For en stund tilbake oppdaget jeg at jeg i samtale med andre mennesker ikke turte å si mine meninger. I noen av samtalene synes jeg det ble vanskelig å flagge ting som jeg står for. Menneskefrykten tok overhånd. Dette ledet meg inn i en selvransakelse. Hvordan står det egentlig til med meg? Gir jeg Gud æren og respekten han fortjener?
Ordet som gjentakende dukket opp i mine tanker var ordet gudsfrykt. Men hva er egentlig gudsfrykt? Og i hvilken grad er det noe jeg bør kjenne på? I det kommende skal vi se på en del tekster som lærer oss noe om at gudsfrykt hører hjemme i et rett og godt forhold til Gud.
Bibelen om gudsfrykt
La oss se nærmere på hva Bibelen sier om gudsfrykt. Gudsfrykt er nevnt over 300 ganger i Bibelen. Salomo skriver "Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom" (Ordspr. 1,7). Senere i Ordspråkene skriver han: "Å frykte Herren er opphav til visdom, å ha de helliges kunnskap er forstand" (Ordspr. 9,10). Å kjenne Gud og forholde seg til ham på en rett måte er det samme som å frykte Herren. Å vite noe, men ikke kjenne Gud gjør kunnskapen verdiløs. Det å ikke frykte Gud er å forkaste visdom.
Når David i Salme 25 ber om å få lære Herrens veier og hans stier sier han også at Herren taler fortrolig med dem som frykter ham(v.14). Et sant Guds barn vet at det å kjenne Gud og det å frykte Gud er to sider av samme sak. Vi tenker fort at frykt er noe negativt som vi vil holde oss unna. Dersom man frykter et menneske så holder man seg unna. Bibelen maler et motsatt bilde. Frykter du Gud så kjenner du ham. Gud taler fortrolig med og tar oss inn i et nært forhold til seg når vi frykter ham. Gudsfrykt er en døråpner til et sant udsforhold.
Dette er en rød tråd gjennom Bibelen. Når Gud inngår en pakt med Abraham i 1. Mos 15 så står det at det kom redsel og et stort mørke over ham. Abraham skjønte hvilken Gud han forholdt seg til. En naturlig reaksjon på Guds hellighet. Det var et øyeblikk av dyp frykt og hellig ærefrykt. Jakob omtaler Abrahams Gud som Isaks redsel. Disse trosheltene skjønte hvilken hellig Gud og de hadde med å gjøre.
Vi kjenner til historien om Noah. Han fikk beskjed om å bygge en gigantisk båt på land. Det høres jo ut som et ganske håpløst prosjekt. Det skal komme en flom, en endetid hvor jorden skal gå under. Du skal bygge en gigantisk båt på land og bli berget. Folket rundt Noah må jo ha tenkt at det har rablet fullstendig for han. Det står i Hebreerbrevet (11,7) at i gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hadde ikke Noah hatt gudsfrykt så ville nok aldri den arken blitt ferdig. Hadde Noah vært mer opptatt av hva de rundt tenkte så ville ikke arken blitt ferdig. Guds Ord veide tyngre for Noah. Fordi han fryktet Gud så fullførte han arken.
Daniel ble kastet i løvehulen fordi han fryktet Gud. Profetene Jesaja, Esekiel, og Jeremia. De var ikke på jakt etter eksotiske eventyr da Gud la blytunge kall i deres hjerter, men de var lydige og fryktet Herren. Dette kommer tydelig frem da Herren åpenbarte seg for Jesaja: Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene. Slik er det å møte Gud og hans hellighet. Sånn er det med menneskene som lever tett til Gud. De får en ærefrykt for ham. Så svarte Gud på denne Gudsfrykten til Jesaja: Din skyld er tatt bort, din synd er sonet. Slik kan Gud åpenbare sin hellighet og kjærlighet for oss også gjennom sitt ord. Det er på denne måten Gudsfrykten skapes i oss på en sunn måte.
Vi ser det også i det nye testamentet. Et eksempel finner vi i Lukas-evangeliet kapittel 5 (1,-11). Da er Jesus med Genesaretsjøen og han går om bord i Simon Peter sin båt og ber de legge ut fra land midt på lyse dagen. Dette var jo helt ulogisk for en fisker. De hadde fisket på natten og ikke fått noe, men Simon Peter velger å gjøre det på Jesus sitt ord. Så får de så mye fisk at de måtte ha en ekstra båt for å få plass til alt. Og ikke nok med det, men begge båtene var så fulle at de var nær ved å synke. Peter fikk et glimt av Jesu herlighet. Hva var Peters reaksjon på dette? Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann. Så vet vi hvilke store ting Simon Peter fikk være med på.
Disse menneskene som vi nå har snakket om er jo eksempler for oss. Ser du hvordan gudsfrykt virker til det gode? Dette er eksempler på en sunn gudsfrykt. Disse eksemplene viser Guds hellighet. Bibelen sier at gudsfrykt er noe du skal vise iver etter. Ordspråkene 23,17: Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte Herren! Paulus oppfordrer oss til å øve oss i gudsfrykt (1. Tim 4,7) og at vi skal jage etter gudsfrykt (1. Tim 6,11).
Trellefrykten drives ut
På bibelsk tid var det ikke uvanlig med slaver i hjemmene. De hadde et helt annet forhold til husets herre enn det barna i huset hadde. Det er her ordet trellefrykt kommer inn. Slaven eller trellen i huset måtte hele tiden prestere og gjøre en jobb for å bli godtatt. Slik er det også med mange i åndelig forstand. De lever i konstant frykt for at Gud skal straffe dem. De lever i frykten for Guds dom, frykten for å havne i helvete, og i frykt for å ikke være elsket eller tilgitt. Dette kalles gjerne for trellefrykt. En kristen kan fortsatt kjenne på dette, men den har ikke plass i et kristent hjerte som en normaltilstand. Når et menneske blir en kristen så drives trellefrykten ut av hjertet og sinn. Guds fullkomne kjærlighet driver denne frykten ut. "I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten" (1.Joh 4,18). Vi blir satt fri fra trellestanden og inn i et samfunn med Gud. Det som skjer er at Den hellige ånd, Guds Ånd kommer inn og tar bolig i våre hjerter. Paulus setter ord på dette i Rom 8,14-15: "Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»". Vi får et nytt forhold til Gud. Som en følge av dette får vi Åndens frukter. Vi blir barn til en kjærlig far som vil gi oss glede og fred under alle forhold.
En hellig ærefrykt
I denne sammenheng kommer Den hellige ånd og skaper en ny frykt i hjertet. Denne gudsfrykt er det vi skal jage etter. Sann Gudsfrykt er Den hellige ånd i oss. I Jes 11,2 så står det om «den ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.» Sann gudsfrykt er noe Den hellige ånd må skape i oss. Det er snakk om et barns ærefrykt for sin far. Gud blir en far som du frykter å gå imot fordi han har overøst deg med kjærlighet og nåde. Gud blir en du ikke ønsker å svikte. Gud er en far som du kan stole på. Når Den hellige ånd får vise oss et sant bilde av hvem Gud er, ja da er gudsfrykt et tegn på at vi er frelst. Den hellige ånd viser oss at Gud er tre ganger hellig, men også at han er kjærlig. Gudsfrykten som vi vil trakte etter gir oss det rette forholdet til Gud, preget av ærefrykt, tillit, kjærlighet og lydighet. Gudsfrykt som blir født ut av kjærlighetsforholdet til vår himmelske far. En slik holdning skapes i møte med Guds hellighet og kjærlighet gjennom hans ord, og fører til at vi ønsker å avvise synden og leve etter Guds vilje i ydmykhet, både i forhold til Gud og mennesker.
Guds nåde og kjærlighet skaper gudsfrykt. I Salme 130,4 så er gudsfrykten et resultat av tilgivelsen. «Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg». Når vi møter Gud på en slik måte at vi vet at han er kjærlig og vi vet at han er hellig. Da får vi et sant bilde av hvem Gud er. Sann gudsfrykt er den Hellige Ånds verk i oss. Når vi får se Gud for den han er. Da fylles vi med en hellig ærefrykt. Med en frykt for å gjøre Gud imot. Da blir det mer naturlig å sette vår lit til, ære og beundre Gud. Da er det ikke en frykt som får oss til å holde oss unna, men en frykt som får oss til å holde oss nær Gud. Slik som vi ser på trosheltene i det gamle testamentet.
Guds hellighet og Guds kjærlighet det vandrer hånd i hånd. Vi er uendelig høyt elsket. Samtidig så fortjener Gud all ære. Han fortjener at vi ærer han som Gud. Dette blir videre utbrodert for oss i Paulus brev til Titus. Guds nåde oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv. Med andre ord, Guds nåde skaper en sann og god gudsfrykt. Den hjelper meg til å vandre på den smale vei. En sann gudsfrykt gjør at en troende ønsker å stå imot verdens fristelser. Det kan bety at jeg må gi slipp på noe og at det kan komme noen stormer. Til syvende og sist vil vi se at det vil være verdt det. La oss vandre i gudsfrykt, mens vi venter på at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
Titus 2,11-13: For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
