Ordet «vitne» i Det nye testamente er svært viktig. Etter himmelfarten til Jesus samlet Peter apostlene (og mesteparten av omtrent 120 disipler) og informerte gruppen at Judas som hadde forrådt Kristus og tatt selvmord, måtte erstattes. Hans stilling måtte fylles. Peter sa:
Nå er det noen her som var sammen med oss hele den tid Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, fra han ble døpt av Johannes og til den dag han ble tatt opp fra oss. En av disse menn må sammen med oss være vitne om hans oppstandelse. Apg 1:21-22
Jesus hadde fortalt disiplene sine: «Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.» Apostlene ble sendt av Kristus for å vitne til verden (Matt 28:19; Apg 1:8). Deres vitnesbyrd var juridisk siden de fortalte andre om det de faktisk hadde sett og hørt Jesus gjøre (1 Joh 1). Noen av dem vitnet ved å skrive evangelier (Matteus og Johannes) eller ved å skrive ned vitnefortellingen til en apostel (Markus for Peter; Lukas for Paulus).
Dette vitneutsagnet til apostlene har vært til stor trøst for meg, særlig da jeg møtte meningene til liberale teologer fra de siste to hundre årene. Disse radikale teologene trakk i tvil nesten alt som er tilskrevet Ham i Det nye testamente. De betvilte miraklene til Jesus og til og med selve oppstandelsen. I motsetning til disse forskernes løgner bestemte jeg meg for å studere vitnesbyrdet til Jesus sine nærmeste tilhengere.
For det første: liberale forskere liker å framheve at noen tidlige jødiske rapporter hevder at Jesus sine disipler stjal kroppen hans og sa at den var oppstått. Liberale teologer hevdet også at kirken forfattet evangeliene som en storslått fiktiv fortelling og forbedret den over tid. Disse forskerne underviste at evangeliene var skrevet langt inn i det andre århundret lenge etter at hendelsene de beskrev hadde skjedd.
Likevel har arkeologiske funn gjort det sannsynlig å datere evangeliene mye tidligere enn tenkt før — altså i det første århundret. Det mest vesentlige er at ingen fra fellesskapet av Jesu disipler har noensinne bestridt handlingene som er beskrevet i evangeliene.
For det andre: jeg ble overbevist som ung pastor at disse liberale forskerne ikke kan ha hatt mye pastoral erfaring.
Jeg husker at jeg tjente en kvinne som var nesten hundre år gammel. Hun husket livlig pastoren som grunnla menigheten i 1885. En gang fortalte hun meg om en episode da pastoren var på besøk hos foreldrene hennes. En beholder med bønner veltet, og noen av bønnene falt på gulvet. Pastoren bemerket: «Jede Bohne kostet Geld!» «Enhver bønne koster penger!» Hvis jeg hadde talt falskt om denne pastoren, ville hun ha motsagt meg med sin klare hukommelse som var nesten ett hundre år gammel.
En annen illustrasjon: svigerfaren min er 96 år gammel og likevel ved sine fulle fem. Han har fortsatt veldig klare minner om hendelser før 1930, også om menigheten hans, Morningside Lutheran Church i Sioux City, Iowa. Dette er en epoke på 90 år.
Jesus sin oppstandelse forekom i år 33 e.Kr. Skriftene i Det nye testamente var i omløp i hele kirken før år 70. På den tiden var det fremdeles mange folk i live som hadde sett og hørt Jesus, og mange flere som hadde nære slektninger og venner som hadde vært vitne til Jesu oppstandelse. Ingen av dem sto frem for å hevde at evangeliene var fiktive.
Oppstandelsen til Jesus er grunnleggende for troen vår. Det beviser at Jesus er Guds Sønn. Det beviser at Hans budskap er sant. Jesus «ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud» som Paulus skriver (Rom. 4:25).
Jeg tror på det, fordi jeg erkjenner at jeg er en synder, og jeg hører stemmen til min Frelser i evangeliene og i resten av Bibelen. Jeg finner stor trøst når jeg innser at Hans vitner gjorde akkurat det Han ønsket:
Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. Joh 21:24
Teksten er oversatt fra engelsk av Isabel Ueland.
