De singles hierarki 6/12

Ca leselengde:
26 min

Tekst: Adriane Dorr Heins

Publisert:


Heisann, du som omgir deg med single, men som ikke er det selv. Du kjenner sikkert noen som er singel, og kanskje kjenner du til deres situasjon og kampene som de kjemper. De single som du omgås med i menigheten, lokalsamfunnet eller vennegjengen din trenger litt hjelp. De er ensomme. De er frustrerte. Det kan godt hende at de til og med er redde.

Hva er de gode nyhetene i dette? Den barmhjertige og vise Gud har valgt å plassere deg og ditt single medmenneske i umiddelbar nærhet til hverandre, noe som betyr at du får gleden av å ha omsorg for din neste og å vise Kristi barmhjertighet til den som lider. Du er velsignet!

Du tenker kanskje at dette er en vanskelig oppgave men det er faktisk ikke så komplisert. Se bare her:

Skritt 1. Identifisér de single. Det er slettes ikke vanskelig, det må være verdens enkleste "Hvor er Willy"-spill. Istedenfor å lete etter gutten med rød og hvit genser, skal du oppsøke dem som sitter alene, som lar blikket flakke for å finne noen å snakke med ved kirkekaffen, som enten er desperate etter å være delaktig i enhver funksjon i menigheten eller som nesten aldri dukker opp.

Skritt 2. Bekreft deres frykt og bekymringer, også den smerten som de gjør sitt ytterste for å skjule. Det er bare det. Gi dem rett. La dem få vite at smerten de bærer på er ekte og at du er lei for at de har det sånn.

Skritt 3. Gjør en innsats for å utslette hierarkiet som single har seg imellom. Ja,det finnes faktisk! Øverst på listen finner du de unge single. Det er sosialt akseptabelt å være ung og singel, de ansees for å være helt normale. På andreplass på listen er enkene. Nederst på listen finner du de som er skilt. Og hvis du graver deg ned til bunnen, og litt til siden, finner du en og annen sjel i sølibat. Der lever de som muldvarper, i stummende mørke, veldig alene, der de raskt antas å være rare eller slite med tiltrekning mot likekjønnede.

Det er sikkert ganske lett for deg å vise sympati for de som er single som er i tjueårene. De er fremdeles unge og kule og har så mye av livet foran seg. Du minner dem om at Herrens plan for oss er god og at Hans veier er uransakelige. Det kan være litt vanskelig for deg å ta smerten de bærer på seriøst, for du tenker at det er forbigående. Vent, sier du. Vent, be, kikk... Husk at det ikke er opp til deg å love noe som Gud i sitt ord ikke har gjort. Du skal ikke love at disse finner noen "til slutt". Du skal bare være der for dem.

Enkene fortjener din medynk, tenker du helt sikkert. Stakkars, stakkars enkene. Skriften sier at vi skal se til enker og farløse i deres nød (Jakobs brev 1:27) og dette bibelske påbudet om å vise en særskilt omsorg for dem som har mistet sin kjære ektefelle føles lett og riktig å følge. Bare vær klar over at det kan være vanskelig for deg å forstå deres situasjon som single hvis du aldri har opplevd det selv. Ikke bestem på deres vegne at de har det bedre enn dem som aldri har vært gift ettersom de jo har smakt kjærlighetens sødme tross alt. Det er ikke opp til deg å uttale deg om.

De som er skilt har det ikke enkelt. Det er lett for oss å trekke slutninger, gjette at det nok var deres egen feil, tenke at om de hadde prøvd hardere eller vært en bedre ektefelle selv så ville de fremdeles vært lykkelig gift. Bibelen sier at vi ikke skal skille oss og for å unngå kleine situasjoner unngår vi hele temaet med de skilte. Vi er glad i dem, men vi snakker mer om dem enn med dem; vi bryr oss om dem, men litt på avstand.

Og så har vi dem som lever i sølibat. Vi legger kanskje ikke merke til dem ved første øyekast. Er dette helt enkelt gudfryktige kristne som aldri har funnet den rette? Eller er de passive på den fronten, alt for kresne og litt rare? Er de mer enn bare venner med den der kameraten som de driver og omgås med hele tiden? Slutt å spekulere! Bare slutt.

Sannheten er at mange single rundt oss bærer på historier som ikke er som du kunne forventet. Du skal få høre noen av dem nå og jeg håper du vil oppdage gode måter som du kan tilnærme deg disse brødrene og søstrene dine på.

Skritt 4. Lytt og lær. Du skal få lese noen historier nå, skrevet av single kristne i ulike aldrer og som har opplevd å få hjertene og drømmene sine knust på mange forskjellige måter. Lytt til rådene som de gir deg. Du skal få dem her, helt gratis.

Unge single

De unge menneskene i og utenfor forsamlingene våre fortjener og trenger vår kjærlighet og omsorg. Det er en vanskelig tid i livet og man møtes av mange fristelser. De seksuelle driftene er vanskelig å kontrollere. Følelser stikker dypt. Aksept og behovet for å være populær er overveldende. Mange venner på samme alder gir dårlige råd. Det er ikke bare tvilsom business mellom unge kvinner og menn med bilder av sine private kroppsdeler på Snapchat og virksomhet som ikke tåler dagens lys rundt omkring, det er ikke en gang "bare" utforsking av homoseksualitet blant våre unge. Det heter LHBTI nå (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interseksuelle). Det blir visst flere og flere bokstaver lagt til denne forkortelsene. Vi har snart hele alfabetet med. Man kan tiltrekkes av hva som helst, sier samfunnet. Jeg mente hvem som helst. Men jeg mente visst også hva som helst.

Gjennom disse identitetsformende årene trenger de unge blant oss oppmerksomhet og omsorg. Her kommer dere som er gift og dere voksne som er eldre enn dem inn i bildet. Du har kjøkkenbord, har du ikke? Inviter disse unge hjem til deg. De takker kanskje nei de første gangene, men ikke slutt å invitere dem. Du lager middag til deg selv. Hva med å lage til noen av disse også? Du har kanskje en fast inntekt, hva med å kjøpe en ekstra kinobillett neste gang dere skal ut og kose dere, og så inviterer du en ung, singel venn til å bli med? Vis dem at du har omsorg for dem på håndfaste måter selv om de kanskje ikke er klare til å åpne seg for deg helt ennå.

Prester og forkynnere, jeg vil oppmuntre dere litt ekstra. Send ei tekstmelding til dem i forsamlingen din som du vet lever alene. Spør dem hvordan det går. Minn dem om at du ber for dem. Begynn kommunikasjonen i et format som de er komfortable med. Dernest vil jeg oppmuntre dere til å involvere de unge, single i menigheten. Du trenger ikke å starte opp en gruppeaktivitet kun for single; det kan føles veldig kleint for dem du mener det så godt for. Skap i stedet en atmosfære som gir single en mulighet til å bli kjent med sunne par, familier, besteforeldre, arbeidende og så videre. Plassér dem sammen med enken som kvier seg for å sitte alene i kirken. Gi et hint til det godt voksne ekteparet som fremdeles har så mye kjærlighet å gi men som ikke har noen hjemmeboende barn lenger. Introdusér dem for en bestemor eller bestefar som har gode råd å gi og som har tid til å be for og sammen med de unge. På denne måten underviser du dem i faget Livet uten å belære dem. Bare gi dem muligheten til å lære av trofaste, pålitelige kristne som har levd litt lengre enn dem selv.

Ut over dette vil jeg råde deg til å spørre dem om hjelp til ulike ting. Unge single bidrar gjerne i menigheten. Vis dem at kirken trenger dem og de ressursene som de har.

Gud gir de enslige hus. Salme 68:7

Herren vil sette den som bor alene inn i hjem og familier, dette er en påminnelse til deg som er en del av hans kirke på jord. Spør den ferske studenten om han får i seg nok grønnsaker. Om du ser de unge ta dårlige beslutninger, snakk med dem. Vær innbyttere for foreldrene deres. Lytt. Ta på deg mamma- eller pappaørene og lytt til hva de vil dele med deg. Spør hvordan de har det. Det kan hende at svarene vil være tøffere enn du var forberedt på, men den ugifte du har foran deg vil ingenting mer enn å bli hørt.

Det mennesket trenger å vite at noen bryr seg. Bare snakk med dem. Her kommer en ting til: Gi disse unge single menn og kvinner en klem. Legg armen din kameratslig om skulderen deres. Ta dem i hånden. Noe av det verste med å være singel er mangelen på fysisk kontakt. Kristne single kan gå i månedsvis uten å føle håndfast nærhet til et annet menneske. Ikke la det gå over styr, du trenger ikke å bli aldeles "Tante Pose" altså. Men la dem, innenfor sunne rammer, kjenne din nærhet, trygghet og omsorg for dem.

"Det som gjør mest vondt med å være singel, er å ikke ha en å dele ting med, å ikke ha noen som stiller opp for deg i tykt og tynt, å ikke ha noen som kan gi deg en klem når du har hatt en vanskelig dag, å ikke ha noen å trene med, spise med, som kan handle for deg når du er syk, sitte med i kirken, å ikke ha noen å samrå seg med når man skal ta store beslutninger eller simpelthen å være den andre halvdelen av et par. 

Jeg har både familie og venner som sier jeg kan ringe dem hvis det er noe jeg trenger, men de forstår ikke at det ikke er det samme. Det er fremdeles et tomrom. Jeg er fremdeles den eneste uten en bedre halvdel, som blir plassert sammen med foreldrene mine på familiebildet mens alle de andre søskenene mine har ektefeller og barn. Jeg er femte hjul på vogna sammen med venner som har kjæreste eller ektefelle og når alle andre danner par mens jeg blir stående igjen, minnes jeg om at jeg er raringen som ikke passer inn. Jeg er alene. Jeg er singel. Mens alle andre reiser hjem sammen med noen, går jeg hjem alene med tunge skritt. 

Trøsten min er at det er mange vers og historier i Bibelen som minner meg på at Gud står ved min side uansett om jeg er fysisk alene eller ikke. Han er alltid med meg og han vil aldri forlate meg. Han sørger for meg med alt jeg trenger og han vil alltid ta seg av meg. Jeg setter også pris på at folk rundt meg anerkjenner at det kan være vanskelig å være singel. Jeg er veldig glad for de små tingene (som er kjempestore for meg!) - som å bli invitert hjem til noen på tacofredag, en invitasjon med ut på tur, en telefonsamtale uten noen spesiell agenda. Det gir meg mye trøst å ha folk rundt meg som jeg kan bruke tid på og sammen med, slik at jeg ikke trenger å være alene hele min fritid."

- Madeline (midt i tjueårene)

Enker

"Det å dø er hardt arbeid", sa en av professorene mine en gang. Det er nok sant. Og enda mer sant er det at å miste sin ektefelle, er fullstendig utmattende. En av mine studievenninner fortalte om en vond opplevelse fra helsevesenet, der en pasient hadde blitt dopet ned og respiratoren slått av da min venninne ikke var på jobb. Hun gråt. Vi gråt. Hun leste fra Bibelen. Vi ba sammen. Læreren vår så på denne studenten og sa "det gjør fremdeles vondt, gjør det ikke?"

Dette var et godt og levende eksempel på hvordan vi skal se enkene og enkemennene vi har rundt oss. Lidelsen eksisterer. Læreren vår viste et godt eksempel gjennom å anerkjenne smerten. Studenten det er snakk om viste med et håndgripelig vitnesbyrd hvor vondt det er å miste noen man har blitt glad i. Klassen hegnet om studenten og smerten hennes.

Når enkene og enkemennene omkring oss har det vondt, har vi det vondt. Når de roper ut i savn, legger vi armene omkring dem og holder dem til angsten slipper taket. Vi står ved deres side når panikken tar dem og vil frarøve dem neste åndedrag. Vi sitter sammen med dem i stillhet når ingen ord kan sies, når mørket er for mørkt til å være i alene. Med andre ord stiller vi opp for dem som tar og føler på den harde realiteten i ordene "til døden skiller oss ad". Det kan være lett å bli sint på Gud, både for dem og for oss som står rundt.

Livet side om side med en som har mistet sin nærmeste hjertevenn er en bekjennelse av tillit til den Gud som samvirker alt til det gode for den som frykter og elsker ham (Rom 8:28). Det livet vi lever i troen på Gud, frir oss fra å spekulere i hva som ligger i det skjulte. Istedenfor fester vi blikket på Jesus og den godhet og barmhjertighet som Faderen har åpenbart gjennom sin sønn.

Tertullian, som levde på det andre og tredje århundre, kalte disse for Guds vakre, Guds elskede og våre søsken. "Navnene til dem som har sett sine elskede fare til Gud, er kjent av Herren", skrev han. Enker og enkemenn er dyrebare gaver til oss, faktisk. De lar oss vise omsorg for dem i Kristi legeme, også når vi ikke kan finne riktig ord eller riktig måte å vise vår omtanke på. Ved å gjøre dette, gir de oss en annen glede; vi får se Guds rike i arbeid. Vi får se Guds armer strekke seg rundt den ensomme gjennom trofaste brødre og søstre. Gud bruker ett menneske som eksempel for et annet og det andre som et middel for å vise omsorg for det første. Ved å gjøre dette, blir vi alle ført sammen i samfunn med hverandre og, fremfor alt, i armene på Ham som gir oss himmelens hele velsignelse, som varer for alltid.

"Jeg har vært en enke i åtte år og synes det er vanskelig å forstå "hvorfor meg". Hva er formålet med livet mitt? Hvem sine hjerter kan jeg berøre nå? De første tre-fire årene var vanskeligst. Jeg oppsøkte terapi. Jeg trengte bekreftelse på at jeg hadde lov til å smile, le og ha det morsomt igjen. Nå finnes det dager da jeg er fornøyd med å være singel. Jeg er tilfreds med å vente, håpe, være tålmodig. Det ville vært nyttig for meg om det fantes en kristen støttegruppe for menn og kvinner med lignende opplevelser, hvor vi kunne delt våre følelser og opplevelser.

Bibelstudieopplegg for oss som er alene kan hjelpe oss til å se verdien vi har, det kan hjelpe oss til å bli bedre kjent med Kristus og det kan peke på hvordan vi kan vise omsorg for hverandre. Det kan være en god påminnelse om at vi ikke er alene om å være alene. 

Det er dumt at menigheten min ikke har noe opplegg for single kvinner. Jeg har spørsmål som gjerne skulle vært hørt og besvart. Jeg lurer på hvor i Bibelen jeg skal lete etter trøst. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når jeg ikke kan finne hjelp i Skriften. Er det jeg som forstår Skriften feil? Vi trenger kirkens hjelp!" 

- Linda, midt i femtiårene 

Skilte

Det burde ikke overraske oss at det forholdet som er mest preget av syndefallet, er det forholdet som smerter og ødelegger mest når det går i stykker. Vi snakker om ekteskapsbrudd, brutte løfter og familier som blir revet i stykker. Det har blitt lettere med årene å ta ut skilsmisse, men de enkle byråkratiske skrittene gjør ikke at syndens smerte setter vakrere spor eller at det gjør mindre vondt. Ektemenn sørger. Koner har det vondt. Barn lider. Kristi legeme sukker. Det er vanskelig å vite hvilken måte vi skal vise omsorg for dem som har fått sine ekteskap oppløst på. Vi prøver å skille mellom den parten som har tatt ut skilsmisse og dem som ikke har valgt situasjonen de står i. Vi prøver å identifisere hvem som har forsøkt, kjempet trofast, bedt ustanselig, elsket betingelsesløst og blitt forlatt allikevel.

Skriften er tydelig når det kommer til skilsmisse og et raskt blikk på Paulus' ord i 1. Korinterbrev 7 kan etterlate seg den skilte kristne under lovens tunge byrde, hungrende etter ord om Jesu tilgivelse. "Jeg vet at jeg synder ved å velge skilsmisse", sa en venn til meg en gang, "men skal jeg velge dét eller å bli hos mannen min, hvor både barna våre og jeg blir mishandlet? Er det ikke bedre å gå, beskytte barna og meg selv og, for å bruke et typisk Luther-uttrykk, synde med frimodighet?" Jo, Herren er snar til å tilgi for Sin Sønns skyld.

Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse. Daniel 9:9

Kjære pastorer og menighetsledere, rekk ut hånden til de skilte i menigheten din. Kona hans var kanskje utro eller mannen hennes reiste kanskje fra henne. Uansett sørger de begge to. De sørger over tapt kjærlighet, over mangel på en livskamerat, over skyld og skam som de nok føler på begge to. Minn dem om at deres synder er forlatt for Jesu skyld og minn dem på at de er tilgitt alle sine synder, selv skilsmissen. Synes du det er radikalt? Kristi tilgivelse for synd er radikal!

Menighetslemmer, vis kjærlighet til deres brødre og søstre i Herren, uavhengig av om de var skyldige i skilsmissens faktum eller ikke. Dere trenger faktisk verken ta parti med en av partene eller å gjøre opp egne tanker om hvem som var skyld i hva. Bare still opp. Klipp plenen til den skilte alenemoren. Invitér den mannen som ble forlatt av kona si på julelunsj. Trekk dem inn i familiene deres, hjemmene deres og livene deres. Gud har gitt deg den nåde det er å få vise barmhjertighet for dine medmennesker. De er ikke verre enn deg. Det er nok nåde hos Gud for dere begge.

Kjære deg som har blitt skilt, kjære søster og bror, la dine søsken i Herren vise omsorg for deg. Snakk med dem. Fortell dem historien din og la dem få del i hvilke kamper du står i. Det vil nok være ubehagelig. Det vil være vondt å innrømme at ekteskapsløftene dine er brutt. Men vit at de kristne rundt deg ikke er ute etter å ta deg eller å vise seg som moralsk overlegne. De er bare ute etter å bry seg om deg i det som kanskje er ditt livs største krise. De er der for å minne deg om Kristi tilgivelse. Jesus er din brudgom, du er hans brud. Dette gjelder uansett hvor hardt du kjempet eller lot være å kjempe for ekteskapet ditt her på jord.

"Jeg vokste ikke opp med forståelsen av at Gud gir livsledsagere. Jeg trodde man måtte ut og finne dem på egen hånd. Vi satt aldri sammen i ungdomsgruppen for å snakke om dating eller hvilket formål et forhold hadde. Vi datet og fikk kjærester og hadde det moro. Det var aldri snakk om at denne personen du gikk ut med var en du skulle vurdere om du ville gifte deg med. Vi krysset av om kandidatene var flinke til å holde i hånden, om de var gode til å kysse, sa de riktige ordene og så videre. Hvis noen av disse punktene feilet, var det slutt. 

Samfunnet har lært meg at dating egentlig handler om sex. Fra TV ble jeg indoktrinert med at jeg skulle vite det bombesikkert når den rette åpenbarte seg. Nå som jeg er skilt og singel, er det jo åpenbart at det ikke er slik. Redslene mine som skilt er færre enn de jeg hadde mens jeg ennå var gift med mitt barns far. Lurer jeg på om jeg vil være alene resten av livet? Ja. Tenker jeg på hvorvidt sønnen min sine forhold til kvinner i fremtiden vil lide av at vi skilte oss? Ja. På den andre siden vet jeg at det ville vært så mye mer skadelig om jeg hadde blitt værende hos faren hans. 

Av kulturen omkring oss lærer vi at seriemonogami har en høy etisk standard. Du ligger bare med én av gangen, som ikke er din ektefelle. Det er imidlertid bare et moderne ord for hor, ikke sant? Det føltes rett og lett da jeg praktiserte det, helt til jeg ble gravid. Nå er jeg ikke lenger singel i ordets rette forstand. Jeg er to. Jeg har sønnen min å ta vare på i tillegg til meg selv. 

- Marie (slutten av trettiårene) 

Sølibat

Mennesker som lever i sølibat er velsignet. De lever kyske liv og er beviser på at mennesker ikke er sexavhengige dyr. De viser oss at man kan leve rike og fulle liv uten en ektefelle. Mennesker som lever i sølibat har det ikke alltid like lett, om de fremdeles lever i håp om å få en ektefelle en dag eller om de lever rike liv på egen hånd. De blir møtt med et jag etter sex hvor de enn snur og vender seg; på TV, i aviser, på internett og over alt ellers. Fristelsene er mange.

I 1. Korinterbrev kapittel 7, vers 7 kaller Paulus sølibatet for en nådegave. I verset rett etter sier han at det er godt for de ugifte og enkene om de fortsetter å være som han. I Matteusevangeliet leser vi i kapittel 19, vers 12:

For det er gjeldinger som er født slik av mors liv. Og det er gjeldinger som er gjeldet av mennesker, og det er gjeldinger som har gjeldet seg selv for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å fatte dette, han fatte det!

Det er ganske klart. Du er velsignet om Herren har gitt deg utholdenheten og evnen til å leve et liv i sømmelighet og kyskhet.

Jeg vil gjerne at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. 1. Korinterbrev 7:32

Jeg sier ikke at det er lett. Bare for at Herren kaller oss til en oppgave eller stand, betyr det ikke at Han kommer til å gjøre livet enkelt for oss. Gud lover oss aldri et lett liv. Han kan velsigne oss med et liv som er relativt fri for prøvelser, men i blant kan han også tillate at det stormer omkring oss, selv når vi ber om at hele vårt fokus skal være på Ham.

Som kristne anerkjenner vi lidelse. Folk som er gift kan ha det vondt. Forlovede par kan bære på smerter. De som ser ut til å ikke ha vondt av å være single, kan ha åpne sår inni seg. Også dem som lever i et meningsfylt sølibat, kan lide. Sølibatet minner oss om at vi er avhengige av Jesus. Det lærer oss at vi ikke har noen andre valgmuligheter, ikke noen andre guder, ingen andre som ser til våre behov.

Sølibatet fører oss til korset og peker på den eneste som kan fylle alle våre behov. I den single stand kan vi se hva og hvem vi er avhengig av, samt hvem som i sannhet utgjør familien vår. Singellivet minner oss kristne på at det er Kirken som er vår sanne familie som vi hører hjemme i.

Det er ikke alltid du får hjelp når du ringer et familiemedlem. Det er ikke alltid at forkynneren har tid til å prate med deg. Det er ikke alltid det passer å dra på besøk til en venn. Det er imidlertid én som alltid svarer, som alltid har tid til deg, som alltid ser deg. Denne (single!!) syndfrie Guds Sønn vil alltid, nå og i evighet, være nok for deg som lever i sølibat. Han vil være nok for dere andre. Han er nok for meg også.

"Jeg vet om ei jente som passer perfekt for deg", sa hun etter å ha snakket med meg i tre minutter. Hennes gamle øyne lyste opp som om hun kunne se for seg meg og denne ukjente jenta gå ned kirkegulvet arm i arm. Det virket merkelig at hun skulle ha funnet en perfekt make for meg uten å spørre meg om hva jeg liker, hvilke hobbyer jeg har eller hva jeg tenker om ekteskap og familie. Jeg har blitt så vant til dette scenariet at jeg bare tok henne i hånden og takket høflig for samtalen. Jeg vet at folk gjør dette fordi de bryr seg. Det er av oppriktig omtanke for meg at de ønsker å redde meg ut av min single stand. Det er imidlertid ikke nødvendig. Det er uendelig mange ting som jeg kan gjøre ettersom jeg er singel. Trenger du å snakke med noen midt på natta? Ring meg, det vil ikke vekke noen andre. Har du hatt en tøff dag på jobb og trenger noen å drikke kaffe med mens du letter ditt hjerte? Ta kontakt! Jeg er alltid glad for å treffe folk og har få forpliktelser på kveldstid. Ettersom jeg bor alene, har jeg flere stille øyeblikk som egner seg for å sende avgårde en bønn i ekspressfart, det er bare å si ifra om du har behov for forbønn. Jeg har tid til å lese Guds Ord, andakter og kristne bøker ettersom jeg ikke trenger å bruke tid på kone og barn. 

Det er sant at det er ensomt av og til. I blant minner bryllupsinvitasjoner og babybilder meg på hva Herren har valgt å ikke gi meg til nå. I stormens episenter mellom snakk om arrangerte ekteskap, tips om single nieser eller barnebarn og kommentarer om at jeg trenger en kone, kan det være vanskelig å tro Herrens ord om at livet i sølibat er godt (1. Kor 7:8, 32-34). Når slike tanker treffer meg som hardest, finner jeg trøst i den lutherske kallslæren: Gud har plassert meg her og Han har gitt meg massevis av oppgaver. Jeg kan leve et rikt og fullstendig liv også om mitt liv er annerledes fra andres liv og til og med om andre synes livet mitt er merkelig. Jeg gleder meg over de gode gavene Gud gir til andre. Jeg elsker bryllup og dåp og å treffe familiene til vennene mine. Herren har gitt dem dyrebare gaver og meg har Han skjenket andre ting. Gud velsigner og beriker livet mitt med familie, venner, lærere, nevøer, nieser, fadderbarn, overskudd til å stille opp for andre når de trenger meg og tid til å fordype meg i Guds Ord. Gud er alt vi trenger og Han gir oss alt slik som han ser det best." 

-Brandon (30 år)


I denne serien publiserer vi utdrag fra boken Hello, my name is single av Adriane Dorr Heins, utgitt av Concordia Publishing House i 2014. Boken kan du lese i sin helhet på engelsk ved å bestille den herfra eller fra Amazon. Adriane er redaktør av magasinet Lutheran Witness og hun blogger om livet som gårdskone.

Teksten er oversatt av Silje Kiil og er resymé fra bokens originalkapittel.


 

Relatert



Ca leselengde
26 min
Ressurstype

  Livet

Skrifthenvisning

  1. Korinterbrev  7: 32

Forfatter

forfatter_fotoSkrevet av: Adriane Dorr Heins.
  Adriane har en mastergrad i religion og bor i Indiana, USA. Hun arbeider som redaktør for magasinet Lutheran Witness.

  Flere ressurser av Adriane Dorr Heins

Vil du støtte foross.no?

   Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.