfordret av spørsmål og utfordringer der vi ikke kan finne svaret svart på hvitt i Bibelen. Vi trenger visdom for å navigere i møte med livets realiteter. Og det er derfor jeg sammenligner visdommen med et kompass som vi kan bruke for å navigere på livets vei.
Visdom er viktig, ja, i mange tilfeller avgjørende for å ta gode valg. Så hvordan kan vi vokse i visdom? For det første understreker Bibelen veldig tydelig at det er den vise Gud som gir sin visdom til oss mennesker (Jak 1:5). Også i Paulus sin bønn ser vi dette, i og med at han ber om den innsikt og visdom som Ånden gir. Visdom og innsikt er dermed gaver Gud gir ved sin Ånd. Fra et kristent perspektiv springer dermed visdom ut fra gudsforholdet. Ved å leve et liv i troen på Jesus, han som er den inkarnerte visdomen (1.Kor 1:30), lærer vi visdomen bedre og bedre å kjenne. En tro, som stadig blir mer formet av han som er troens opphavsmann og fullender (Heb 12:2), er derfor det viktigste for å vokse i visdom.
Samtidig er det slik at det ikke bare er på gudstjenesten eller i ditt personlige andaktsliv at visdommen får spire. Tvert i mot er hele våre liv arenaer for at visdommen kan vokse. Gjennom å bevisst observere det vi ser (Ord 6:6), ved å lære av våre feil (Ord 12:1) og ved å lytte til råd og formaning (Ord 4:1) kan vi bedre og bedre forstå oss selv og vår verden. Og gjennom at vi lærer disse faktorene bedre å kjenne kan vi også mer og mer tenke klart rundt hva som er vist å gjøre og tenke i vår tid.
For å ta kloke valg må visdommens kompass stadig kalibreres. De orienteringspunktene som jeg har nevnt i dette avsnittet kan oppsummeres i disse ulike hovedspørsmålene:
- Fører troen på Jesus til at enkelte faktorer blir mindre eller mer viktige ved valget ditt?
- Hva tenker du er klokt å gjøre i lys av det du observerer i hverdagen og verden rundt deg?
- Hvordan kan tidligere valg du har tatt på godt og vondt hjelpe deg å navigere ved dette veivalget?
- Hvilke råd får du av personer som du respekterer og vil lytte til?
Forhåpentligvis kan disse spørsmålene være til hjelp for å vurdere hva som er et klokt og et mindre klokt valg.
Hva er nyttig?
Etter at Paulus i sin bønn har bedt om visdom, forstand og kunnskap om Guds vilje, viser han hva som er hensikten med at menigheten skal få denne visdommen.
«Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud»
Med dette viser Paulus at hensikten med å kunne vite hva som er et godt valg er at vi kan handle på bakgrunn av det. Det gleder Gud når det folket som han elsker gjør gode gjerninger som våre medmennesker har nytte av. På denne bakgrunn mener jeg at også spørsmålet om nytteverdi er noe som vi bør tenke gjennom når vi skal gjøre kloke valg. Ingen kan gjøre alt. Ingen kan, eller skal være alle steder til enhver tid. Gud deler ikke sin allestedsnærverenhet eller allvitenhet med oss. Vi må ta valg om hva vi skal bruke vår tid og vårt fokus på. For å kunne ta disse valgene må jeg tenke over hvordan jeg, med mine gudgitte egenskaper, forpliktelser og begrensninger på en best mulig måte kan gjøre nytte for meg. Om jeg har dette siktemålet med meg kan det føre til at det noen ganger blir tydeligere utkrystallisert at noe er et godt og et mindre godt valg.
Derfor blir det siste spørsmålet som du kan ta med deg med tanke på å ta gode valg dette: Hvilket valg vil sannsynligvis kunne føre til at du, med dine gudgitte egenskaper, forpliktelser og begrensninger vil kunne gjøre mest nytte?
Ta et valg!
Jeg begynte denne artikkelen med å understreke at jeg ikke trodde at det var noen sjekkliste som automatisk sørget for at dine valg ble gode eller mindre gode. Men selv om det ikke er noen sjekkliste har jeg i løpet av denne artikkelen prøvd å gi deg noen spørsmål som kan være gode verktøy for å kunne arbeide for at vi i større og større grad kan bli satt i stand til å ta gode valg.
Tenk gjennom disse spørsmålene, la det modne i bønn og ta et valg!
