Jeg har valgt å gi denne artikkelen overskriften «Påskevenn». Det er ikke til forkleinelse for andre typer venner, men fordi jeg synes det er så beskrivende for de første Jesustroende menneskene. De var virkelig påskevenner! For det første valgte de søndagen som samlingsdag. For det andre valgte de å feire påske hver eneste uke – og de feiret det med nattverdsmåltidet.
Søndag som gudstjenestedag
Søndagen er gudstjeneste- og hviledag. For oss sitter det i beinmargen. Vi fikk det inn med morsmelken. Dermed er det helt naturlig for oss, og vi tenker nok ikke over hvor rart dette egentlig er. Det finnes ingenting i Det gamle testamentet som tilsier at søndagen burde være dagen fremfor alle andre dager, og i alle fall ingenting som sier at den burde være samlings- og gudstjenestedag! Nei, ut fra GT er det faktisk helt uhørt. Søndagen er helt uten presedens i GT og en jødisk kontekst. Likevel blir søndagen den viktigste dagen for jesustroende jøder i det første århundret, og siden den viktigste ukentlige dagen for jesustroende over hele verden.
Det at jøder i det første århundre begynte å feire gudstjeneste den første dagen i uken (altså søndagen) er så spesielt og utrolig at det nesten er umulig å forstå og forklare – ja, det vil si, dersom det ikke skjedde noe så skjellsettende, stort, rystende og ufattelig én bestemt søndag for sart 2000 år siden. Dersom det gjorde det, så er det ikke så rart. Og vi vet jo hva som skjedde. Her er alle evangeliene samstemte, Jesus Messias oppstandelse fra de døde. Verdenshistoriens viktigste dag – dagen da døden møtte sin overmann, Jesus fra Nasaret, Israels Messias og verdens redningsmann. Man feiret oppstandelsen – man feiret påske.
Men har du tenkt over at søndagen kanskje er et av de beste historiske bevisene for at Jesus må ha stått opp fra de døde? For det er vanskelig, ja helt umulig, å forklare hvorfor søndagen skulle bli den dominerende ukesdagen, om det ikke skjedde noe helt grunnleggende nytt akkurat på en søndag. Dermed kan vi si at søndagens plass og betydning er et (kanskje det sterkeste?) historisk bevis for oppstandelsen i seg selv. Dette ble altså tidlig den dagen hvor jøder som trodde på Jesus, og senere for alle jesustroende, feiret gudstjeneste. En dag hvor man på mange måter feiret påske…
Påskemåltid og påskelam
De første Jesustroende startet altså ikke bare med å feire den første dag i uken, men de startet også med ukentlig påskefest. Du skjønner hvorfor jeg kaller dem påskevenner?
Jødisk påske ble feiret én gang i året, og dermed var det nytt å skulle feire det hver eneste uke. I jødiske påske er/var påskemåltidet og påskelammet helt sentralt. Den jødiske historikeren Josefus forteller at det ble slaktet rundt 250 000 lam i Jerusalem rundt år 4 f.Kr! Lammets betydning var viktig, og ble forstått som et sonende offer på Jesu tid. Et offer hvor man mottok sonofferet. Påskelammet skulle ikke bare slaktes og ofres, det skulle også spises.
Derfor er det litt underlig at påskelammet er det elementet som faktisk blir litt borte i påskemåltidets liturgi (seder haggadah). Ja, det er rett og slett påfallende at i flere jødiske tekster er påskelammet langt mindre framtredende enn man skulle tro. Samtidig ser vi at et annet element blir mer framtredende og tillegges en stor betydning, nemlig matzaen (usyret brød). Hvordan henger dette sammen – og hvorfor skjer dette?
Okei, påskelammet skulle slaktes i tempelet. Men selv om mange jøder dro til Jerusalem for å feire påske, gjorde ikke alle det. På Jesu tid var det mange jøder som levde i diasporaen (utenfor Israel). Det er også trolig at Jesus, og andre fra Galilea, ikke reiste til Jerusalem hvert eneste år for å feire påske. Dermed var det mange jøder som ikke var i Jerusalem for å feire påske, men som likefulle feiret påske der de var. De måtte da feire påske uten lam – og det er her brødet blir viktig. Spørsmålet, eller dilemmaet, var altså hvordan feire påske uten påskelam?
Ifølge Paul F. Bradshaw og Lawrence A. Hoffman (Passover and Easter, 1999) trengte man et funksjonelt substitutt som kunne utfylle påskelammets rolle i påskemåltidet. Det er her brødet (matzaen) kommer til å spille en viktig rolle. Hoffmann og Bradshaw argumenterer med at i rabbinsk lovgivning blir matzaen ofte omtalt som om den var påskelammet. Dermed bærer brødet frelsesbetydningen i påskemåltidet, og brødet ivaretar lammets plass.
Ifølge Oskar Skarsaune kan dette godt være bakgrunnen for at matzaen får en stadig større plass i den jødiske påskefeiringen og påskemåltidet (foredrag på Danske MF 2004, tilgjengelig via Spotify). Samtidig belyser dette hvorfor Jesus tar opp brød under påskemåltidet han feirer med disiplene sine skjærtorsdag, og sier «dette er min kropp som gis for dere». Dermed ser vi, ut fra den jødiske konteksten hvor brødet var blitt en stadig viktigere del av påskemåltidet, hvordan brødet var blitt vel så viktig som lammet. Når Jesus tar brødet, er det kanskje ikke utenkelig at han tar «lammet» – han som er påskelammet som ble slaktet en gang for alle. Det er mye som tyder på at brødet alt på Jesus tid fungerte som det funksjonelle substitutt for påskelammet.
Nattverden
Nattverdens brød og vin står dermed i en kontinuitet til den jødiske påske, og tar oss med inn til kjernen av påskens budskap – påskelammet som ble slaktet for oss. Når Jesus sier «dette er min kropp som gis for dere» er det en helt klar offerterminologi. Det er noe som ofres for andre – for oss. Det gis for oss. Jeg tror disiplene forstod dette, og at når de så hva Jesus gjorde den skjærtorsdagen for 200 år siden, gikk tankene deres til påskelammet. Brødet var lammet. Jesus er det evige påskelam, ofret for oss.
Jesus tok også vinkalken, som er det andre elementet i nattverden. Vin er det ikke knyttet noen spesielle tekster til i 2 mosebok. Men vi vet at vin ofte symboliserer blod. I Loven er det fremfor alt to avsnitt som er messianske etter jødisk tradisjon. Den ene er fra 4 Mosebok, mens den første er fra 1 Mosebok. I 1 Mosebok 49:8-12 leser vi løven av Juda, hvor det også står at «Han vasker klærene sine i vin, kjortelen i drueblod» (1 Mos 49:11).
Det er også viktig å legge merke til at ved all ofring skulle blod og kropp skilles. Dyret skulle på mange måter tømmes for blod i GT. Når Jesus tar opp brødet og vinen viser han tydelig at det er et ofret lam det gjelder. Kropp og blod er adskilt. Og det er ved Jesus Messias, vårt påskelam, frelse, forsoning og forløsning er å finne. Det er ved Han Guds rettferdighet gis, for jøde først og så greker (Rom 1:16). Slik Jesus selv sier i Johannes 6:54:
Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Joh 6:54
Søndagen – oppstandelsesdagen – ble gudstjenestedagen. Man feiret, for feiring er det rette ordet, oppstandelsen. Påskebudskapet ble til liv for de troende hver eneste uke, hvor man mottok Guds nåde i brødet og vinen. Et festmåltid. Et seires måltid. Et nådemåltid. La oss fortelle hele verden, både jøder og ikke-jøder, at vårt påskelam er slaktet for oss – og gitt til oss!
God påske!
