De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. Apg 2:42-43
I etterkant av Jesu himmelfart, brøt det ut en vekkelse. Det var fire aspekter som ble særlig viktig for de nyfrelste. De holdt seg trofast, eller urokkelig fast, til apostlenes lære, det kristne fellesskapet, nattverden og bønnene. Disse fokusområdene var viktige for apostlene og de nyfrelste. Bønn har altså gjennom alle tider vært viktig for kristne, og er det fortsatt. Men hva en ber for, kan kanskje variere litt på hvor bevisst vi er på.
Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Matt 9:37-38
Rundt omkring i Norge og i verden finnes det mennesker som er klare til å høstes. Noen kjenner vi og noen vet vi ikke om. Vi ber gjerne om vekkelse i bygd og by, eller i enkeltmenneskers liv. Samtidig er det kanskje mennesker vi ber for, men har liten tro på at de kommer til å omvende seg og bli frelst.
Jesus vil at alle skal bli frelst og lære Ham å kjenne (1 Tim 2:4). I tillegg er det flere som allerede er klar til å gi sine liv til Jesus.
Oppfordringen i Matt 9:37-38 er at vi som allerede er frelst, skal be Gud om å kalle mennesker til å gå og høste. Vi skal be om at Gud kaller, leder og styrer kristne til å lede andre til Jesus. Om dette er ut på en misjonsmark i det store utland, eller om det er på din hjemplass i Norge, får være opp til Gud.
Vi skal be om at Gud sender, ikke nødvendigvis hvem han skal sende. Plutselig kan det være at Gud kaller deg til å bli en del av bønnesvaret?
Da tenker kanskje noen som Moses at «jeg kan ikke eller tørr ikke det». Det gjorde ikke Moses heller, men det ble likevel han som ledet Israelsfolket ut av Egypt. Kanskje vi da kan erfare det som vi synger i sangen Den vanskeligste bønnen, hvor vi synger i siste verset:
Den enkle stille bønnen som åpner Herrens vei
Er bønnen la din vilje skje
Og den som ber om dette vil ikke lett gå lei
Men stadig overraskes og stadig undre seg
For Herre det er spennende å be
La din vilje skje
Vi har mange oppfordringer i Bibelen om at vi skal be, og hva vi skal be om. En an disse stedene er 1 Tim 2:1-4.
Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. 1 Tim 2:1-4
Her er Paulus veldig tydelig på å oppfordre Timoteus og menigheten om å be, påkalle Gud, be for hverandre og alle mennesker. Ordene som brukes her, sikter til en bredde i bønnelivet.
Ordet bønn understreker personlige behov hvor verbet det kommer av, betyr å sende søknad. Påkallelse er et vanlig ord for bønn, men fokuserer sterkere på behovet hos den som bønnfaller. Ordet innebærer å rette seg mot Gud i ærbødighet og tilbedelse. Forbønn betyr «å nærme seg med tillit» og understreker den frie adgangen til Gud, idet en ber for andre eller seg selv. Takk er takknemlighetens posisjon. Å takke Gud for alt han har gjort for oss. Alle disse aspektene hører hjemme i en kristens og menighetens bønneliv.
Oppfordringen i 1 Tim 2:1-4 gjelder også bønn for konger og alle i ledende stillinger. Som kristne skal noe av bønnens arbeid gjelde bønn for konge, regjering, og mennesker i ledende stillinger. På svensk står det: för kungar och alla som har makt. Mennesker med makt, er mennesker som kan ta avgjørelser og handle på måter som kan få store konsekvenser for mange andre.
På et vis kan vi vel si at alle mennesker har en eller annen form for makt, men her siktes det til mennesker som har en spesiell formell eller uformell makt. Som kristen skal vi altså be for kongen, storting, regjering og andre ledende.
Samtidig vil det være nødvendig å be for alle som har makt og ledende stilling i kirker og kristne fellesskap. Da må kanskje huske på prester, pastorer, forsamlingsledere, områdeledere, rektorer, bibelskolelærere, ungdomsledere, søndagsskoleledere osv.
Grunnen til at vi skal be for disse, er for at vi skal kunne leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet. Et liv hvor det er rom for å kunne bli en kristen og leve i omvendelse, frelsesvisshet og respekt for den Hellige Gud. Et liv i verdighet kan omfatte mye. Noe av det handler kanskje om at vi skal kunne leve et liv hvor vi behandler oss selv og andre med verdighet. Og framfor alt, løfter fram den verdien skaperens selv har gitt alt det skapte.
Dette er ikke en heldekkende liste, men skisserer noen av bønnemnene vi skal be om. Bønnens arbeid handler om de kristnes ansvar for hva de skal be om. Arbeidet som inviterer Gud til å kalle, frelse, styre, lede og velsigne.
Bønnens arbeid er forutsetningen for alt annet arbeid i Guds rike, av den enkle grunn at det er ved bønn vi får tilkoblet de himmelske krefter til vår kraftløshet, de krefter som kan gjøre vann til vin og flytte fjell i vårt eget og andres liv, de krefter som vekker de sovende og oppreiser de døde, de krefter som overvinner festninger og gjør det umulige mulig.[1]
[1] Hallesby, Ole. Fra bønnens verden. Stavanger: Luther Forlag, 1927:71-72
