Publisert

Guds bilde Imago Dei - Imitatio Dei - Missio Dei


Ca leselengde:
14 min

I denne artikkelen vil vi se på hva det betyr for våre liv at vi er skapt i Guds bilde og er bærere av gudsbildet. Vi gjør det med utgangspunkt i de tre latinske uttrykkene «Imago Dei», «Imitatio Dei» og «Missio Dei».

Under overskriften «Imago Dei», som betyr Guds bilde, ser vi på «Guds bilde» i skapelse, syndefall, frelse og fullendelse. Under «Imitatio Dei», etterlikning av Gud, fokuserer vi på hvordan vi kan bruke «etterlikelse av Gud» som prinsipp i helliggjørelsen – det kristne livet. Og knyttet til begrepet «Missio Dei», Guds misjon, ser vi på hvordan Guds misjon er vår misjon og vår sendelse til verden som Guds bilde til våre medmennesker i en midlerrolle. 

Imago Dei

Vi er skapt i Guds bilde. Vi har mistet gudsbildet. Gud vil, og har gjenopprettet gudsbildet. Men hva innebærer Guds bilde? Mistet vi deler eller hele gudsbildet i syndefallet? Hvordan gjenopprettes gudsbildet i oss?

Skapelse

Menneskets gudbilledlighet møter vi første gang i 1 Mos 1:27:

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 1 Mos 1:27

Med dette sier Bibelen at alle mennesker er skapt i Guds bilde, kvalitativt forskjellig fra dyrene, hvert enkelt menneske har en egenverdi og er satt høyt i Guds øyne.

I samtidens kulturer var det bare kongen som bar gudsbilde. I 1 Mosebok blir alle mennesker bærere av Guds bilde. På denne bakgrunnen får mennesket en oppvurdering av sin verdi, men også en oppvurdering av sitt ansvar. Vi er kronen på skaperverket, kongen av skapningene. Og med det følger et viktig ansvar; forvalteransvaret, men også det moralske ansvaret overfor Gud. Vi er skapt med evner, egenskaper og kjønn som gjenspeiler Guds vesen.

Men mest av alt er vi skapt med en hensikt: å nyte Guds gode skaperverk i fellesskap med Gud selv. Det var og er menneskets høyeste gode og mål.

Bibelen taler om menneskets gudbilledlighet også etter syndefallet. Vi kan altså fortsatt snakke om menneskets gudbilledlighet i vår verden, på tross av syndefallet. I Guds pakt med Noah finner vi en argumentasjon for menneskelivets verdi basert på dette:

Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker. For i Guds bilde skapte han mennesket. 1 Mos 9:6

Vi ser at alle menneskers rett til liv er sikret i erkjennelsen av mennesket som Guds høyeste skapning og skapt i hans bilde. Dette tankegodset finner vi implisitt i menneskerettighetene og i grunnlover verden om. Altså er deler av menneskets gudbilledlighet fra skapelsen bevart gjennom syndefallet og gjelder fortsatt.

Syndefallet

Så falt mennesket og ble sin egen gud. «Innkrøkt i oss selv», sier Augustin. Vi mistet deler av gudbilledligheten i syndefallet, idet vi selv skulle være vår egen gud til å bestemme godt og ondt.

Vi mistet det nære fortrolige fellesskapet med Gud, og skammen, døden og synden gjennomsyret tilværelsen helt. Fornuften, følelsene, kulturen og ikke minst; viljen, ble alle fordervet og formørket av synd, egoisme og utilstrekkelighet.

Likevel mener vi at fornuften kan brukes, følelsene er nyttige og kulturen er vakker. Viljen er bundet, men fri. Vi lever i en slik dobbelthet av Guds gode skaperverk og syndefallets dype alvorlige konsekvenser.

Gudbilledligheten er også i en slik dobbelthet, vi har den fortsatt fra skapelsen av, men mistet den likevel i syndefallet. Hans Nielsen Hauge kommenterer tapet av gudsbildet slik:

Istedenfor Guds bilde som bestod i fullkommen hellighet, rettferdighet, godhet, barmhjertighet og sannhet, bærer vi nå Satans bilde med sitt onde vesen.[1]

Men hvordan arbeider så Gud for å gjenopprette det tapte gudsbilde i oss, for å få tilbake det fortrolige fellesskapet?

Gjenopprettelse av gudbilledligheten – frelse og fullendelse

«Han er den usynlige Guds bilde», sies om Jesus i Kol 1:15 (Jf. 2 Kor 4:4; Heb 1:3; Joh 1:18). Jesus beskriver forholdet til Faderen slik:

Den som har sett meg, har sett Far. Joh 14:9b

Den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Joh 12:45

Vi skjønner at Jesus er Gud, han og Faderen er ett, og han representerer Gud. Altså er Jesus det fullkomne Guds bilde. Han er den fullkomne Adam som ikke falt, som ikke ble sin egen gud, men som virkelig er Gud.

Jesus er det fullkomne mennesket. Han er mer menneskelig enn oss i denne forstand. Han er slik vi var skapt til å være, men vi falt i synd, han er syndfri. 

Som kristen er vi forenet med Kristus, og har dermed en ny natur.

«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning» 2 Kor 5:17a.

På samme måte som Kristus er den usynlige Guds bilde, er den nye naturen skapt i Guds bilde:

Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. Ef 4:24 (jf. Kol 3:8)

Vi får del i det nye gudsbilde ved å kle oss i det nye mennesket - Kristus. Ved Jesu frelsesverk, hans liv med fullkommen gudlikhet og bærer av Guds bilde, hans død på korset, og ved hans oppstandelse, gjorde han Guds bilde tilgjengelig for oss til å tre inn i og bære. Det gir tilgang til fellesskapet med Gud.

Men vi må først bli forenet med Kristus for å få del i gudbilledligheten. Vi blir forenet med Kristus ved hans død og oppstandelse, vi bindes sammen med ham i dåpen til hans død, og reises opp til et nytt liv ved ham. Og alt dette skjer ved troen. Slik gjenopprettes gudbilledligheten i oss (se Rom 6:1-11). Ved Kristi verk blir Guds bilde tilgjengelig, ved troen får vi del i gudbilledligheten.

Den tyske presten og oppbyggelsesforfatteren Heinrich Müller sier det slik:

Men Gud være lovet! Menneskesønnen er kommet for å søke å frelse det fortapte. Ved Ham skal Guds bilde fornyes i oss, og vår salighet gjenopprettes.[2]

Men det er også et fremtidig aspekt ved gjenopprettelsen. Det er først i herliggjørelsen at vi blir fullstendig likedannet med hans sønns bilde:

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. 2 Kor 3:18

Også Romerbrevet taler om denne fremtidsrettede fullkommengjørelsen (jf. 1 Joh 3:2):

Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. Rom 8:29

Vi finner her en dobbelthet: «Allerede, ennå ikke». Vi er allerede bærere av Guds bilde, vi har allerede fullstendig del i frelsen og herligheten.

Samtidig er det et «ennå ikke»: ikke før i herligheten skal vi helt bli likedannet med hans sønns bilde og få fullstendig del i frelsen i evighet.

«Allerede» viser til frelsen vi har del i, «ennå ikke» viser til den siden av kristenlivet som handler om vekst og likedannelse med Kristus. Det kristne livet kan sies å handle om «å bli hva vi er». Siden vi er Guds bilder, skal vi bli likedannet med Kristus. Det er dette «Imitatio Dei» handler om.

Imitatio Dei

Vi er kalt som kristne til å etterlikne Jesus, være bilder av Kristus, Guds bilder.

Ha Gud som forbilde. Ef 5:1a

I den greske grunnteksten står det egentlig: «Vær derfor Guds etterliknelse».

Etterliknelse er oversatt fra verbet mimetai som kommer av substantivet mimos som vi kan kjenne igjen fra vårt norske ord: mime. Mimos betegner en skuespiller, en person som etterlikner andre.

Vi skal etterlikne Kristus, ha Gud som forbilde. Da blir hele Jesu liv i ord og gjerning et forbilde for oss til å leve etter. Også Jesu sinnelag skal vi preges av:

La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Fil 2:5

Hvis vi leser videre i Kristushymnen, ser vi hva Jesu sinnelag er preget av: tjeneste, avkall på sitt eget, fornedrelse og lydighet (Fil 2:6-11).

Paulus kunne frimodig si til menigheten i Korint:

Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde! 1 Kor 11:1

 Nettopp fordi han selv hadde Kristus til forbilde. Ved å ha Kristus som forbilde blir vi mer og mer likedannet med Guds sønns bilde. Da kan vi si til andre: «følg mitt eksempel, ha meg til forbilde», slik Paulus gjentatte ganger gjør i brevene sine. (Jf. 1 Kor 4:6; 11:1; Fil 3:17; 1 Tess 3:7; 2 Tess 3:7.9; 2 Tim 1:13).

Tør du si det til din nyfrelste venn: «Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde»? Du er kalt til å være et forbilde for andre og til å følge din Herre Jesu forbilde.

Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Joh 13:15

Det er flere vers som omhandler denne tankegangen: «Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre». Legg merke til «likesom» for å forklare relasjonen mellom formaningen og evangeliet.

Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus! Ef 4:32 (jf. Kol 3:13)

Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. Joh 15:12. (jf. Joh 13:34)

Vi forstår at Jesus har etterlatt oss et eksempel til etterfølgelse, men ikke bare det, også kraften til etterfølgelsen ligger her.

Kristi kjærlighet tvinger oss. 2 Kor 5:14a

Ved å høre og ta imot evangeliet om hva Gud har gjort: at han har elsket oss og tilgitt oss i Kristus, settes vi i stand til all god gjerning.

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Fil 2:13

I evangeliet vekkes kraften til etterfølgelsen, lysten til det gode og gjenkjærligheten til Gud.

Ved å likne Jesus, han som er det fullkomne mennesket, den andre Adam, blir vi mer menneskelige enn det vi var. Dette kaster et sunt lys over åndelighet. Åndelighet handler om å bli mer menneskelige, slik vi var skapt til å være.

Det er et bibelsk anliggende at vi skal likne Kristus i tanker, ord og gjerning. Vi er kalt til å være Guds bilder på jord. Vår etterliknelse av Gud får konsekvenser for den verden vi lever i. La oss se mer på dette i møte med vårt siste begrep.

Missio Dei

Som Far har sendt meg, sender jeg dere. Joh 20:21b

Slik lyder misjonsbefalingen i Johannesevangeliet. Det er virkelig en dristig utsendelse. Hvordan ble Sønnen sendt av Faderen? Jo, Jesus ble sendt til jord som det totale avtrykket av Guds vesen og en avglans av Guds herlighet! Heb 1:3a.

Han og Faderen er ett som vi leser i Joh 10:30. Slik Faderen sendte Jesus til jorden som et avtrykk, ett bilde av Ham selv, hans vesen og hans herlighet, slik sender Jesus oss som bilder på den samme Gud til verden.

Vi representerer ham i alt vi gjør og er, med hele oss. Vi er forenet med Kristus. Vi er virkelig blitt ett med Kristus. Han er vårt hode, vi er kroppen. Jesus identifiserer seg med oss:

De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Joh 17:16

Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Joh 17:21

Slik Kristus og Faderen er ett, er Kristus og vi ett. Slik Kristus er sendt av Faderen er vi sendt av Kristus.

Med denne mystiske enheten med Gud vil vi overfor våre medmennesker være «Gud» for dem. Vi vil representere den Gud vi tror på og lever ut i våre liv. Kaller du deg kristen, representerer du Kristus. På bakgrunn av enheten med Kristus som både er vår frelse, men også vårt kristne liv, kan vi med frimodighet vitne som Paulus: 

Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! 2 Kor 5:20

Også i det gamle testamentet finner vi en tilsvarende mellommannfunksjon mellom Gud og mennesker. Mange kaller det en midlerrolle, men kanskje enda bedre som en formidler-rolle. Først hører vi det kjente løftet til Abraham som skal følge hans slekt:

I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 1 Mos 12:3b

Hvis vi så leser dette i sammenheng med Guds ord til Israelsfolket på Sinai 500 år senere: 

Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene. 2 Mos 19:5-6

Gjennom Guds utvalgte eiendomsfolk skal alle slekter på jorden velsignes. Israelsfolket blir utvalgt som et redskap for Guds velsignelse som skal ut til hele jorden. Vi kan kanskje si at tilgangen til Gud går gjennom hans utvalgte folk, Israel.

Ved Jesu komme går ikke lenger skillet mellom jordens folkeslag og Israel, men mellom det nye gudsfolket og resten av verden. Utvelgelsen gjelder de som står i Kristus. Peter fornyer i sitt brev ordene fra 2 Mos:

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. 1 Pet 2:9 

På samme måte som Israel, er også hedninger i Kristus blitt et hellig og utvalgt kongerike av prester for Gud. Et «kongerike av prester» viser til en mellommann-funksjonen, midlerrolle, mellom Gud og menneskene.

Det er en stor gave at vi er utvalgt, men også en stor oppgave, et stort ansvar hviler på oss. Utvelgelsen har en hensikt, vi er utvalgt for at vi skal forkynne hans storverk for folkeslagene, med våre liv og ord. Vi representerer Gud for våre medmennesker, vi er med det bærere av Guds bilde for dem. Vi er et vitnesbyrd om Gud selv.

Både i GT og NT finner vi tanken om at vi er Guds bilde på jord ovenfor våre medmennesker. Vi står i en spesiell posisjon i kraft av å være hans utvalgte folk. Det er gjennom oss frelsen, velsignelsen skal nå ut til alle jordens folkeslag, fordi vi representerer Gud og er sendt av Gud slik Gud sendte sin Sønn.

Dette er Missio Dei: Guds gjenopprettelse av gudsbilde i sitt folk og hans sendelse av dette utvalgte folket til verden for at det gjenopprettede gudsbildet skal nå ut til alle folkeslag.

Guds bilde, Guds etterliknelse og Guds misjon

Vi er på den ene siden skapt i Guds bilde, og på den andre siden mistet vi gudsbildet i syndefallet. Gud gjenoppretter på den ene siden gudsbildet i oss ved at vi får ikle oss Kristus, han som er den usynlige Guds bilde. På den andre siden blir vi først fullstendig likedannet med hans Sønns bilde i fullendelsen.

Det kristne livet handler om imitasjon av Kristus, Guds bilde. Vi følger Kristi eksempel og er med det et eksempel til etterfølgelse for de rundt oss. Kraften til etterfølgelsen ligger i hvordan Gud selv har grepet inn for å gjenopprette fellesskapet med seg.

Etterfølgelsen og imitering av Kristus fører til misjon. Vi er refleksjoner, representanter, bilder av Gud for de rundt oss. Det er gjennom oss våre medmennesker møter Gud.

Som en bønn som samler dette opp i seg vil jeg anbefale Arvo Pärts versjon av den irske bønnen The Deer’s Cry:

Christ with me, Christ before me, Christ behind me,
Christ in me, Christ beneath me, Christ above me,
Christ on my right, Christ on my left,
Christ when I lie down, Christ when I sit down,
Christ in me, Christ when I arise,
Christ in the heart of everyone who thinks of me,
Christ in the mouth of everyone who speaks of me,
Christ in every eye that sees me,
Christ in every ear that hears me.
Christ with me.


[1] Ousland 1978: 19
[2] Müller 1964: 28


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
14 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Konrad Helliesen.
  Konrad Helliesen er opprinnelig fra Mandal. Han studerer teologi ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole og går Bibel og Formidling på Fjellheim Bibelskole.
   Ressurser av Konrad Helliesen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.