Publisert

Sola fide- troen alene Frelst alene ved troen, men den er aldri alene!


Ca leselengde:
13 min

Tekst: Gunnar Andersson



Når vi behandler spørsmålet om frelse gjennom troen alene, berører vi det aller mest sentrale i den kristne troen. Det gjelder et budskap som også må stå i sentrum i menighetene hvis mennesker skal bli frimodige; først og fremst i møte med Gud, men også frimodige som Jesu etterfølgere i møte med andre mennesker.

Det er naturlig å begynne med den Augsburgske bekjennelsens artikkel om rettferdiggjørelsen:

Artikkel 4 - om rettferdiggjørelsen:

Like ens lærer de at menneskene ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen, når de tror at de blir tatt til nåde og at syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg, Rom 3 og 4.

Denne artikkelen er selve sentrum i den Augsburgske bekjennelsen, og setter opp rettferdiggjørelsen gjennom troen i den sterkeste motsetning til alle typer egne fortjenester eller gjerninger når det gjelder relasjonen til Gud. Da forstår vi at troen i seg selv ikke er noe som vi kan prestere, og følgende bibelord bekrefter det:

Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Rom 4:5

Av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. Efeserbrevet 2:8-9

De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. Johannes 6:28-29

Bekjennelsen som ligger i forklaringen til den tredje trosartikkel er strålende, men det er bare den som allerede har fått en frelsende tro som kan innstemme:

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. 

De som mener at de selv kan søke seg frem til den sanne Gud og troen på Jesus oppfyller følgende ord:

La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Romerbrevet 3:4

Det slås nemlig fast rett etterpå:

Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Rom 3:10-11

Menneskets egen søken etter Gud er i seg selv en flukt bort fra Gud, på samme måte som Adam og Eva gjemte seg for Gud etter syndefallet. Det var Gud som søkte dem og slik er det fremdeles. Vi gjør vårt og Gud gjør sitt. Vi gjemmer oss og Gud søker oss!

Hvordan skal vi da nå dem som ikke tror? De lever jo med et helt annet verdensbilde. Det er umulig! Men også i denne sammenheng er ordene sanne; det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud! Dette er også noe som katekismen stadfester:

Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro...

Når det handler om troen, sier Bibelen aldri at vi skal søke inn i oss selv for å se hvordan troen ser ut. Nei, Bibelen henviser alltid til noe objektivt utenfor oss. Legg merke til hva apostelen skriver i 2. Korinterbrev 13:5:

Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

Sier Paulus at dere skal prøve for å se om troen er i dere? Eller at du skal granske ditt eget hjerte for å se om Kristus bor i deg? Nei og atter nei! Hva ser jeg hvis jeg ser på meg selv? Da vil jeg utelukkende se meg selv! Apostelen skriver ikke "om troen er i dere", men om "dere er i troen".

Spørsmålet er om du lever i det objektive utenfor deg selv, i Kristus og det som han har gjort. Er du en av de fattige i ånden som ikke klarer deg uten Jesus (Matt 5:3)? Da får du se inn i evangeliet, dette forunderlige speilet der Guds Ånd viser deg hvordan du er i Kristus. Herren pryder de nedbøyde med frelse (Salme 149:4), noe han allerede gjorde i dåpen. Hvis du gjør dette så er du like ren, rettferdig og hellig som Jesus er, og da bor Kristus i deg med sin Ånd, uansett hvordan du føler og opplever det.

Troen er det redskapet som rettferdigheten mottas gjennom. Troen er tiggerens tomme hånd som tar imot gaven fra den rike. At troen også er Guds gave som Den Hellige Ånd skjenker når vi hører evangeliet, bekreftes av det som skjedde i Kornelius' hus da Peter talte. Vi leser fra Apostlenes gjerninger 11:13 og fremover:

Send bud til Jaffa etter Simon med tilnavnet Peter! Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.

Hva talte Peter om?

Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43

Det er tydelig at troen og Ånden gis når ordet om Jesus lyder.

Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. Rom 10:17 

På samme måte som at Abraham ble tilregnet rettferdighet ved at han trodde Guds løfte, så erklæres du rettferdig når du tror på Jesus, når du stoler på ordet om ham. Da har du gått over fra å stå under Guds vrede til å stå under Guds nåde og fred. Alt har sin grunn i at Gud la hele syndens byrde på Jesus, den levende sten, som utslettet synden på én dag, på Golgata.

For se, jeg lar min tjener Spire komme. For se, den steinen jeg har lagt for Josva - på denne ene steinen er sju øyne rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegnene den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag. Sakarja 3:8-9

At synden virkelig er utslettet, bekreftes av følgende ord:

Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Hebreerbrevet 9:26

Vi skal altså ikke forkynne om troen, men om Kristus for at troen skal vekkes og styrkes!

Troen er ikke alene

Vi blir frelst gjennom troen alene. Men troen er aldri alene. Troen er virksom i kjærlighet (Gal 5:6), ettersom troen er et Guds verk og gjør Kristus nærværende i våre hjerter.

Kristus for oss, det objektive utenfor oss, er altså forutsetningen for Kristus i oss til helliggjørelse. Troen er et guddommelig verk i oss, som gjenføder oss av Gud (Joh 1:13), som døder gammel-Adam, gjør oss til helt nye mennesker i hjerte, tanke, sinn og gjerninger, og den har med seg den Hellige Ånd.

Troen er en levende, aktiv, virksom og mektig sak. Det er umulig at den skulle unnlate å gjøre det gode. Troen spør ikke om man skal gjøre gode gjerninger, men utfører dem allerede før man har nådd å spørre. Det mennesket som ikke gjør gode gjerninger, er et menneske uten tro. Dette mennesket famler, ser seg omkring etter troen og gode gjerninger, men vet verken hva tro eller gode gjerninger er. Det kan nok gjerne snakke i vei om både tro og gode gjerninger men uten å eie det.

Troen er en levende tillit til Guds nåde, så viss at du kunne dø på den tusen ganger. En slik tillit til og kunnskap om Guds nåde gjør deg glad og modig i møte med Gud og alt skapt, noe som den Hellige Ånd virker i troen. Ut fra nåden strømmer en velvilje til å gjøre godt mot alle mennesker, å tjene sin neste og lide, til Guds behag og ære, det som Gud gir deg nåde til.

På denne måten er det umulig å skille gjerninger fra troen, på samme måte som du ikke kan skille ut lys og varme fra ilden. Luther i fortalen til Romerbrevet.

Når vi rammes av tvil og anfektelse ligger det oss nære å spørre oss selv: Ettersom jeg ikke ser disse troens mektige gjerninger i meg selv, må det være galt fatt med troen min, om jeg ikke har falt helt bort fra Gud. Jeg er ikke så helliggjort som jeg burde være. Jeg tenker og snakker slik som det ikke stemmer med Guds gode vilje å gjøre, og jeg skitner ned sinnet mitt med urene ting. Kjærligheten til min neste er høyst mangelfull og bønnen er svak... Vi møter også til stadighet spørsmålet: Er troen min tilstrekkelig? Kan jeg, med den svake troen jeg har, komme til himmelen?

Hva skal man svare på dét? Skal vi begynne å analysere troen, granske følelsene våre og se om vi kan finne troens frukter i våre liv for å få frelsesvisshet? Nei, nei, nei! Svaret er at du kikker i feil speil. Du har speilet deg lenge nok i lovens speil. I det speilet kommer du aldri til å se deg frelst og salig, du vil bare se dine synder og svakheter der.

Du er ikke den første. Apostelen gir uttrykk for samme erfaring i Romerbrevet 7. Han sørget over at han gjorde det han ikke ville og at han ikke gjorde det han ville. Men han stoppet ikke opp der; han vendte blikket til Jesus!

Du trenger å speile deg i evangeliets klare speil, i frihetens fullkomne lov (Jakobs brev 1:25). I dette speilet kan du se deg selv ikledd Kristus. Du ser deg selv slik som Gud ser på hvert menneske som er ikledd Kristus gjennom dåpen og troen. Gud ser da virkelig hver enkelt som et unikt og elsket menneske, men Han ser deg gjennom Jesus.

Når Paulus klager over synden som til stadighet er virksom i kroppen hans, utbryter han allikevel:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Romerbrevet 8:1

Det er viktig å legge merke til at dette uttrykket ikke brukes når han ser på begynnelsen av troens liv, men derimot etterpå, når han ser på den mangelfulle helliggjørelsen i livet sitt.

For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet. Romerbrevet 8:3

Gud fordømte synden i Kristi kropp. Vi kan tenke på hvor ofte man kondemnerte båter før i tiden. Å kondemnere innebærer å dømme ut båten og det er et synonym til å fordømme. Båtene kunne føres på dypt hav og senkes slik at ingen noen sinne kunne finne dem igjen. Kondemnerte båter ble strøket ut fra skipsregistrene som myndighetene hadde, sånn at det var som om de aldri hadde eksistert. Slik er det med synden.

Den ble senket i Kristi kropp, på nådens hav, og ble strøket ut av alle himmelske register med Jesu dyrebare blod. Den som er i Kristus kan derfor være fullt viss på at det ikke finnes noen synd som Gud kan finne og lese opp når bøkene en dag skal åpnes opp (Åpenbaringen 20:12). Det finnes altså ingen synd som gjenstår og som vi skal renses fra etter døden.

Når vi dør eller ved Jesu gjenkomst, dør vårt gamle menneske og det sanne og nye jeg'et, det nye mennesket som er likt Kristus, skal leve hos Gud for evig i en herliggjort kropp.

Tenk, for en fantastisk frihet og glede! Tenk, for en hvile for slitne mennesker i vår tid! Vi får hvile i det som Jesus er og det Han har gjort for oss. Hver eneste stund, uansett hvordan du føler eller opplever det, får du hvile i at saken er oppgjort med Gud.

Rettferdiggjørelsen gjennom troen er noe som du får leve i hele livet. Helliggjørelsen er noe som Ånden vil virke i deg og med deg, sånn at du, gjennom livet, blir mer og mer lik Jesus, som du er døpt til. Husk på at helliggjørelsen aldri definerer relasjonen din til Gud. Du blir ikke mer Guds barn av å helliggjøres; du helliggjøres derimot ettersom du ER Guds barn, og ettersom den hellige Ånd er virksom i livet ditt gjennom nådemidlene.

Dette er dynamitt!

Når vi forstår hvilken enorm skatt vi eier, både som kirke og som enkeltpersoner, i rettferdiggjørelsen av nåde ved tro, forstår vi også at vi har en skikkelig dynamitt, Guds kraft å dele ut til andre mennesker ved evangeliet.

Vi kan hjelpe mennesker på forskjellige måter, men i evangeliet har kirken noe som ingen annen har. Ingenting annet gir tilgivelse og fred med Gud. Ikke noe annet budskap har mulighet til å gi deg evig liv. Ingenting annet har en tilsvarende kraft til å utføre tilgivelsens mirakel mellom mennesker. For at vi skal kunne formidle dette, er det helt avgjørende at det er sentralt i våre forsamlinger og at vi til enhver tid selv blir styrket av budskapet om Jesu fullbrakte frelse.

Gjennom troen alene. Denne sannhet gir deg et trygt holdepunkt i møte med døden, dommen og evigheten. Kristus har beseiret døden, og gjennom dåpen og troen er du i Ham. Kroppens hode har banet vei gjennom døden sånn at du kan være aldeles sikker på at kroppen; Kristi kropp, som er forsamlingen, kommer til å følge etter gjennom døden og inn til livet. Du kan være frimodig på dommens dag.

I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. 1. Johannesbrev 4:17

Du kan være frimodig på dommens dag og til og med allerede nå når du tenker på dommen ettersom du allerede her og nå er som Jesus: Rettferdig og hellig for Gud, uansett hva du føler og opplever. Dette eier du gjennom troen på Jesus.

Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
13 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Skrifthenvisning

  Romerbrevet  4: 5

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Gunnar Andersson.
  Gunnar er gift med Ailen og sammen har de fire barn. Han er prest i Missionsprovinsen og pastor på Missionsgården i Vännäs.
   Ressurser av Gunnar Andersson
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.