33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. 34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud. 3.Mos 19:33-34
Hjem søte hjem, vi kjenner alle og bruker denne fantastiske setningen nå og da for å vise og uttrykke vår hengivenhet og kjærlighet til vårt hjem og land. Men den nåværende uroen i verden har tvunget mange mennesker til å forlate sine søte hjem og land for å finne fred og trygghet. Årsakene til å forlate deres elskede hjemland kan være mange.
For eksempel, religiøs og sosial forfølgelse, fattigdom, krig og mange flere. Når en person forlater hjemlandet, etterlater han eller hun komforten, kulturrelasjonene og menneskene. Å flytte til et nytt land betyr at en person blir nødt til å omfavne nye kulturer, nye mennesker, noe som kan være veldig vanskelig og ensomt. Som kirke er vi kalt til å ønske dem velkommen i våre menigheter og kirke, uavhengig av deres immigrasjonsstatus og livsreise.
Guds Ord lærer oss at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Gud elsker menneskene nok til å sende Kristus. Jesus elsker oss på nøyaktig samme måte som Jesus elsker innvandreren i blant oss.
Bibelske tekster og kristne tradisjoner er gjennomsyret av historier om og eksempler på fremmede.
Begrepet “resident alien” kan være den beste måten å formidle betydningen av ger [hebr.], da det formidler både forestillingen om «stranger» og «sojourner», men peker også på det faktum at dette er en outsider som kommer midt i samfunnet uten nettverket av relasjoner som kan regnes med for å sikre omsorg, beskyttelse og aksept. En som tilhører en annen gruppe, men som nå bor midt i det israelittiske samfunnet.¹
Derfor har Kirken et spesielt kall til å strekke ut armene for å ta imot og elske nesten og fremmede, de som er nye i vårt land, kirke og lokalsamfunn. Vi er kalt til å elske dem slik vi elsker oss selv. Fordi vi alle er skapt i Guds bilde.
Alle skal behandles med respekt og bør integreres og inkluderes i kirken vår. For å gjøre det bør vi fornye vårt kall og tilnærming til innvandrere. Å integrere og inkludere nye mennesker i kirken eller samfunnet skjer ikke over natten, det krever planlegging, strategi og tid. Jeg vil nevne noen få steg som kan hjelpe kirker eller menigheter til å ta imot og integrere innvandrere i våre kirker.
Visjon
“Å samhandle effektivt med de som er annerledes enn deg selv kan ofte være svært utfordrende, enten du er en migrant eller et eksisterende medlem av et lokalsamfunn"
Det er ikke en hemmelighet at å starte noe nytt i en kirke eller menighet er utfordrende og krever mye motivasjon. Derfor bør kirken ta et første skritt for å utvikle en visjon som vil motivere alle i kirken til å engasjere seg i prosessen. Visjonen skal også bidra til å utvikle og inkludere eller endre nye elementer i kulturen, holdninger, verdier og system. "Det er best å holde alle engasjert i prosessen og en del av dialogen."
Skape rom i kirken – inkludering, respekt, bli sett
Etter å ha bygget opp både visjon og motivasjon, bør det andre trinnet være å skape forskjellige arena (sosiale og religiøse) for å legge til rette for innvandrere. Men også opplæringskurs for å utruste kirkeledere og menigheter til å håndtere vanskeligheter knyttet til integrering. Disse arenaene spiller en viktig rolle for både innvandrere og lokalbefolkningen for å forbedre kommunikasjonen sin og gir mulighet til å lære av hverandres kulturer og bygge opp relasjoner. Vi vet alle at det kan være vanskelig å forholde seg til de som er annerledes enn oss selv, selv blant lokalbefolkningen. Denne utfordringen kan bli vanskeligere når vi må møte en ny kultur og skikker, og det kan ofte oppstå misforståelser. For å overvinne disse barrierene kan kirken lage arrangementer der lokalbefolkningen og innvandrere kan komme sammen. For eksempel: fellesskapsmåltider (både enkeltpersoner og kirken som fellesskap), vennskapsarrangement (lytte til hverandres livshistorier), sosiale sammenkomster både i fellesskap og som enkeltpersoner, undervisning (språkkurs) og åndelige tiltak (bibelgrupper, smågrupper og bibelstudier og møter på deres språk).
Integrering side om side.
Hvert menneske har et behov for å bli sett og føle seg nyttig. De fleste av innvandrerne som vi inviterer eller kommer alene til kirken vår, er høyt utdannede og dyktige. Men ofte kan vi være så fokuserte på ledelse og «å gi», at vi glemmer å inkludere og anerkjenne dem som medarbeidere, noe som kan få dem til å forlate våre fellesskap. Vi bør ikke glemme at mange kristne innvandrere har forlatt sine hjemland på grunn av forfølgelse og diskriminering. Der de kanskje har opplevd at deres innspill og stemme var uverdig.
Vi vet i våre samfunn at innvandreres tidligere kultur, utdanning, talenter og erfaring blir sett på som mindre verdt i øynene til mange lokalbefolkningen. Hvis de møter de samme fordommene og diskrimineringene i kirken, vil det gjøre folk uvillige til å forholde seg til og involvere seg i noen integrering både i kirken og menighetslivet.
Jeg tror det er veldig viktig for kirken eller menigheten å anerkjenne og bruke deres talenter, gavene de har fått, for å vise at alle er like i Guds øyne og at deres stemme og tilstedeværelse er viktig i kirken.
Derfor bør kirkene arbeide for å involvere innvandrere i mange ulike roller i kirkene. Som ledere og medledere og andre roller. Den andre viktige dimensjonen for kirken er å være litt fleksibel, ved å inkludere deres kulturelementer i gudstjenestene for å vise inkludering. Dette vil vise at lokalbefolkningen også er interessert i innvandrerkulturen, og ikke bare ønsker å påtvinge sin kultur, språk, levesett og tilbedelse.
Guds ord sier " behandlet dem som din innfødte. Elsk dem som deg selv» som betyr både i kirken og vårt daglige liv. Og det kommer til å være en sammenhengende og pågående prosess. Noe som vil ha en positiv innvirkning på inkludering fra begge sider.
Dette kan lede til velsignelse, når vi får oppleve en refleksjon av den verdensomspennende kristne familien i våre lokale menigheter.
Oversatt av redaksjonen fra engelsk.
[1] "Israel as Host to Stranger," i Today’s Immigrants and Refugees , s. 4, National Conference of Catholic Bishops, 1987.
