Du kan også høre denne som podcast.
Hva ville du sagt og gjort hvis Jesus faktisk kom til deg i egen person? For min del er det mye jeg ville snakket med ham om, fått hjelp til å forstå, fått råd om, samtalt om mine nederlag og svakheter. Så ville jeg sett inn i øynene hans og kjent at de møter meg med mildhet og vennlighet.
For Jesu milde augo
Eg stilt kjem fram, så arm eg er.
Mi skuld, min fattigdom eg ber
For Jesu milde augo
(Lars Stenback. Sangboken «Syng for Herren» nr. 430)
Men nå er han jo ikke her, og jeg kan ikke være sammen med ham. Det kan av og til føles så fortvilende vondt. Hvorfor står det da om disiplene at da han "skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen”, så vendte de "tilbake til Jerusalem med stor glede.” (Luk. 24:51-52)? For min del er det ikke noe mer jeg ønsker her på jord enn å få være sammen med Jesus!
1. Jesus har satt seg på tronen
”Så ble Herren Jesus, (…) tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.” (Mark 16:19)
Hovedsaken i dag er ikke at Jesus har blitt borte, men at han har inntatt den plassen hvor vi har mest bruk for ham. I dag feirer vi tronstigningsfesten, en oppfyllelse av profetien i Salme 110:1:
Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Herrens høyre hånd er Guds allmakts hånd. Når Jesus setter seg der, er det fordi han skal utføre kongemakten på Guds vegne. Nå tilhører riket sønnen, og alt legges inn under hans føtter – også de krefter som vil ødelegge oss: Djevel, synd og død. Nå er Kristus Herre over alt sammen.
Det var Guds makt han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter (Ef. 1:20-23)
Nå er han i himmelen. Ikke bare som Guds evige sønn, men også som menneske, og dermed som vår kjødelige bror. Alt det Jesus gjør, gjør han i vårt sted. Når han nå sitter på tronen som vår stedfortreder, er vi medarvinger og medregenter med ham. Det er litt av en trøst i møte med de krefter som kjemper mot oss: En troende er alltid på vinnerlaget. For han som sitter ved Faderens høyre hånd kan aldri lide nederlag. Derfor kan heller ikke vi, uansett hvor mørkt det ser ut.
Ei burde jeg da gå og sørge,
Jeg er en mektig konges brud,
Skjønt tvil og vantro vil meg spørre:
Hvor er din høyhet og ditt skrud?
(Lina Sandell. Sangboken «Syng for Herren» nr. 49)
I februar 2015 fanget IS 21 kristne egyptiske gjestearbeidere i Libya. De fikk valget mellom å fornekte Jesus eller dø. Alle valgte døden. Deres martyrdød ble
2. For å åpenbares for vår skyld
For Kristus (…) gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. (Hebr. 9.24)
Jesus gjelder i mitt sted for Gud og nå er Jesus alltid for Guds ansikt. Når Far ser på Kristus, ser han meg i sin sønn: Ren, hellig og fullstendig elskverdig i Hans øyne. Dermed kan jeg også frimodig komme fram for den hellige Gud.
Vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. (Heb. 10:19)
Jeg kommer ikke i mitt eget navn, min egen kristendom, mine egne bønner eller følelser. Fordi Jesus er for Guds ansikt for min skyld, trer jeg fram for Gud med Jesu verdighet og rettferdighet.
Jesus gjelder i mitt sted. Fritt jeg fram tør trede,
Falle for Guds åsyn ned, Takke og tilbede.
(Trygve Bjerkreim. Sangboken «Syng for Herren» nr. 265)
3. For å gå i forbønn
Kristus er (…) ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. Rom 8:34
Jesus sitter ved Guds høyre hånd som fullt og helt menneske. Han er virkelig en av oss som har erfart på kroppen hva det er å være menneske. Han kan derfor så inderlig godt forstå oss. Nå sitter han der for å gå i forbønn for oss. Ja, det er det han nå lever for!
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. Heb 7:25
Og framfor alt er han vår talsmann for Gud, vår Fars ansikt, når vi har falt og gjort galt:
Hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. (1. Joh 2:1)
Jeg her en bror som ved Guds side
Vet om min sak og ber for meg
(Lina Sandell. Sangboken «Syng for Herren» nr. 49)
4. For å være nær
Jesus har inntatt den plassen hvor jeg trenger ham mest og samtidig er jo Jesus ikke langt fra meg. For:
Herren er nær! (Fil 4:5) Bakfra og forfra omgir du meg (Salme 139:5)
Så er han også i hjertet mitt:
Om noen elsker meg (…) skal vi komme til ham og ta bolig hos ham. (Joh 14:23) Kristus lever i meg. (Gal 2:20)
For Jesus dro bort for å gi oss Den Hellige Ånd, slik at han ved Ånden selv kunne flytte inn i hjertene våre og undervise oss om alt Jesus har sagt oss.
Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt som jeg har sagt dere. (Joh 14:26)
Herren har fysisk forlatt vår jord men han er altså samtidig alltid her hos meg.
Likevel lengter jeg etter å høre stemmen hans. Ofte spør jeg: Hvor er du Jesus? Da minner Ånden meg om hvor jeg finner han:
Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. Rom 10:6-8
Jesus er så inderlig nær meg, i sitt eget Ord. Der kan jeg høre hans milde stemme og se inn i hans kjærlige øyne.
Og en dag skal jeg se ham!
Det er rart: Jeg lengter etter noen jeg aldri har sett. Men en dag skal jeg virkelig få se ham med mine egne fysiske øyne.
Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! (Apg 1:11)
Maran ata! Herre kom snart!
