Publisert

Guds styreformer Hvordan styrer Gud verden som han skapte og fortsetter å opprettholde?


Ca leselengde:
6 min

Når du har opplevd å møte Jesus og har kommet til en bevisst tro på ham ønsker du å gjøre Guds gode vilje. Man ber glad bønnen "Skje din vilje på jorden som i himmelen!"

Men skjer Guds vilje på jorden? Både ja og nei! Ja, for Guds fortsatte prosjekt i verden er at så mange som mulig skal komme til tro på Jesus før han kommer tilbake (1 Pet 3:9). Nei, fordi det onde som skjer i verden ikke kommer fra Gud. Gode ​​ting kommer fra Gud (Jak 1:17). Ondskap kommer fra Guds motstander.

Hvis en islamistisk terrorist dreper noen mennesker med en bombe, eller en høyreekstremist skyter en gruppe unge mennesker, eller et statsoverhode starter en krig, er det ikke Gud som står bak. Gud har sagt: "Du skal ikke drepe" og Gud motsier ikke seg selv. Men Gud kan straffe det onde med død og ødeleggelse. Han gjorde det med farao og hans invaderende hær da de forfulgte Israels folk ut av Egypt.

Så kommer vi til spørsmålet: Hvordan styrer Gud verden som han skapte og fortsetter å opprettholde?

Gud har to styreformer

I GT ser vi at Guds kirke og et visst folk er ett og det samme; Israel. Men bare en rest av folket ville bli frelst (Jes 10:22). I NT ser vi kristne menigheter bli dannet. De var i mindretall i samfunnet. Den som tror på Jesus og vil leve etter Guds vilje, vil oppleve spenningen i denne verden mellom Guds gode vilje og den onde verden. Hvordan kan du takle det?

Jesus sa at hans rike ikke er av denne verden. Guds rike er et åndelig rike, og først ved Jesu gjenkomst vil det bli manifestert som et synlig rike. Jesus anerkjente den verdslige autoriteten da han sa at man skulle gi Gud det som er Guds og til keiseren det som er keiserens (Matt 22:21). I brevene blir vi kristne oppfordret til å respektere myndighetene (Rom 13:1-7, 1 Pet 2:13-17). Bare i de tilfellene hvor myndighetene krever at kristne skal synde, skal vi adlyde Gud mer enn mennesker (Apg 5:29).

Læren om to regimenter

Luther bruker begrepet regiment. Det betyr styreform. Gud har to styreformer i denne verden, en åndelig og et verdslig.

I det åndelige regiment arbeider Gud for menneskers frelse. Derfor er det viktig at misjon og evangelisering utføres. Mennesker må møte Jesus Kristus gjennom nådens midler; Ordet og sakramentene.

I det verdslige regimentet arbeider Gud fremover gjennom lovgivning og offentlige etater som utøver nærvær, retning og kontroll. I ettertid virker Gud gjennom dom og straff for menneskene som har begått onde gjerninger. Myndighetene er Guds tjenere og har som oppgave å fremme det gode og begrense det onde i verden (Rom 13:3).

Som kristen må du hvile i det faktum at Gud er rettferdig. Den må opprettholdes midt i verdens ondskap og urettferdighet. Når Jesus Kristus kommer igjen for å dømme levende og døde, skal han gjøre opp regnskapet med hver enkelt person. Når Gud spiller videoen av livet foran hver persons egne øyne, må alle forstå at Gud er rettferdig i sin dom. Ingen skal være i tvil om sannheten i ordene "Jeg kjenner dine gjerninger" som sies flere ganger som en advarsel (Åp 2-3). Den som er frustrert over ondskap og urettferdighet skal vite at hevnen/dommen tilhører Gud (Rom 13:12, Heb 10:30-31).

I denne verden fremstår de to regimentene som to perspektiver på en og samme hendelse. En fengselsprest kan være i en situasjon hvor han må si til en angrende forbryter: Fordi du angrer på din ugjerning og ber Gud om tilgivelse, har du syndenes forlatelse, men i denne verden må du ta din straff og forbli i fengsel til straffen er ferdig sonet. Dette er de to perspektivene når både de åndelige og de verdslige aspektene tas i betraktning.

Bare krig?

Kan en krig startes for å hindre et onde utenfor landets grenser? Tradisjonelt har begrepet «rettferdig krig» alltid vært en defensiv krig, aldri en offensiv krig. Men flere forhold har gjort det problematisk den siste tiden. Er det legitimt å utføre et angrep på en treningsleir for en transnasjonal terrororganisasjon i et annet land for å forhindre at du blir angrepet senere? Er det legitimt å sette i gang forebyggende angrep hvis en potensiell fiende bygger atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen?

I 2022 er det Russlands krig i Ukraina som har skapt bekymring og tristhet. Russland er angriperen og Ukraina er forsvareren. Det er helt klart en urettferdig krig.

Den historiske bakgrunnen

Vi ser et alternativ til et luthersk toregimentsyn i Russland. Den ortodokse kirke har vært utbredt som folkekirke i de østeuropeiske landene. På slutten av 800-tallet hadde brødrene Kyrillos og Methodius laget det kyrilliske alfabetet og oversatt Bibelen slik at de slaviske folkene i Øst-Europa kunne motta kristendommen. Brødrene var forløpere for en fantastisk misjonsinnsats.

Under kommunismen på 1900-tallet ble den ortodokse kirken i Russland/Sovjetunionen forfulgt, og det var mange martyrer. Etter kommunismens sammenbrudd er det bygget mange nye kirker i Russland, og kirken har hatt stor respekt og blomstret.

De siste årene har statsmakten og ledelsen i den ortodokse kirken i Moskva handlet med et felles ideologisk mål: å gjenopplive Kievriket. Under Vladimir den stores regjeringstid (980-1050 e.Kr.) besto Kievriket av den vestlige delen av dagens Russland, dagens Hviterussland og Ukraina, og store deler av Østersjøen. Den russisk-ortodokse kirke ønsker menighetene i dette området samlet under én patriark. Datidens Vladimir ble også kalt Vladimir den 1. av Kiev og Vladimir den Hellige, fordi han i 988 e.Kr. konverterte til kristendommen og ble døpt i Chersonesos på Krim. Deretter kristnet han det kievske riket ved å ødelegge hedenske templer og bygge kirker. Han fikk en viktig rolle i Europas misjonshistorie.

Den historiske bakgrunnen kan ikke være en legitim grunn til å starte en krig.

Risikoen for makt

Vladimir den hellige er Øst-Europas svar på keiser Konstantin den store, som gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket i det tredje århundre. Kristendommen fikk privilegier, men hykleri og død tro i store deler av befolkningen fulgte også. De blodige konsekvensene som korstog og inkvisisjoner, hvor maktbegjæret søkte å fremme den kristne tro med vold og makt, har vært til skade for utbredelsen av den kristne tro. Paulus avstår fra vold (1 Tim 1:13).

Krigen i Ukraina er ikke bare et stort onde fordi den sprer død, menneskelig lidelse og stor materiell ødeleggelse. Krigen splitter de kristne i Øst-Europa, og kirkene er fraksjonert. Det blir forargelse og frafall for noen. Der maktbegjæret går inn, går noe annet ut, for «hvor Herrens ånd er, der er frihet» (2 Kor 3:17).


Teksten er oversatt fra dansk.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Emne

  Krig

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Carsten Elmelund Petersen.
  Carsten Elmelund Petersen er dansk, gift med Esther og har to voksne sønner. Han er utdannet både automekaniker, maskiningeniør og teolog, og underviser for tiden i systematisk teologi ved Fjellhaug internasjonale høgskole, avd. København.
   Ressurser av Carsten Elmelund Petersen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.