Enkelte ord som brukes om den kristne tro, kan være vanskelige å forstå. Ikke bare for mennesker som står fjernt fra kristendommen, men også for mange kristne. Dette gjelder for eksempel ordene «soning» og «forsoning». Jeg skal forklare disse ordene i det følgende. De er nemlig veldig viktige. Skal vi forstå hva det betyr at Jesu Kristus er frelser, er det nødvendig å si noe om hva ordene soning og forsoning betyr.
Soning
La oss ta ordet soning først. Når vi sier at Jesus har sonet for våre synder legger vi det samme i ordet soning som når vi sier at en person soner for en forbrytelse han har gjort. Soningen viser til selve straffen. Den må gjennomføres slik den er utmålt av domstolen , og når den tilmålte straffen er sonet, skal den ikke sones en gang til. På denne bakgrunn kan vi forstå hva det vil si at Jesus, Guds Sønn, har sonet våre synder.
Når vi sier at Jesus har sonet for våre synder ved sin død på korset, mener vi at han har mottatt den straff av Gud Fader som vi mennesker skulle hatt. Vi mener også at Jesus fullt og helt har gjort opp for våre synder. Dette betyr at det ikke er nødvendig for oss mennesker å sone for det gale vi har gjort. Ved troen på Jesus frikjennes vi fra Guds dom over våre synder. Vi slipper med andre ord den evige fortapelse.
Forsoning
Ordet forsoning brukes om det som er resultatet av Jesu soning. Vi sier at Gud er forsonet som en følge av Jesu offerdød. Dette betyr at Gud anser verdens synd for gjort opp og betalt. Han har egentlig ikke mer å kreve av mennesker. Jesus har gjort alt det Gud krever.
Når Bibelen taler om resultatet av Jesus død på korset, brukes ofte også et annet uttrykk, nemlig ordet forlik. Bibelen lærer at det er oppstått et forlik mellom Gud og menneske fordi Jesus har gjort opp for oss.
Dette forliket er noe annerledes enn de forlik mennesker kan inngå seg i mellom. Det dreier seg ikke om et forlik som er resultat av lange forhandlinger mellom to parter. Det er Gud selv som har skapt forliket, lærer Bibelen. Slik er det, selv om han også er den eneste forurettede part. Vi mennesker har ikke foretatt oss noe for å forlike oss med Gud. Derfor sier Bibelen at Gud forlikte seg med menneskene, mens de ennå var fiender av ham. Se Romerbrevet 5:6 og Kolosserbrevet 1:21- 22.
Som følge av at forliket mellom Gud og mennesket er opprettet, innbyr Bibelen mennesker til å ”la seg forlike med Gud”. At mennesker forliker seg med Gud betyr ganske enkelt at en tar imot det Jesus har gjort, og ved det får fred med Gud som vi ser i 2. Korinterbrev 5:20.
I Det gamle testamentet, profeteres det om Jesu forsoning på forskjellige steder og på forskjellige måter. Særlig kjent er Jesajas 53:5-6:
Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle ramme ham.
