Læren om nattverden bygger på fire tekster i Bibelen: Mat 26. 26 – 29. Mark 14. 22 ff, Luk 22. 15 ff. 1. Kor 11. 23. I tillegg kommer 1 Kor 10: 16 – 21. Disse tekstene forteller hvordan Jesus innstiftet nattverden natten før sin lidelse og død. At Jesus «innstiftet» nattverden betyr at han påla de som tror på ham, regelmessig å ha et måltid sammen. Dette skulle ikke være et vanlig måltid med mange retter, men et helt spesielt måltid. Bare brød og vin skulle utdeles, spises og drikkes. Samtidig skulle det uttales at brødet og vinen er Jesu kropp og blod som gis til de som mottar det, sammen med ord om nåde og syndsforlatelse. At Jesus «innstiftet» nattverds-måltidet betyr at han gav et guddommelig løfte om at hans kropp og blod virkelig er til stede og gis, sammen med brødet og vinen, hver gang nattverdsmåltidet feires. Vi leser følgende i Mat 26. 26 – 28:
26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. 28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.
Denne teksten viser at Jesus gir nattverdens elementer til sine disipler i en bestemt rekkefølge. Først brødet, deretter vinen. Dette knytter nattverden til det som skjedde da Jesus fullførte sin frelsesgjerning. Dagen etter at nattverden ble innstiftet, gav han først sin kropp og person over til dem som på falskt grunnlag skulle dømme ham til å dø på et kors. Ved sin død gav han deretter sitt blod og ved det gjorde han definitivt opp for menneskehetens synder. Fordi Jesus gjorde dette, vil Gud møte hvert eneste menneske som bekjenner sine synder med nåde og fullkommen tilgivelse. Det er denne innbydelsen som gis i nattverden til alle som kommer til Jesus i tro på det han lover å gi dem. Jesus vet at nettopp de som tror på ham stadig trenger tilgivelse for sine synder. Han vet også at han selv har sonet og betalt for alle deres synder. Derfor vil han at nattverdsmåltidet skal deles regelmessig mellom de troende, slik at de på synlig og sanselig måte kan motta den nåden han gir dem, på grunn av sin død og oppstandelse.
I sin kommentar til Matteus 26: 19, skriver professor Sigurd Odland om noe som bekrefter den forståelsen av nattverden som vi her har skissert. Odland påpeker at Jesus, forut for innstiftelsen av nattverden, påla sine disipler å gjøre alt i stand med tanke på påskemåltidet han ville feire sammen med dem samme natt. Ifølge Det gamle testamentets forskrifter, innebar det å gjøre påskemåltidet i stand, at man kjøpte et lam, som først ble båret opp til templets forgård. Her ble lammet slaktet, og blodet ble sprengt på offer alteret av prestene. Deretter ble det båret til huset der påskemåltidet skulle holdes. Her ble det tilberedt som måltid og spist. Dette bekrefter sammenhengen som forutsettes mellom syndofferet og syndsforlatelse i evangeliets fortelling om innstiftelsen av nattverden. Lammets blod var utgytt på offeralteret før det ble spist. På samme måte skulle Jesu blod først utgytes på Golgata, for så å være grunnlag for nåden som gis i nattverden. Vi vil utdype dette i det følgende.
Feiring av nattverden, felleskap med Jesus og de troende.
De bibeltekstene som gir klarest veiledning om hvordan nattverden skal feires, og hva feiringen gir, finner vi i 1 Kor 10; 16ff, og i 1 Kor 11: 23ff. I sistnevnte tekst pålegger apostelen Paulus de kristne å dele brødet og drikke vinen til minne om Jesus Kristus. Dette viser at de som deltar i nattverden skal få høre ord som minner dem om at Jesus Kristus ved sin død har sonet synden en gang for alle. Dette gir deltagerne den rette forutsetning for å forstå hva som skjer og motta det som gis i nattverden på rett måte. Teksten i 1. Kor 10:16ff viser at nattverdfeiringen ikke bare er en påminnelse om hva Jesus har gjort for å frelse mennesker. Den viser også at de troende forenes med den oppstandne Jesu kropp og blod, når nattverden feires. Vi skal se nærmere på hva Paulus skriver om dette i det følgende:
16 Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 17 Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brødet. 18 Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret? 19 Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? 20 Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder.21 Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.
Som vi ser, sier denne teksten at brødet og vinen som gis i nattverden, formidler delaktighet (koinonia) både med Jesu blod og hans kropp (v. 16). Spørsmålet blir så hva dette betyr. Svaret må som antydet være, at nattverden gir reelt fellesskap med den oppstandne Jesu kropp og blod, og dermed også med Jesu soningdød, hans oppstandelse og det han er for de troende som den oppstande frelser. At nattverden gir reelt felleskap med Jesus Kristus, bekreftes også av at Paulus i denne teksten sammenligninger nattverden med hedenske offermåltider til ære for avgudene. Paulus forutsetter at deltagelse i disse seremoniene medfører et fellesskap med onde ånder som svarer til det fellesskapet med Jesus Kristus, som gis i nattverden. Han forbyr derfor de kristne å delta i disse seremoniene.
Nattverdens brød gir ikke bare samfunn med Jesus Kristus, men også med menigheten, presiserer Paulus videre: «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød». 1 Kor 10: 17. Dette viser at Paulus anser nattverden for å være realistisk i den forstand at den gir virkelig delaktighet i den oppstandne Jesu kropp og blod.
Hvem kan gå til nattverd?
Helt fra urkirkens tid har kirken lært at nattverden er for mennesker som er døpt, og som lever i troen på Jesus Kristus. Dette betyr at nattverden ikke er for mennesker som ikke er troende, eller som ikke vil bekjenne og vende seg bort fra synden i sine liv. Dette fremgår av teksten i 1 Kor 11. 27. Her advares det mot å delta i nattverden på uverdig måte. Det greske ordet som er oversatt med «verdig» i norsk bibeloversettelse, er i grunnteksten ikke et adjektiv, men et adverb. Det betyr at ordet «verdig» i denne sammenhengen, ikke betegner en personlig egenskap, men sier noe om selve utførelsen av nattverden. Poenget er at nattverden må utføres på verdig måte, det vil si, i samsvar med det Skriften foreskriver. Nattverdsmåltidet i korintermenigheten hadde utartet til å bli et slags fellesmåltid der de rike og velbeslåtte nøt medbrakt mat, mens de fattige ikke hadde noe å spise. Med dette ble nattverdsmåltidets mening ødelagt. Overfor dette tar Paulus til orde for at nattverden skal feires i samsvar med Jesu innstiftelse av den.
De troende skal under nattverdsfeiringen sammen minnes Jesu død. De skal på like fot motta den nåde som tilbys i nattverden. Med dette skapes et troens fellesskap om Jesus Kristus, som overvinner forskjeller som ellers kan være mellom kristne mennesker i verden. Ved nattverden synliggjøres det at alle kristne trenger syndsforlatelse og nåde, slik dette gis i nattverden. Å nyte nattverden på verdig måte, innebærer derfor at den mottas som syndstilgivelsens sakrament. Dette innebærer videre at den som mottar, ikke skjuler eller bortforklarer synd i sitt liv, men i sitt hjerte legger den åpent frem for Gud, og vedkjenner seg sitt behov for syndsforlatelse. Troende mennesker som erkjenner at de trenger Jesu nåde og tilgivelse, skal følgelig innbys til å motta det nattverden gir. De som nyter nattverden uten å søke det som nattverden gir, eter og drikker seg selv til doms, leser vi i 1 Kor 11. 29. Derfor skal enhver som vil gå til nattverd prøve seg selv, og være bevisst på hvorfor hun eller han søker nattverden.
Nattverden gir altså del i det legeme og blod som er den eneste gyldige soning overfor Gud, for alle våre synder. Mottakelsen av nattverden styrker med dette det troende menneskes forvissning om å eie evig liv og frelse for Jesu skyld. Nattverden er derfor en foregripelse av det fellesskapet som den troende menighet skal gå inn i etter den endelige dom, når Den nye Himmel og jord skapes. Jesus nevner dette allerede ved innstiftelsen, i det han sier at han ikke skal spise av vintreets frukt før han eter den ny i sitt rike.
