Jeg hører ofte utsagn som følgende: «En preken på søndag er aktuell hvis det er noe jeg kan bruke på mandag».
Jeg tror det er mye å si om den uttalelsen. Den uttrykker et ønske om at kristenlivet ikke bare skal være isolert noen timer søndag morgen, men faktisk få konsekvenser gjennom hele livet – alle ukens syv dager. Innholdet i forkynnelsen skal være knyttet til vår hverdag.
Hva er en aktuell preken?
Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg ikke er 100 % enig i påstanden. Er en preken kun aktuell hvis den har en maksimal, konkret tilknytning til hverdagen min på mandag? Jeg tror faktisk det er flere sentrale kristne temaer som kanskje ikke i utgangspunktet bare gjelder livet på mandager, men som likevel er svært relevante.
For eksempel: At Gud lover meg sin rettferdighet på grunn av det Jesus har gjort. At Jesus har båret min synd for Gud og at dette er nok for Gud. At Gud ved sin Hellige Ånd har kalt og vekket meg til en frelsende tro på ham. At jeg har funnet fred med Gud og kan se frem til fellesskap med ham i evigheten på en ny jord.
Felles for disse tingene er ikke at de ikke er relatert til hverdagen. Men faren er at vi risikerer å gå glipp av kjernen i budskapene dersom vi ensidig fokuserer på å gjøre dem anvendelige og brukbare på en helt bestemt måte i hverdagen.
Disse budskapene må jeg først og fremst lytte meg frelst til. Og det gjør dem ikke mindre relevante. Tenk deg at et slikt budskap blir forkynt søndag morgen. Bare fordi fokuset i prekenens innhold ikke først og fremst er på tilknytningen til hverdagen på mandag, kunne man ikke beskylde prekenen for å være irrelevant. Du kan heller neppe beskylde den for å være høytflyvende og uspesifikk. Et slikt budskap – hvis det forkynnes bibelsk sant – er konkret. Det er relevant og aktuelt. Ikke bare på mandag, men evig aktuelt, nettopp fordi det skaper og opprettholder troen på Jesus.
En falsk premiss?
Kristendommen konsentrerer seg faktisk ikke først og fremst om noe i meg og om virkningene av tro i hverdagen min, men om noe som skjer hos Gud: At Gud frelser meg på grunn av Jesus.
Når dette er sagt, tror jeg en potensiell falsk premiss kan avdekkes i uttalelsen ovenfor. Vi skal ikke først og fremst vurdere det jeg mener er en relevant preken for meg. I stedet må vi la Gud og Hans Ord bestemme hva en relevant preken er.
En full mann på en hest
At det ønskes prekener med mer relevans for hverdagen tror jeg kan ses i sammenheng med en større trend: at man generelt ønsker mer fokus på disippelskap. Det er en trend jeg tror du kan se i bokutgivelse, forkynnelse, målsettinger, prioriteringer osv.
Det er godt å bringe Bibelens klare budskap om disippelskap frem i lyset og snakke sant og sunt om livet som kristen i hverdagen. Jeg tror også det stemmer når man sier at det har vært for lite snakk om dette tidligere. Kanskje «evighetsaktuelle»-prekenene ikke har gitt plass til de «mandagsaktuelle».
Men i en tid hvor det – hvis mine observasjoner er riktige – skjer en liten fokusforskyvning, må vi passe oss for ikke å havne i motsatt grøft: At «mandagsfokuset» i forkynnelsen tar all plass. .
Martin Luther sammenlignet kristne med en full mann på en hest. Først tipper han til den ene siden og deretter til den andre siden. Dermed setter han seg aldri rett opp på hesten. Slik er det med kristne, sa Luther: I begynnelsen tenderer de for mye til én ting. Når det så forsøkes å rettes opp, blir ikke balansen sunn, men tvert imot tipper de til den andre siden.
Jeg er ikke profetisk nok til å si om det er i ferd med å skje på den kirkelige høyresiden i Danmark, men med Luthers poeng i bakhodet synes jeg faktisk det er verdt å vurdere.
Den evige virkeligheten
Når jeg står overfor utsagnet om at forkynnelsen må være relevant for mitt liv på mandag, tenker jeg ofte på et gammelt sitat: «Forkynnelsen som har kontakt med evigheten er relevant til enhver tid».
Når hørte du sist en preken som ikke bare var relevant for hverdagen din på mandag, men som var evig relevant?
Denne teksten ble først publisert på tilliv.dk.
