Ett av målene med foross.no er å oppmuntre til å lese kristne bøker. I en ny serie artikler har vi utfordret ulike mennesker til å anbefale bøker de setter høyt innen gitte emner. Denne gang er temaet “sjelesorg”, og det er svenske Jacob Appell som anbefaler to bøker av sin landsmann Bo Giertz.
Bokanbefaling i temaet ‘sjelesorg’
Bo Giertz er godt kjent. Den avdøde biskopen av Göteborgs stift (død i 1998) ble stemt fram som den viktigste kristne lederen i Sverige på 1900-tallet av Kyrkans tidnings leserskare.
Gjennom to av hans fremste verk om sjelesorg vil jeg introdusere ham som sjelesørger og forfatter for foross.no, som fremfor alt har norske lesere. Til dels er det romanen Steingrunnen, som Giertz selv kalte en ”sjelesørgerbok” og til dels gjelder det boken Kyrkofromhet. Her forklarer forfatteren hva luthersk spiritualitet er generelt sett, men i kapittelet Nådens ordning sammenfatter han det typiske og tidløse i den sjelesorgen som vokste fram i løpet av de dyptpløyende kirkevekkelsene på 1800-tallet.
Disse to bøkene kan gjerne leses sammen. Nådens ordning er en systematisk framstilling av den sjelesorgen som begynner i Gud, i hans ord, som når fram til et menneskes hjerte på egen hånd og evner å overvinne de hindringene som finnes i mennesket. Sjelesorg kan fort bli antroposentrisk og bli sittende fast i menneskelige behov og ønsketenkninger uten å for alvor berøre spørsmålet om hva Gud vil og gjør ut fra et evighetssynspunkt. De mange sjelesorgs-erfaringene fra vekkelsen løfter sjelesorgens aktualitet til det eneste nødvendige (uten å glemme eller forringe andre, menneskelige behov) og ser på områder der mennesker ofte lurer seg selv med klarsyn.
Steingrunnen er på mange måte en utleggelse av Nådens ordning. I romanens form blir sjelesorgen praktisert og bokens tre deler (om en prest på 1700-tallet, en annen på 1800-tallet og en tredje på 1900-tallet) illustrerer hvor ivrig Gud søker etter bortkomne sjeler og hva han gjør for å lede dem forbi hindringer som også kunne vært våre egne, fram til den tro som finner hvile i Jesus alene. Nettopp Jesus alene er tittelen på bokens andre del, kan jeg nevne i en bisetning.
Selve sjelesorgen i disse litterære verkene er viktig for alle og blir sannsynligvis en ganske sterk kontrast sammenlignet med bidrag som har blitt skrevet i nåtid under emnet ‘sjelesorg’. Det kan hende at noen lurer på hva sjelesorg er, og det er jo på ingen måte et dårlig spørsmål ettersom Jesus selv advarte mot fristelsen om å vinne hele verden, men ta skade på sin sjel (Matt 16:26).
Hvis det er én svakhet med Giertz’ bøker, er det jo at de ikke er skrevet nå. Steingrunnen hadde trengt et kapittel med en prest på 2000-tallet, som med åndelig klarsyn hadde navigert mellom de mange skjær i sjøen som man kan finne i dagens sjelesorg, men på den andre side: den som ikke får grep om det tidløse i sjelesorgen fra de foregående tre hundre år får sannsynligvis ikke klarhet i nåtidens sjelesorg heller.
Stilen i Steingrunnen begynner som en terskel for mange, til dels fordi Giertz vil sette leseren inn i en svensk 1700-tallskontekst. Den tålmodige leseren vil imidlertid ikke bli skuffet når de praktiske eksemplene på sjelesorg males for ens øyne, både autentisk og fullt av liv.
At Steingrunnen handler om tre prester, betyr ikke at boken er rettet kun mot prester, selv om jeg, gjennom årene som prest, har oppdaget hvor stor grad av sjelesorgen i boken som er nettopp til prester. For hvem kan vel utøve sjelesorg mot andre hvis man ikke har mottatt sjelesorg?
Giertz’ hensikt er å sette mennesker med sjelesorgsbekymringer i sine liv i forbindelse med nådens midler, der den egentlige sjelesorgen finnes, nemlig der Jesus finnes.
Kapittelet om Nådens ordning fra boken Kyrkofromhet, oversatt til engelsk, kan du lese gratis her. Steingrunnen finner du forhåpentligvis på antikvariater eller loppemarkeder.
Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
