Jeg håper med disse artiklene å si noe til deg som syns at det er blitt tungt å tjene Jesus.
Jeg vet at det kan være mange grunner til at det er blitt tungt. Kanskje blir det for deg skivebom det jeg skriver her, eller så treffer jeg bare ytterst på skiva. Jeg er lei meg hvis jeg ikke treffer det som ligger deg nærmest. I tilfelle, ta det likevel med deg og ha det i minne når du treffer andre som det kanskje kan passe bedre for.
Det store håpet er selvsagt at jeg treffer noe i nærheten av blinken hos deg, og at disse artiklene blir til god hjelp. Ja, aller helst til en fornyelse i tjenesten. Jeg skriver ut fra det jeg selv har sett i Guds Ord, og som har vært til fornyelse og hjelp for meg.
Det at det blir til hjelp, betyr ikke nødvendigvis at det tunge forsvinner fra tjenesten, selv om det kan gjøre det også. Min erfaring er at fornyelsen gjør det tunge lettere, ja kanskje til og med lett å bære. Det å få en større forståelse, se en større sammenheng, kjenne mer av Guds vilje og oppdage at det du sliter med er omtalt i Guds Ord, det gjør ting lettere.
Det er som sagt mye som kan gjøre en tjeneste tung.
Det er viktig å se nærmere på dette, spesielt fordi det tunge blir tyngre når vi knytter tvil, usikkerhet, kunnskapsløshet og motløshet til det. Det er jo noe som skjer nesten automatisk.
Vi trenger å tenke rett om tingene. Vi trenger å analysere.
Det tunge i tjenesten kan være et tegn på at noe er galt.
- men det kan også være et tegn på at noe er rett.
Det kan være et tegn på at forholdet til Jesus er blitt dårligere.
- men det kan også være et tegn på at det er blitt bedre.
Det kan også hende at vi bare har blitt slitne og dermed ikke tenker like langt og klart.
Derfor skal jeg prøve å sortere litt i noen vanlige grunner og noen vanlige tanker. Jeg skal også trekke fram tre bibelske personer som alle fikk en fornyelse i tjenesten sin, og jeg skal prøve å vise deg hvordan de fikk hjelp og hvorfor de trengte det.
Disse tre er Elias, Peter og Timoteus. Disse kommer i neste artikkel, i del 2.
Alltid behov for fornyelse
Egentlig er all hjelp til alt som er tungt i tjenesten knyttet til ordet fornyelse, og all fornyelse er knyttet til ditt forhold til Gud. Vi trenger alltid å komme nærmere Gud. Hos Han er all visdom til stede. I Guds Ord er det svar å få. Det er der din tenking og forståelse endres. Bare der får du den hvile og den kraft som du savner. Bare Gud kan gjøre det tunge lettere.
Det var Jesus som kalte deg, det er Han som utruster deg, går med deg hver dag og som har kraften og makten.
Derfor er det bare fornyelsen av ditt gudsforhold som kan fornye din tjeneste. Ikke noe annet.
Så la oss søke Gud, mens vi analyserer noen tunge ting i tjenesten!
Når tjenesten endrer seg
Vi mennesker liker egentlig ikke endring. Det vil si, vi liker endring til det bedre. Men er vi usikre, så velger vi ofte det vante, for det er kjent og trygt. Vi liker i alle fall ikke endringer til det verre.
Slik opplever vi ofte tjenesten i Guds rike også. Vi liker det når tjenesten «går oppover», enten i resultater, stillingstitler, makt, ansvarsområder, oppmerksomhet fra andre, og så videre.
Skulle vår tjeneste endre seg til det «mindre», da finner vi det tungt og vanskelig. Da tenker vi lett at noe må være galt.
Til dette er det viktig å si følgende:
Alt i denne verden er i endring. Ofte til det verre. Endringer kommer til deg uansett om du liker det eller ikke, så vær forberedt på det i din egen tanke. Det vil komme nedgangstider. Også i din tjeneste.
Det betyr ikke at noe nødvendigvis må være galt. Det behøver ikke bety at du har sovnet åndelig, at Gud har sviktet deg, at noen andre ødelegger for deg, eller noe slikt. Det behøver ikke være et tegn på åndskamp. Det kan rett og slett være at alt har sin tid, og at Gud endrer din tjeneste for å føre deg videre. Forandringer i alder, helse, erfaringer, hjemmesituasjon og mye annet, vil automatisk endre din tjeneste. Det kan også være at Gud sender deg motgang, for at du skal vokse mer.
Den kloke kong Salomo skriver i sin bok Forkynneren, der bare tittelen alene hinter om en tjeneste, at alt har sin tid og at dette er både gudgitt og verdens gang: «Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham. (3,14)» Det er altså for at du skal søke Gud. Så «deal with it!» Les for eksempel Forkynneren 3,1-15
Løsningen for deg i dette er å forstå at endringer MÅ skje, og at du finner hvile innfor Gud i alt det som skifter.
Nå kan det selvsagt være at din tjeneste er i endring fordi det er du som har syndet eller havnet på avstand fra Gud i liv eller lære. Er det noe slikt, da har Gud minnet deg om det, og du vet det. Du vil bare ikke innrømme det eller ydmyke deg. Da er det ikke nok å forstå konseptet om endring. Da trenger du å vende om! Det er eneste vei videre i tjenesten.
Tjenesten gir lett en usunn identitet
Den usunne identiteten kan gjøre det tungt for oss, spesielt når tjenesten endres. Jo «viktigere» tittel vi har, jo lettere har vi for å knytte vår verdi og selvbilde til den tittelen. Og vi endrer den gladelig når titlene øker statusen, men vi syns det er tungt når vi ikke lenger bærer de titler vi en gang hadde. Og så kompenserer vi med å gi oss en emeretus-tittel eller en «tidligere …»-tittel, bare for å beholde identiteten vår. Dette er fristelse til skjult stolthet.
Her må vi endre måten å tenke på!
Gud har først og fremst kalt deg til å være Hans barn. Han har kalt deg til frelse. Han har kalt oss til samfunn med seg (1.Kor.1,9). I Bibelen vil de aller fleste versene om kall være knyttet til gudsforhold, og ikke tjeneste. Å kalle har alltid med at Gud roper noen til seg, og sier: «kom til meg!» og «følg meg!». Tjenesten, derimot, har med å sende å gjøre.
Du bør blankpusse din identitet som Guds barn! Og deretter identiteten som menneskefisker. For det er det all tjeneste i Guds rike går ut på, å nå ut til mennesker.
Disse to identitetene står blanke, skinnende og uberørte også når din tjeneste, dine titler og dine nådegaver endres. Å være Guds barn og å være en menneskefisker endrer seg ikke selv om tjenesten endrer seg.
Det er alt for lett å kjempe litt for hardt for å beholde sine titler, stillinger og posisjoner. Det kan bunne seg i at identiteten er knyttet til disse ting, og en endring blir dermed en alvorlig trussel mot selvbilde, egenverd og til og med gudsforhold. Stolthet, maktbegjær og tillit til egen viktighet er ikke gode motivasjoner i tjenesten for Jesus. Det er ikke rart at det kjennes tungt! Her er det behov for å endre identiteten tilbake, for at det skal bli lettere i tjenesten igjen.
Karriere, selvrealisering og rettigheter
I kjølvannet av at tjenesten blir vår identitet, sniker det seg lett inn noen nye motiver for tjenesten i tanke og sinn. Vi går lett fra å være motivert av å tjene Jesus og mennesker, til å søke vår egen karriere. Tjenesten blir fort en rettighet du påberoper deg, og ikke lenger en nåde, ufortjent og en ære. Dette er en farlig vei.
Gud ba Esekiel om å rope ut til hyrdene i Gudsfolket: «Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? (Esek.34,2)»
Jesus tok også dette opp, og advarte gudsfolket mot de av sine ledere som gjerne ville: «…gå omkring i side kapper og bli hilst på torgene. De vil gjerne ha de fremste seter i synagogene og hedersplassene i gjestebudene. De eter opp enkers hus, og for syns skyld holder de lange bønner. De skal få dess hardere dom. (Mark.12,38-40)»
En tjeneste i Guds rike blir ødelagt der motivet er blitt å gjøre en karriere. Den råtner der den blir en selvrealisering. Den mister åndskraft der den blir noe du har rett til. Tjenesten i Guds rike er kun nådebasert, ufortjent og motivert av å søke Guds interesser og andre menneskers frelse og oppbyggelse. Det er her du vil oppleve hvilen og kraften i tjenesten. Søker du deg selv, vil du finne at du er en hard herre å tjene, og du vil være i stadig kamp for å verne om ditt eget. Det blir en knalltung tjeneste
Dyktighet og resultater
Noe av det tyngste for en Guds tjener å slave under, er når man vurderer sin tjeneste ut fra dyktighet og resultater. Mange er dessverre veldig motivert av sin egen dyktighet. Kanskje har andre oppmuntret dem om hvor dyktige de er. På en måte er det jo viktig å gi hverandre ros og gode tilbakemeldinger. På den andre siden bør det ikke bli et usunt fokus. Det kan bli slik at vi tror vi har rett til en tjeneste fordi vi er dyktige.
Ser man bort fra hvor selvsentrert dette er, og hvor inspirert man kan bli når det går godt og man får god respons fra andre, så er og forblir fokuset på dyktighet og resultat en grusom tyngde å bære.
For det første legger man lista høgt.
For det andre blir det blir snart en frykt for å ikke leve opp til forventningene.
For det tredje så knuges vi under ansvaret når det går nedover i tjenesten.
For det fjerde blir man fort hardhjertet overfor andre, fordi vi trenger noen å skylde på.
For det femte sitter vi igjen som mislykkede Guds tjenere som har hindret Guds rike fra å vokse slik det burde.
Veldig mange kjenner denne tyngden knuge. Tyngden av resultatene som uteble, og dommen over at man ikke var flink nok. Så kommer sorgen over at andre burde hatt denne tjenesten i stedet for oss.
Her må vi igjen gå til Guds Ord for å sette tanken vår rett.
Først må vi bli klar over at Gud egentlig ikke trenger oss. Han er for allmektig til det. Det pekte Paulus på da han presenterte «den ukjente Gud» for dommerne på Aeropagos i Apgj. 15,25: «Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe.»
Dessuten vet vi også hvilke kriterier Gud velger etter, når Han sender noen ut i tjeneste. Les 1. Kor. 1,27-29: «Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - for at intet kjød skal rose seg for Gud.»
Gud velger deg altså ikke til tjeneste på grunn av din dyktighet, eller fordi Han trenger deg. Han velger deg for å være sammen med deg.
Her husker jeg fra min egen barndom da min far tok meg med ut for å arbeide på lørdager. Jeg spikret og saget, og skrøt til min mor om hva jeg hadde bygget, men realiteten var at min far styrte sag, hammer og spiker. Han stod for kraften og dyktigheten. Jeg fikk holde hånda på, sammen med min far. Sannheten er vel at jeg heller forsinket min far, og mange ganger måtte han gjøre ting opp igjen når jeg hadde sovnet. Min far ville være sammen med sin sønn, og derfor ville han ha meg med i arbeidet. Slik er din tjeneste for Jesus også.
Det er ikke du som bærer ansvaret for resultatet på dine skuldre. Det er Gud som står for veksten. Din tjeneste står og faller ikke med din dyktighet. Den står og faller med ditt gudsforhold. Det er det som må fornyes.
Det er også viktig å si at Gud alltid gir den dyktighet som trengs. Dermed er æren fremdeles Hans, og ikke vår:
«…må Han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre Hans vilje, ved at Han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i Hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen (Hebr.13,21).»
Se også 2.Mos.28,3: «Du skal si til alle … som jeg har fylt …, …at de skal …»
Mennesker
«Jeg hadde vært en fantastisk kristen, hvis det ikke hadde vært for alle de andre som ødelegger for meg!»
Jeg tror dette er en kristelig omskriving av en tegneseriestripe i Tommy og Tigeren. Det er likevel en innertier om hvordan vi kristne ofte tenker. Når tjenesten blir tung er det ofte andre mennesker som gjør den tung. Noen gjør det vanskelig for oss, og om vi da faller i vår tjeneste, skylder vi på andre. Hvordan skal vi tenke da?
For det første kan det jo være et tegn på at du gjør noe rett. Alle som tjener Gud må forvente motstand. Alle som kaller mennesker til omvendelse, tro og etterlevelse, vil oppleve at mennesker reagerer med piggene ute i en eller annen grad. De kan gjøre det tungt for deg, og de kan ødelegge din tjeneste. Men ikke la det hindre deg i å fortsatt være en menneskefisker.
For det andre kan mennesker gjøre det tungt for deg av helt vanlige grunner. Det er ikke nødvendigvis på grunn av din tro eller tjeneste. Slik verden er ond, slik får du møte din del av det. Det vil selvsagt påvirke din tjeneste og gjøre den tyngre. Ta det med i din bønn til Gud, og tjen Jesus gjennom det vanskelige. Spesielt med å være god mot den som gjør deg ondt.
For det tredje kan det jo være din skyld at det er blitt noe tungt i tjenesten. Kanskje var det du som var slem i ord eller gjerning, forlot Guds Ord, eller ikke gjorde det du burde - og så blir de andres reaksjon en byrde for deg i tjenesten.
Her er bare en vei framover, og det er omvendelse og oppgjør, både med Gud og din neste. Din tjeneste for Jesus kan ikke gå lettere så lenge du lever i det uoppgjorte. Det er ikke sikkert at alt blir like bra etterpå, og kanskje må du bære noen byrder på grunn av den synd du gjorde, men å bekjenne og å be om tilgivelse kommer du ikke unna.
For det fjerde kan det jo selvsagt være begges skyld. Begge har gjort eller sagt ondt. Her er det egentlig ikke interessant hvem som begynte. Hver og en må gjøre opp sin egen sak, for sin egen skyld, for tjenesten sin skyld og for den andres skyld.
Jesu sorg
Det er mye glede og oppmuntring i tjenesten for Jesus. Av og til får vi høste med jubelrop. Dette er solskinnsdagene i Guds rike. Vi ønsker å oppleve dem, og vi syns det er tungt hvis det går lang tid mellom dem. Ofte tenker vi at det er på disse solskinnsdagene at tjenesten fornyes, for her kjenner vi at de gode følelsene bobler!
Jeg tror det er feil. Jeg tror fornyelsen skjer tidligere. Ofte går det lengre og lengre tid mellom jubelropene fordi vi har misforstått hvor fornyelsen skjer, og fordi vi bevisst eller ubevisst har prøvd å unngå det. Tidene med jubelrop er avhengig av den tid som var forrut for dem, og de tidene er ikke preget av jubelrop og bobling. De er preget av sorg, og sorg er tungt. Siden vi ofte ikke ser på sorg som tegn på fornyelse eller som åndelig vekst, prøver vi ofte å unngå det.
Vi snakker her om Jesu sorg: Jesu sinnelag som gråter over de som ikke vil la seg frelse. Det er Jesu smerte over dem som går fortapt, kjærlighetens smerte og lengselens panikk. Det var denne kjærlighet som drev Jesus til å bli menneske, fornedre seg selv, bli en tjener og bli lydig til døden. Jesu tjeneste for deg og meg var usigelig tung. Han gav avkall på alt!
Du kan lese om dette i Filipperbrevet kapittel 2. Der vil du også finne oppfordringen til fornyelse av vårt sinn; det å få Jesu sinnelag. Jesus som gav avkall på alt og fornedret seg. Slik vil Jesus at vi også skal smertes over de andres sjel, og ta på oss kjærlighetens offervilje for de andres skyld.
I en påskesang synger vi: «Se vi går opp til Jerusalem. Hvem deler vår Herres smerte? Hvem våker med Jesus i verdens natt og bærer hans sorg i sitt hjerte?»
Mange kan oppleve en tjeneste tung og kjenner på tanken om å gi opp. Ofte kan det være fordi man har tenkt at tjenesten skal bygge karriere og selvbilde, og gi solskinn og jubelrop. Og så opplever man at å følge Jesus innebærer å bære sitt kors og å dø fra sitt eget.
Så søker man fornyelse, ut fra tanke om at det skal gi oss det vi ønsket.
Men ekte fornyelse er for det første å sørge mer over sin egen synd og begrensning. Dernest er det å finne tilsvarende større trøst og glede i Jesu nåde. Slik øker vår kjærlighet til Jesus. Dermed øker også vår takknemlighet og vårt ønske om å glede vår Frelser, og vi ønsker dypere enn før å bli bedre kjent med vår Gud og Hans Ord til oss. I alt dette øker også viktigheten for oss av at andre også blir frelst, og vi smertes mer enn før over andres åndelige nød. Dette gjør at vi blir mer villig til å gjøre større offer for at mennesker skal bli frelst. Vi bærer tyngre byrder for dette, og vi gjør det med større glede. Vi vet at om vi enn sår med gråt, så skal vi høste med jubelrop! (Salme 126,5-6).
I neste artikkel skal vi se litt nærmere på Elias, Peter og Timoteus, som gode eksempler for oss.
