En historietime 5/12

Ca leselengde:
9 min

Tekst: Adriane Dorr Heins

Publisert:


Det er ikke bare forfatterne av de bibelske bøkene som har skrevet om ekteskap, Både teologer og historikere har hatt mye å si om å være singel, kysk (la oss ikke slutte å bruke dette gamle, gode ordet! Slå det opp i ordboka.), jomfru og å være gift. Kirkefedrene brukte mye tid på å heie på den jomfruelige stand, kanskje til dels fordi det vokste frem et ideal om å leve i sølibat i kirken.

Dette kommer muligens som et sjokk for deg men det kristne idealet om å avstå fra sex før ekteskap har historisk sett vært holdt veldig høyt (og ut fra hva mine single kompiser sier, er det fremdeles intenst tiltrekkende for menn!). I kirkens første århundrer ble jomfrudom ansett som den høyeste stand, også satt over ekteskapet. Mye av grunnen var nok de ugifte mulighet og evne til å rette sitt hovedfokus mot Kristus og hans kirke.

Kirkefedrene

Tertullian skrev mye om den gifte stand på det andre og tredje århundret. Han anerkjente at kjødet er skrøpelig (Matt 26:41) og at det er vanskelig å avstå fra jordiske gleder både seksuelle og andre typer gleder. Han lovpriset dem som er gitt en troende ektefelle. Selv Gud Fader og hans engler fryder seg over en slik forening, sier han.

Hvor vakkert er da ikke et ekteskap mellom to kristne? De er to som er ett i håpet, ett i lengselen, ett i det livet de lever, ett i troen som de praktiserer... De er i sannhet to i ett kjød.

Men Tertullian er ikke ferdig ennå:

De ber sammen, de tilber sammen, de faster sammen. Side om side kommer de til kirken og tar del i det himmelske festmåltid. Side om side øyner de vanskeligheter og forfølgelse. De har ingen hemmeligheter for hverandre. De skyr aldri den andres selskap. De gjør ikke den andre sorg. De besøker den syke og hjelper den trengende. De gir tiende, de lever i gudsfrykt uten hinder, de synger salmer sammen. Kristus fryder seg når han ser dette.

Den felles innsatsen til et kristent ektepar var ikke bare for deres egen del men også for å være gode forbilder for andre. Kristne ekteskap gjør mye for å kjempe mot alle de dårlige forbildene vi ser i populærkulturen, i verden og blant folk som lever i verden. Uansett om man er singel som Paulus eller gift som Tertullian, er kristne Kristi kropp, satt til side for hellig arbeid.

Visdom for alle livssituasjoner

Khrysostomos, en ydmyk munk som ble født på trehundretallet, ble erkebiskop i Konstantinopel og var singel hele sitt liv. Han skrev også mye om temaet vi har for oss. Han oppfordret menn som er på jakt etter en kone om å skille klinten fra hveten før han gifter seg istedenfor etterpå. Kvalitetene som en mann bør se etter, sa han, er ikke forgjengelige ting som ytre skjønnhet. Istedenfor instruerte han dem til å se etter ting som behager Jesus. Blant egenskaper han holdt høyt var måtehold, sømmelighet og anstendighet.

"Se etter affeksjon, mildhet og ydmykhet i en kone. La oss gjøre henne vakker i Guds øyne, mer enn i våre egne."

Han instruerte menn til å se etter kvinner som har et godt vitnesbyrd om Jesus, som er trofast og snill, som ikke prøver å ta lederrollen fra mannen og som ikke irettesetter ham som er sjefen i husholdet. Khrysostomos tok ikke i mennene med silkehansker heller:

"Vil du at din kone skal være lydig mot deg, som menigheten er mot Jesus? Så ta ansvar for henne, slik Kristus tar ansvar for menigheten. Og må du gi ditt liv for henne så skal du ikke tenke deg om. Selv om du skulle måtte gjøre det, vil din offergjerning ikke kunne måle seg med den som Jesus har gjort".

Khrysostomos skrev til kvinner og menn, single og gifte. Men uavhengig av hvilken stand vi har, nødet han kristne til å søke noe som er enda bedre enn en tålmodig kone eller en sterk ektemann.

"Uansett om vi er jomfruer, gifte eller har vært gift flere ganger, la oss jage etter hellighet, så vi kan aktes verdige til å se Ham og arve det himmelske kongedømmet".

Og han hadde rett. Jesus er sentrum, han er midtpunktet i våre forhold, våre vennskap og våre liv.

Ambrosius som også var født på trehundretallet skrev at det beste forbildet til jomfruer er Jomfru Maria. Da livet hennes tok en dramatisk vending, da ingenting ga mening, da Herren ba henne om mer enn hun trodde hun kunne takle, da han ga henne en prøvelse større enn noen hadde sett før, svarte Jomfru Maria rolig og i tro

Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! Lukas 1:38

Mange av oss sliter med å be om at Guds vilje skal skje i våre singelliv, som regel instruerer vi Gud i hvordan han burde svare på bønnene våre. Må Marias tro og tillit til løftene om Frelseren være et eksempel for oss. Ambrosius skrev så mye om den ugifte stand at han ble beskyldt for å se ned på ekteskapet. Han svarte med å si at han ikke snakker ekteskapet ned men at han løfter den ugifte stand opp. Kanskje vi som kristne i dag også kunne snakket opp kyskhet (har du slått det ordet opp nå??) på samme måte som vi gjør om ekteskapet?

Vi kommer ikke utenom å snakke litt om Luther. Som en mann som gikk fra å være munk, til at han giftet seg med en nonne og fikk flere barn sammen med henne, har han opplevd mange forskjellige perioder i livet. Mens de tidlige kirkefedrene ofte snakket opp den jomfruelige stand, la Luther mye fokus på livet som gift. Han oppfordret unge kvinner og menn til ikke å skamme seg over å være tiltrukket det motsatte kjønn, han skriver

"det er ingenting skammelig ved det. Sølibatet skal være en dyd men det er i sannhet et Guds mirakel. Det er som om et menneske lot være å spise eller drikke."

I opposisjon til den romersk- katolske kirke som holdt fast ved at prestene skulle leve i sølibat, skrev han

"Den som anser seg selv som uegnet til sølibatet, burde straks gjøre noe med det. La ham gifte seg i Guds navn. La Gud bekymre seg for hvordan familien skal få mat. Gud skaper barn, han vil gi dem mat".

I samme pennestrøk skrev Luther at menn bør gifte seg når de er 18 år og kvinner senest når de er 15 år. Nu vel... Vi kan jo la det inspirere oss til å komme i gang i alle fall. Luthers poeng var dette: Ekteskapet er en stor velsignelse fra Gud og en stor ære.

Ikke alene

Pave Johannes Paul II har også skrevet om både sølibatet og ekteskapet, der han beskriver dem som to viktige kall som utfyller hverandre. Så hvis du synes det er vondt og vanskelig å være singel; hvis du er lei av å måtte ta alle avgjørelser selv; hvis du er tilfreds med å være singel; hvis det er dager der du elsker friheten som singellivet gir deg; hvis du er skilt; hvis du er enke: vær frimodig! Du er ikke den første og du kommer ikke til å være den siste. Du står i rekke med mange troende som har gått foran deg, som har levd med byrden det er å være singel og som har erfart at Herren gir oss det vi trenger for liv og salighet.

Vi kan bli fristet til å fortvile og å tvile på Guds godhet. Det kan bli en fristelse å holde seg borte fra menigheten sin. Du glemmer at det er en forskjell på å være alene og å være ensom. Du ber, du gir opp å be; livet går i bølger. Husk at Gud svarer på bønnene dine med sin perfekte timing. Han svarer kanskje ikke slik som du hadde tenkt (eller kanskje gjør han det!).

Kanskje er bønnesvaret du får at du blir tilfreds med å være singel. Kanskje gir han deg den ektefellen du har lengtet etter. Kanskje gir han deg evnen til å holde ut. Kanskje gir han deg andre gleder. På tross av hvordan situasjonen kan oppleves er Guds plan alltid god og perfekt. Til tross for at det kan se så stusslig ut. Til tross for at det kan se motsatt ut. Til tross for hvordan du føler det.

Du kommer til å overleve. Du kommer til å finne glede i livet. Herren ser din smerte og han svarer på bønnene dine. Han drar den som er knust og nedbøyd nær til seg med en kjærlighet så sterk at den kan utslette all lidelse, smerte og sorg.

Jeg har enda bedre nyheter til deg! Gud gir deg en trøst som er håndfast og jordisk. Han forteller deg ikke bare at du er elsket. Han gir deg ting som du kan ta på, føle, smake og høre, hvor han forkynner deg at du er elsket og at du ikke er alene. Hver søndag setter han en mann (les teksten om kvinner og menn hvis du ikke har gjort det!) fremfor deg for å forkynne til deg - ja akkurat deg - at du er et elsket barn av Gud, at du er tilgitt for alle gangene du har tvilt på Gud og Hans vilje for livet ditt og at Herren ikke vil tillate mer smerte i livet ditt enn du kan takle. Denne mannen; pastor, prest eller forsamlingsleder, er der for å høre deg fortelle om din frykt, for å ta del i din hjertesmerte, for å feire dine gleder og for å fortelle deg igjen og igjen at ingenting kan skille deg fra Faderen. Han er der for å ta vare på deg, for å bære byrdene med deg.

Vi er alle små Thomaser, tvilere. Kristus har satt menighetsledere, forsamlinger, kristne venner og familiemedlemmer midt iblant oss som små fartshumper, for at vi skal senke farten, for å minne oss på at dette ikke er slutten, for å gi oss håp og for å vandre sammen med oss ut av mørket.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
9 min
Ressurstype

  Livet

Emner

  Ekteskap

  Singelliv

Forfatter

forfatter_fotoSkrevet av: Adriane Dorr Heins.
  Adriane har en mastergrad i religion og bor i Indiana, USA. Hun arbeider som redaktør for magasinet Lutheran Witness.

  Flere ressurser av Adriane Dorr Heins

Vil du støtte foross.no?

   Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.