En ny, «sjelden» bok som jeg sterkt vil anbefale. Boka heter «Forenet med treenigheten» av Stein Solberg. Den er en del av en triologi om Bibelens Kristusmystikk, hvor den siste boka kan regnes som den første. Alle tre bøkene er nå gitt ut i nytt opptrykk. De to andre er «Forenet med Den elskede» og «Forenet med Kristi vilje». Disse bøkene har tidligere gitt meg svært mye både for tro og liv. Denne siste oppleves likevel som et høydepunkt, en «klassiker» av de sjeldne.
Forfatteren skriver i forordet at ingen bok både har kostet ham og gitt ham selv så mye som denne siste, «Forenet med treenigheten». Solberg er selv prøvet med sykdom i lang tid. Og boka er skrevet i en tid hvor han har møtt døden i nær familie. For Solberg er de sterkeste erfaringer av den tre-enige Gud sterkt knyttet til lidelse.
Kristusmystikken handler om den kristnes forening med sin frelser, Jesus Kristus. Vi kjenner det fra sangen som Hans Nilsen Hauge sang da Gud møtte ham på en gjennomgripende måte: «Jesus din søte forening å smake, lenges og trenges mitt hjerte og sinn. Riv meg fra alt det meg holder tilbake, dra meg i deg, min begynnelse inn.» (Sangboken nr 522) Utrykket «mystikk», har sin bakgrunn i Ef 5,32. Der er det talt om at forholdet mellom mann og kvinne har sitt forbilde i Kristus sitt forhold til menigheten. Forholdet Kristus/menigheten kalles en stor hemmelighet/«mysterium».
Jeg er slett ingen ekspert på Kristusmystikk, men jeg forstår at slett ikke alt innenfor denne sjangeren av religiøs litteratur gjennom historien kan anbefales. Mye har slett ikke det sterke evangeliske og skriftbaserte fundament som hos Solberg. Det kan bli en selvsentrert søken etter indre opplevelser. Eller det kan bli en panteistisk søken etter Gud inne i seg.
Solberg er helt tydelig selv forankret i en luthersk teologi med fokus på «Nåden alene» og «Skriften alene». Han har selv erfart, og funnet den sterkeste og sunneste Kristusmystikk hos Luther selv, og hos eldre lutherske fedre fra ortodoksi og tidlig pietisme. For meg som bokleser oppleves dette trygt og tillitvekkende teologisk.
Mitt inntrykk er at det er svært få norske forfattere som i nyere tid skriver så sterkt om dette personlige forholdet til Jesus Kristus som Stein Solberg. (I Børre Knudsen sine salmer og forkynnelse kan vi finne noe av det samme) Det handler om det evangeliske og bibelske kjerneuttrykket om å få være «i Kristus» og han i oss.
I denne boka utvides begrepet Kristusforening til en forening med treenigheten. Både Faderens, Sønnens og Åndens gjerning utlegges ut fra Skriften. Her møter vi genuin, bibelsk troslære både for tanke og hjerteliv, og mye dyp sjelesorg. Personlig erfarer jeg her at rettferdiggjørelsesbegrepet får et dypere og sterkere innhold enn det jeg kjenner fra tidligere. Det blir også tindrende klart at selve evangeliet om det jeg eier i Kristus er kilden til all sann helliggjørelse og vekst i den kristne tro.
For meg så skaper disse Kristussentrerte bøkene en bevissthet om hvor langt borte fra Guds gode vilje jeg lever. Men det skaper samtidig håp. Kristus kommer til syndere med sin uendelige kjærlighet og nåde. Og det skapes en lengsel og bønn om å leve i det rike kjærlighetsfellesskapet med Jesus, min Herre og Gud.
Bokmeldingen har tidligere blitt publisert på fbb.nu.
