Publisert

Fantasi og virkelighet Er kristnes tro på Bibelen farlig?


Ca leselengde:
10 min

Spørsmål: "Når man ikke kan skille virkelighet og fantasi fra hverandre, blir det plutselig litt farlig."

Dette sitatet er egentlig veldig bra, og kunne gjerne vært uttalt av en klok mann. Når man ikke kan skille mellom overbevisning og fakta, blir det farlig. Moderate religiøse er i dag farligere enn noensinne før. En kristen må i så fall ha det veldig farlig, ettersom han ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet. Karbon-14-metoden er noe "vi" har funnet opp for gøy. Fornuft og fantasi er to motstridende ting, det ligger i selve ordene.

Mitt spørsmål er: Hvem er det egentlig farlig for, når folk tror på en 2000 år gammel bok som ville fått strykkarakter av en moderne kildekritikk? Er det ikke farlig for oss ikke-religiøse når det står i deres bok at man skal utrydde dem som ikke holder påske, ikke holder hviledagen hellig og så videre? Er det ikke her det er farlig? Hvis man ikke går hele veien er man vel ikke "riktig"?

Jeg er selv døpt og konfirmert og må da sies å være like kristen som de fleste andre.

Svar: Takk for ditt spørsmål. Jeg skal gjøre mitt beste for å prøve å svare. Men jeg har minst tre problemer.

For det første streifer du så mange store emner at hvert av dem ville kreve en nokså stor svarartikkel. For det andre stiller du spørsmålet ditt i en så forvrengende og nedlatende tone at jeg stiller meg tvilende til om du egentlig ønsker en reell dialog. Da kan det jo gjerne føles litt håpløst å legge ned mye arbeid i et seriøst forsøk på å svare. For det tredje er spørsmålene dine veldig løst formulert. Jeg må mer eller mindre gjette hva du mener.

Men nå prøver jeg likevel, så får du enda litt mer å vrenge på.

For det første: Du skriver at "moderate religiøse er i dag farligere enn noensinne før". Det er vanskelig å vite hva du mener med dette, ettersom du bare fører opp setningen uten å bruke den til noe. Men det er, så vidt meg bekjent, ikke din egen formulering, men et skjult sitat fra en debatt om religiøsitet og ateisme for noen måneder siden.

Inntil nylig har man fra (nesten) alle sider i debatten satt et skille mellom moderat og fundamentalistisk religiøsitet. Den virkelig farlige religiøsiteten er den manipulerende, misjonerende, fanatiske religiøsiteten som vil omvende hele verden og kanskje til og med tyr til terror, mens moderat religiøsitet er fredelig og ikke gjør noen skade. Det har vært bred enighet (både blant religiøse og ikke-religiøse) om at det skal være rom for den fredelige og moderate religiøsiteten, men ikke for fanatismen.

Men de siste par årene har det vokst frem en ny, misjonerende og aggressiv ateisme. Den skjærer all religiøsitet over én kam. Denne ny-ateismen har fanatiske undertoner og vil rett og slett befri verden fra all religion. Språkbruken er like hånlig og sint som hos de verste fundamentalister.

Og det er her dette nye slagordet har oppstått, at moderate religiøse er like farlige som fanatikere og fundamentalister. For de fungerer på samme måte som den kalde krigens "nyttige idioter", de naive fredsbevegelsene som (ifølge vestlig, konservativ propaganda!) uten å vite det gikk verdenskommunismens ærend. På samme måte er de moderat religiøse egentlig fanatikernes "nyttige idioter" som uten å vite det går terroristenes ærend osv.

Jeg må jo, som sagt, mer eller mindre gjette meg frem, men det er vel noe slikt du legger i ditt skjulte sitat. I alle fall er konsekvensen av din setning altså at du på en eller annen måte ønsker at verden befris fra moderat og fredelig religiøsitet. Interessant. Ikke minst med tanke på at du i dine siste setninger insisterer på at du selv er like kristen som de fleste andre. Du tillegger det attpåtil betydning at du er døpt og konfirmert.

Du forstår sikkert hvorfor jeg er forvirret. For i det ene øyeblikket snakker du om kristne som noen andre, som ikke en gang kan skille mellom fantasi og virkelighet. I det andre øyeblikket snakker du om deg selv som kristen. Du er altså en ikke-religiøs kristen. Det er mulig det gir mening, men jeg må innrømme at jeg ikke aner hvilken mening det gir. For jeg vet ikke hva du legger i ordene. Det er ikke engang klart om du for eksempel tror på en Gud.

For det andre vender du flere ganger tilbake til at fantasi og fornuft er motstridende. Det sier seg selv. Men du argumenterer ikke for hvorfor religiøsitet, gudstro eller kristendom skulle være fantasi i høyere grad enn ateisme (eller hva nå den der ikke-religiøse kristendommen du selv står for består av). Du bare vrir og vender på det. Som om det skulle være innlysende for alle og enhver at fornuften skulle være på din side og fantasien på vår.

Jeg har en nyhet til deg: Det er faktisk ikke innlysende overhodet! Det finnes fornuftsmessige utfordringer ved troen på en Gud, troen på en Bibel og troen på noe overnaturlig det er helt sikkert. Men det finnes også fornuftsmessige utfordringerved troen på et selvskapende, selvoppholdende univers. Og det finnes fornuftsmessige utfordringer ved å finne logiske, sammenhengende, alternative forklaringer for eksempel på personen Jesus fra Nasaret, hans legemlige oppstandelse osv.

Jeg har lest mange (veldig mange!) forsøk på å forklare universets opprinnelse uten en Skaper, på å forklare livets opprinnelse uten en Skaper, på å forklare den historiske Jesus uten hans guddommelighet, på å forklare Det nye testamentes historisitet uten Gud osv. – Og de holder ikke en meter. 

Det er ikke nok å påpeke at det finnes utfordringer i Bibelen. Det trenger du ikke å fortelle meg. Det er mye jeg ikke kan få til å stemme. Det er frustrerende og irriterende. Men det rokker ikke ved det endelige resultatet, rett og slett fordi jeg tror både på naturlovene og Guds inngripen.

Men en som for eksempel bare tror på naturlovene har problemer i et helt annet omfang. Han har KUN naturlovene som forklaringsmodell. Og det er så altfor, altfor mye disse ikke kan forklare. Prøv bare å forklare en langsom utvikling, over flere generasjoner, av en edderkopp (med halvferdige utviklingsstadier av spindelskjertler, fangstinstinkt, spinneferdigheter og hele sulamitten)! Eller en langsom utvikling, over flere generasjoner, av pattedyrenes reproduksjonssystem! Eller av øyet! Du kan selv fortsette tankerekken ...

Det er ikke bare det at det ennå ikke er bevist hvordan dette har skjedd. En rent naturvitenskapelig, evolusjonistisk modell kan ikke en gang komme et rimelig forslag til hvordan dette har foregått.

Din forestilling om et fantasiverdensbilde mot et fornuftsverdensbilde holder ikke. Det er snakk om to famlende, prøvende, men begge forholdsvis fornuftige, verdensbilder.

På samme måte har jeg i årenes løp møtt mange forskjellige forsøk på å forklare Jesus fra Nasaret som historisk skikkelse. Og jeg kan fortelle deg at det ikke er disse alternative forklaringene som fremstår som spesielt fornuftige! Det er søkt og lite gjennomtenkt. Et berømt dansk eksempel er Georg Brandes' "Sagnet om Jesus". Det er nesten pinlig i sin hjelpesløshet og mangel på historisitet.

Det samme gjelder bortforklaringene på Jesu oppstandelse. Det tar for stor plass å gå gjennom dem, men det er kort sagt en fordom at fornuften alltid står på skeptisismens side. Den enkleste og mest sammenhengende forklaringen på ryktene om den tomme graven er faktisk at han stod opp fra de døde. Det er bare hvis man på forhånd har avvist denne muligheten at man surrer seg inn i alvorlige problemer.

For det tredje henviser du til Det gamle testamentes bestemmelser om å utrydde dem som ikke vil holde påske, holde hviledagen hellig osv.

Her har du absolutt et poeng. Et poeng som mange kristne, ubegripelig nok, helt overser når de for eksempel raser over islam og Koranens bestemmelser. Mange kristne er svært forarget over Koranens krigerske tone her og der. De bruker dette som bevis på at islam er ond, terorristisk osv., og overser helt at Det gamle testamentet inneholder like krigerske og brutale bestemmelser.

Så enkelt er det ikke. For en kristen er det helt opplagt at den slags bestemmelser i Det gamle testamentet er opphevet, i og med at Kristus er kommet med en ny pakt og med et usynlig gudsrike. Vi har ikke bare droppet dem fordi vi ikke brydde oss om dem, men fordi Det nye testamentet utrykkelig forbyr oss å følge dem!

Man kan ikke benekte at de, før Kristus, faktisk har vært gjeldende. Det finnes noen ganske få ekstreme eksempler i kirkens historie på at kristne (uten å tenke seg om, altså uten å ha lest Det nye testamentet skikkelig!) har forsøkt å te seg som om samtlige av det Det gamle testamentets bestemmelser fortsatt var gjeldende. Det klarer de selvfølgelig uansett ikke å gjennomføre konsekvent.

Du må altså ikke tro at normale kristne ville finne på å vekke til live den gamle pakts bestemmelser! Noe helt annet er hvorvidt man som kristen kan bli rystet og sint over at Gud tydeligvis en gang har villet gjøre slike bestemmelser gjeldende. Det er et emne for seg selv, som det vil ta for stor plass å komme inn på her.

For det fjerde forlanger du til slutt en eller annen form for en konsekvent "alt eller ingenting"-holdning av kristne. Man skal "gå hele veien" for å være "riktig". Igjen vet jeg ikke hva du legger i dette. Og det er igjen vanskelig å forene med din innledende setning om at moderat religiøsitet skulle være spesielt farlig. Kanskje henviser du til at noen kristne har slengt rundt seg med slike ugjennomtenkte enten-eller-konsekvenser. Kanskje prøver du bare å diktere hva jeg som kristen skal mene. Jeg vet ikke.

Og jeg blir ærlig talt litt lei av at folk krever at jeg som kristen bare må være konsekvent (på den måten de bestemmer!) og adoptere samtlige av de meningene de, med sine fordommer, absolutt vil tillegge meg. For deretter å kunne klage på at jeg har de meningene som nettopp de forlanger at jeg har.

Igjen vet jeg ikke hva det er for slags "hel vei" jeg skal gå for å være riktig, om jeg for eksempel skal gå inn for å håndheve reglene i Det gamle testamentet som Det nye testamentet utrykkelig forbyr meg å håndheve. Men konsekvenshåndtering for konsekvenshåndteringens skyld tjener ikke til noe. Det blir bare til fanatisme.

Og jeg hater sannsynligvis fanatisme like mye som det du gjør. Uansett om den fremstår som religiøs terrorisme eller som ikke-religiøs, forvrengende nedlatenhet.


Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Maria Hellestøl Reyes.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
10 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Leif Andersen.
  Leif er gift med Elonora. Han er teolog og ansatt som reiseprest i Dansk Indremisjon og som lektor på Det danske Menighetsfakultet.
   Ressurser av Leif Andersen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.