Det er ikke så vanlig lenger at noen spør hvordan de kan komme i et rett forhold til Gud. Et slikt spørsmål føles ikke relevant for vår tids mennesker, blir det hevdet. Den som likevel forsøker å tenke ut et svar på dette spørsmålet, konkluderer som regel slik mennesker har gjort til alle tider. Den som vil komme i rett forhold til guddommen må på en eller annen måte gjøre seg fortjent til det. Denne oppfatningen kommer til uttrykk på forskjellige måter i de fleste religioner. Den er klart uttalt i Jødedommen og Islam, men kommer også til uttrykk for eksempel i folkelig hinduisme og buddhisme.
Tanken om fortjeneste- også i kristne sammenhenger
Både i den romersk katolske og den gresk katolske kirkelære finner vi tilsvarende oppfatninger. Selv om man i disse kirkesamfunnene lærer at mennesket blir frelst ved Guds nåde, mener man likevel at mennesket selv må gjøre noe for å oppnå frelsen. Dette henger sammen med at nåden er tenkt som en kraft som setter mennesket i stand til å gjøre de gjerninger som er nødvendig for å bli godtatt av Gud. Den katolske oppfatningen går med andre ord ut på at nåden setter mennesker i stand til å frelse seg selv.
Innen de evangeliske kirkesamfunnene blir det gitt et helt annet svar på spørsmålet om hvordan mennesket kan få et rett forhold til Gud. For det første læres det at mennesket ikke er i stand til å fortjene noe fra Gud. For det andre at Gud gir frelsen helt gratis. For det tredje, og det er det viktigste, læres det at Guds frelsende nåde består i at Gud gir oss tilgivelse for alle våre synder. Ja, nåden består i mer enn det. Vi tror at Gud ved sin nåde også rettferdiggjør oss. Dermed har vi kommet frem til det som er hovedspørsmålet i denne artikkelen. Hva betyr det at Gud rettferdiggjør et menneske?
Gud rettferdiggjør
Skal vi forstå læren om rettferdiggjørelsen, må vi først få klarhet i hva selve ordet rettferdiggjøre betyr. Rent umiddelbart er det lett å tenke seg at dette ordet handler om hvordan Gud forvandler et menneske til å bli slik som han vil ha det. Det er imidlertid en feil oppfatning. Rett forstått betyr ordet å erklære en person for å være rettferdig i forhold til Guds lov. Ordet rettferdiggjøre betyr derfor også at Gud feller en frifinnelsesdom over en person. Det betyr at Gud sier at den aktuelle personen er uskyldig i forhold til det som vedkommende kunne anklages for.
Det merkelige er at de avsnittene i Bibelen som forteller oss hvordan Gud rettferdiggjør kan se ut til å inneholde en selvmotsigelse i forhold til det som nå er sagt. I Romerbrevet kan vi nemlig lese at Gud rettferdiggjør mennesker som kalles «ugudelige» (Rom 4:5). Og i samme brev kapittel 3:23- 24 står følgende skrevet:
Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Sett på bakgrunn av at rettferdiggjørelsen er en erklæring om at en person er uskyldig, er disse formuleringene hos Paulus merkelige. Hvordan kan det være mulig for Gud å erklære de «ugudelige» for å være rettferdige, og hvordan kan han si det samme om dem som har «syndet og står uten ære for Gud»? En kan også stille spørsmålet på en annen måte. Hvordan er det mulig at et menneske som er skyldig i forhold til Gud, likevel kan bli erklært for å være rettferdig i forhold til Gud?
Dommen skjer på et annet grunnlag
Svaret på dette spørsmålet er at Gud ikke ønsker å dømme et menneske ut fra hva det selv har gjort. I stedet vil han gi mennesket det vi kaller «Jesu rettferdighet» og dømme på dette grunnlaget. At Gud gir et menneske Jesu rettferdighet betyr at han anser Jesu oppfyllelse av loven for å være menneskets lovoppfyllelse. På dette grunnlag frikjenner Gud, og på dette grunnlag erklærer han synderen for å være rettferdig.
Vi kan derfor si at rettferdiggjørelsen er en handling av Gud som svarer til det som ble gjort med Jesus da han ble tilregnet våre synder og straffet og dømt i stedet for oss. Liksom Gud en gang anså Jesus som ansvarlig for verdens synd, anser han hver den som tror på Jesus som om han eller hun er like uskyldige og rettferdige som Jesus selv (Rom 3:20- 24). Slik er det fordi rettferdiggjørelsen innebærer at Gud tilregner oss Jesu rettferdighet.
Tilregnelsen
For å forstå hva rettferdiggjørelsen innebærer, er det særlig viktig å ha klart for seg hva ordet «tilregne» betyr. Det ordet som er brukt i den greske grunnteksten når rettferdiggjørelsen forklares, betyr egentlig å overføre, enten gjeld eller fortjeneste, fra en person til en annen. At all verdens synd en gang ble tilregnet Jesus Kristus, betyr derfor at all verdens syndegjeld ble overført til ham, og at han ble gjort ansvarlig for den overfor Gud. At Gud tilregner oss Jesus rettferdighet, betyr derfor at han i sin tanke, lar Jesu Kristi rettferdighet og fullkommenhet gjelde som den troende synders rettferdighet, og på dette grunnlag anser ham eller henne som om de var like fullkomne og rettferdige som Jesus selv er.
På dette grunnlaget kan vi si at rettferdiggjørelsen er en handling Gud gjør utenom oss. Den er ingen forvandling av oss, men består i at Gud, på grunnlag av at Jesus har gjort opp for menneskenes synder, anser den som tror, som gjeldfri i forhold til ham.
Hvem Gud rettferdiggjør
Det vi nå har behov for å få mer klarhet i er hvem, eller hva slags mennesker, Gud rettferdiggjør. Om dette sier Skriften to ting. For det første har vi allerede påpekt at Gud erklærer den som i seg selv er «ugudelige» som rettferdig.
Dette betyr at det ikke er slik at Gud plukker ut enkelte mennesker som har noen spesielle, positive religiøse egenskaper, og rettferdiggjør bare dem. Nei – Guds ord viser oss at selv den største synder kan bli rettferdiggjort. Følgende bibelsitat bekrefter dette:
Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Rom 3:23- 24
For det andre er det klart at rettferdiggjørelsen også forutsetter noe i mennesket, nemlig troen. Her er det viktig å ha klart for seg at Skriften ikke omtaler troen som en god egenskap i oss, som liksom gjør det mulig for Gud å frelse oss. Troen omtales nemlig som det motsatte av gjerninger. Troen er det i mennesket som tar imot Guds nåde. Om dette sier Bibelen følgende:
Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Rom 4:5
Synden er sonet og troen tar imot det
Dette viser at et menneske ikke har del i Jesu frelsesverk før det har kommet til tro. Slik er det, selv om det samtidig kan sies at synden er gjort opp for alle mennesker, også for dem som ikke tror. Vi blir tilregnet Jesu rettferdighet først i det øyeblikk vi kommer til tro på ham. Troen i og for seg er den tilliten til Gud som skapes i mennesket som følge av at det får høre at Gud virkelig vil tilgi, frelse og gi mennesker Jesu rettferdighet. Den tro som frelser er rettet mot disse ordene i Bibelen, troen tar dem til seg og stoler på dem.
Frelsesvisshet kommer av rettferdiggjørelsen!
Mange troende mennesker sliter fordi de ikke føler seg sikre på at de virkelig er Guds barn. De synes at det er mye i livet deres som taler for at dette ikke er tilfelle. De synes at de ikke får det til å leve som kristne, eller de synes at livet er blitt så vanskelig at de ikke klarer å regne seg selv som Guds barn. Disse trenger å høre at Bibelens lære om rettferdiggjørelsen også viser oss hvordan et menneske kan få den rette visshet om det er frelst eller ikke.
Læren om rettferdiggjørelsen viser at frelsen ikke er avhengig, verken av våre følelser eller av hva vi kan få til, men bare av det som Jesus har gjort ferdig for oss ved sin død og oppstandelse. Bibelen lærer videre hvordan kristne skal gå frem for å få visshet om å være frelst. Vissheten kommer ikke ved at man søker inn i seg selv, eller ved at en jager etter store åndelige opplevelser, men ved at oppmerksomheten festes på det som Gud har sagt i sitt ord om Jesus Kristus og hans frelsesgjerning.
Dette er meget klart og tydelig sagt i 1. Johannes 5:11- 13:
Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn». Merk at det her står at noe er skrevet «for at vi skal vite». Dersom et menneske skal få visshet, må det feste oppmerksomheten nettopp på det som er skrevet i Bibelen om Jesus. Gud tilgir og frelser for hans skyld.
Når frelsesvissheten kommer, blir det slik at det man før holdt frem for seg som gode grunner for å mene at en ikke kan bli frelst, i stedet tjener som gode grunner til å tro at frelsen virkelig gjelder. Mange som tenker at en ikke kan bli frelst fordi en har begått store synder, eller fordi man ikke føler seg religiøs nok, får det klart for seg at det er fordi at man er som man er, at Jesu frelse er bestemt nettopp for dem.
I foross.no har vi et rikholdig arkiv med tusenvis av ressurser. Derfor vil vi løfter vi med jevne mellomrom frem gode artikler fra arkivet. Denne artikkelen ble først publisert i september 2016
