Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre 2. Tim 2:2
Paulus var tydeligvis svært opptatt av de gode overgangene mellom ham og hans medarbeidere. Derfor la han vekt på å lære opp yngre medarbeidere som igjen kunne lære opp andre som i sin tur lærte opp nye. Dette kaller vi disippelgjøring og langsiktig tenkning. Det handler om hvordan vi kan hjelpe yngre ledere, gjerne kalt «neste generasjon», til å få både eierskap og spillerom til å gi videre det de har fått.
Vi vet at de gode vekslingene og overgangene ikke bare er avgjørende i stafetter, på odelsgårder eller i familiebedrifter. De er også helt avgjørende for at trosliv og menighetsliv skal fungere sunt og godt og gis videre. Jeg er selv svært takknemlig for at jeg allerede som 14 åring fikk oppleve slike vekslinger som ung leder i menigheten. Han som tok seg av meg og lærte meg opp var bare 5 år eldre enn meg. Men da han flyttet etter noen ar var jeg klar til å overta etter ham.
Takk også til 100- åringen som har vært flinke til å slippe yngre lederemner til både på skoler og studiesteder og som lagsarbeidere. De har hjulpet hundrevis av ledere i landet vårt til å komme i tjeneste. Laget har vært gode både på ledertrening, vekslinger og å skape arenaer for tjeneste.
Utenom Laget har jeg lært utrolig mye av at jeg i 22 år fikk gå sammen med frikirkepastor Tomas Bjerkholt. Han var selv en tydelig og profilert leder. Han ble min «læremester» som slapp meg til, gav meg evaluering og lærte meg opp. Det har gjort at jeg i dag er leder for en relativt ny frikirke på Heimdal.
På lederkurs med Gunnar Elstad ble vi minnet om at det er forbausende få kristne ledere som har opplevd å få personlig og systematisk opplæring i de oppgavene de skal inn i eller står i. De fleste får f.eks en oppgave eller et ansvar, et arrangement eller en gruppe, en nøkkel og en instruks, et kontor og gode lykkeønsker. Men dette er ikke nødvendigvis det samme som å få opplæring
Gunnar Elstad så behovet for god og bevisst lederopplæring. Han starter med to grunnleggende spørsmål: Hvordan finner eller oppdager vi gode lederemner? Hvilke ledere ser vi etter? Dernest: Hvordan lærer vi dem opp? Det følgende er ingen komplette svar på spørsmålene, men heller en idemyldring til å bli bevisst på utfordringene.
Hvilke ledere ser vi etter?
Bibelen er i høyeste grad opptatt av å få de riktige lederne på rett plass. Vi ser at det ofte starter med at lederne får et tydelige kall av Gud til tjeneste. Vi ser dette bl.a. da Moses møtte Gud i den brennende tornebusken (2. Mos 3); da Samuel hørte Guds stemme om natten (1. Sam 3); da David ble håndplukket fremfor sine brødre av Samuel (1. Sam 16) og da Elia ble kalt til profet (1. Kong 17). Hovedpoenget med alle disse lederemnene var at Gud kalte dem, utrustet dem og reiste dem opp. Han stod bak all lederopplæringen de fikk sammen med sine medledere.
Men hva skjedde i fortsettelsen, da de skulle gi stafettpinnen videre til neste generasjon? Da er det fascinerende å se hvordan Josva ble innsatt i tjeneste av Moses lenge før han selv gikk av som folkets leder (4. Mos 27:12-23). Da Moses døde, var Josva godt forberedt på å overta lederansvaret (Josva 1); Det samme ser vi da David gav stafettpinnen videre til sin sønn Salomo. Han levde tett på sin far, og Salomo selv fikk de samme hilsener av sin far som Josva hadde fått fra Moses (1. Krøn 22). Noe av det samme ser vi da Elisja skulle overta profetrollen etter Elia. Han fotfulgte sin læremester helt til han ble bortrykket av Herren (2. Kong 2), og ba om en dobbel dose av den ånd som hadde preget Elia sin profettjeneste.
Ut fra noen av disse historiene, samt det vi ser fra Jesu opplæring av disiplene og Paulus sin opplæring av Timoteus, Titus og en rekke andre, kan vi lage en 10-punkts sjekkliste:
1. Hvem har kalt deg, og hvem tror du på?
Er du kalt av Gud og tror du på Jesus? Er han din fremst læremester? Dette er jo en selvfølge, men ikke alle mulige ledere har fått nødvendig avklaring på dette.
2. Hvem tar ansvar?
Dette er et annet selvsagt trekk, men vi trenger å se etter det: Hvem ser du har begynt å ta ansvar i de små oppgavene? Den som er tro i smått, sa Jesus, han ville han sette over større. Trofasthet og pålitelighet er viktig i alle roller.
3.Hvem faller lyset på?
Alle de tre eksemplene fra GT var bevisste på at det var Gud de skulle adlyde og at det var han som skulle æres. Sagt i vår tid; hvem faller lyset på når vi tjener? På oss selv eller på Jesus? Vi ser etter lederemner som er bevisst på dette.
Sunne ledere vet at det er Jesus som er Herren og Mesteren og som skal æres.
4.Hvem ønsker å lede?
Selv om vi finner eksempler på motvillige ledere som Moses og Jeremia, så merker vi ikke noen stor motvilje mot å lede fra verken Josva, Salomo eller Elisja. Selv ser jeg nesten alltid etter hvem som har viljen til å bli opplært og tjene.
5.Hvem er motiverte? Hvem vil noe?
Dette hører sammen med punkt 4. Hvem har en viss drivkraft? Hvem er det som tar ansvar og trekker andre med seg? Hvem ser du har innflytelse? Hos alle de tre nevnte eksemplene over ser vi at Guds Ånd var den viktigste drivkraften i deres liv.
6.Hvem er de lærevillige?
Det er vanskelig å fostre nye ledere som ikke er villige til å lære eller som ser på seg selv som ferdig utlært. Hos alle de bibelske rollemodellene i GT og NT merker vi en viss ydmykhet og lærevillighet. Det er godt utgangspunkt for vekst og modning.
7.Hvem har karakteren og gavene?
Jeg bruker ofte de 3 K-ene: Kompetanse, karakter og kjemi som testspørsmål når jeg ser etter nye ledere. Dette kommer som oftest til syne over tid når mennesker får prøve seg. Med unntak av Salomo som sviktet i sin alderdom på grunn av sine mange koner, så har både Josva og Elisja den gudsfrykten som trengs i tjenesten.
8.Hvem har erfaringer?
Det er vanskelig å vite hva du passer til hvis du ikke får prøvd deg. Det er et godt råd å prøve seg i det små før man gaper over noe større. Det kan være lurt å ha erfaring som gruppeleder før man skal lede en leir eller en gudstjeneste. Likeså kan det være nødvendig at man har holdt en andakt for en mindre gruppe før man skal prøve seg på en gudstjeneste. Noen trenger bare å få slippe til fordi de ber om det, andre må oppfordres til det. Alle de tre eksemplene vi har sett på, hadde fått gode erfaringer sammen med sine forbilder. Selv bruker jeg å si at sju år som lagssekretær i Finnmark fungerte som sju års praktikum før jeg kunne bli pastor i Trondheim frikirke.
9.Hvem kjenner sine begrensninger, ikke bare sine muligheter?
Hos alle de tre rollemodellene som jeg har brukt fra GT, Moses, David og Elias ser vi at alle tre har gjort feilgrep. Moses mistet tålmodigheten med folket; David drev hor med Batseba og Elia flyktet vettskremt fra dronning Jesabel selv om Gud nettopp hadde gjort et stort under. Går vi til NT er det kanskje nok å nevne fornekteren Peter og forfølgeren Paulus. Et godt lederemne ser sine feil, men han går til Jesus med dem. En god lederopplæring rommer mye prøving og feiling.
10.Hvem har du i huset?
Til slutt må vi si at både Josva, Salomo og Elisja levde tett inn på sine forgjengere. Overført til vår tid kan vi si at nye lederspirer finnes ofte i din nære sammenheng. Men du har kanskje ikke oppdaget dem ennå. Du må begynne med å være sammen med dem. Det var ihvertfall Moses, David og Elia. Det samme var Jesus og Paulus. Hvem vil gå sammen med deg? Lederne må gå foran. I alle de bibelske eksemplene som er nevnt over, så er det de eldre lederne som gir rom for de yngre. Det begynner med dem. Men samtidig må de yngre ta imot rollen de blir tiltenkt.
Hvordan kan vi lære dem opp?
Jeg finner ikke noe bestemt opplæringsprogram i NT, men for disiplene startet det hele med at de gav Jesus et positivt svar da han sa: «Følg meg!» Både Jesus og Paulus var veldig målbevisste med lederopplæringen og stafettvekslingen. Selv om Jesus kom for å frelse hele verden, prioriterte han å være sammen med både tre og tolv disipler, antakelig unge menn i 20-30 årene. Han brukte tid med dem. De fikk erfare den modellen som i dag brukes i mange ledersammenhenger: Den som vi gjerne kaller «Firkanten»:
a) Jeg GJØR og du SER
b) Jeg GJØR og du HJELPER
c) Du GJØR og jeg HJELPER
d) Du GJØR og jeg SER
Da Timoteus og Titus skulle videreføre og fullføre noe av Paulus sin tjeneste (Eks 2. Tim 2:2 og Tit 1:5) hadde de fått god og tett oppfølging. Når vi skal se på hvordan lære opp nye, kan vi gjerne ha god nytte av en tilsvarende 10 punkts sjekkliste som i forrige spørsmål:
1.Begynn med bønn, med å be for dem.
Jesus gikk opp i fjellet og ba før han valgte sine disipler. La oss starte med bønn. Be om at Gud må kalle de rette ledere og at han må utruste dem. Be om at du må se yngre lederemner med Guds øyne. Be også for dine egne holdninger til dem at du ikke må stå i vegen for det Gud begynner å gjøre i dem.
2.Vær sammen med dem.
Vi ser det hos ledereksemplene fra GT, men enda mer hos Jesus og Paulus. De var sammen med sine disipler. De bodde sammen, spiste sammen, tjente sammen, reiste sammen. Vi kunne gjerne føye til at de ba sammen og lo sammen. Jegh hadde aldri kunne bli en leder hvis ikke det hadde vært noen som var villig til å være sammen og gå sammen med meg.
3.Tjen sammen.
Vi finner få eksempler på solotjenere i Bibelen. Jesus hadde følge av de tre, og de tolv og etterhvert en større mengde disipler. Det samme ser vi hos Paulus. Han tjente nesten aldri på egen hånd. Hvis en ny leder skal få prøve seg som forkynner; gi innspill til tekst eller tema på forhånd, og gi gode tilbakemeldinger etterpå. Del på oppgaver og ansvar. Selv trives jeg aller best når jeg får tjene i team med andre, for eksempel i Alpha og i eldsterådet.
4.Les og studer Guds ord sammen.
Jesu disipler tok imot undervisning fra sin læremester. Det samme gjorde Paulus sine medarbeidere. De leste, oppdaget og fordøyde Guds ord sammen. Jesus stilte mange spørsmål (rundt 40 som er gjengitt i NT og gjorde det dermed ufarlig for disiplene å komme med sine egne spørsmål.
5.Lær noe sammen.
Profeten Jesaja skriver om å lytte på disiplers vis (Jes 50:4). En god læremester viser at han selv er lærevillig. Selv har jeg stor glede av å dra på lederkonferanser sammen med en stab eller yngre ledere. I tillegg er jeg bevisst på å være en som gjør notater og som viser at jeg selv er under opplæring i Guds skole.
6.Fra melk til fast føde.
Disiplene vokste i nåde og kjennskap til Jesus. Disippellivet var ikke statisk. Derfor ser vi i Apostlenes gjerninger at disiplene vokser i frimodighet og modenhet etterhvert som Ånden får forme dem. La det være progresjon og utvikling. Gi tilbakemelding på alle tegn på fremgang.
7.Vis at dere trenger den samme maten
Biskop Erling Utnem sa en gang til meg at jeg må bo i det huset jeg preker i, og at jeg selv må spise av den maten jeg serverer andre. Vi må hjelpe nye ledere til å se hvor avhengige de selv er av Jesus, av Guds ord og løfter, Guds nåde og Guds Ånd som alle de skal betjene.
8.Slipp dem til og slipp dem løs.
Ved flere anledninger ser vi at både Jesus og disiplene sendte disiplene sine ut på oppdrag, men aldri på egenhånd. I Lukas 10 leser vi at Jesus sendte ut 72 disipler, to og to». Firkantmodellen» som er nevnt over er en god huskeregel for en sånn progresjon. Målet er at en dag skal nye ledere fortsette og overta stafettpinnen fra sine forgjenger.
9.Gjør dem vant med å bli evaluert.
I enhver veksling mellom eldre og yngre ledere er det nødvendig å gi gode tilbakemeldinger. Vi ser flere eksempler på dette i Jesu liv, blant annet i Lukas 10 da de 72 kom glade tilbake etter fullført oppdrag. Gode ledere skaper en sunn og god evalueringskultur. Evaluering er mye lettere å ta imot når man vet at det er en del av opplæringen. Noen ganger kan evaluering hjelpe oss til å finne nye oppgaver. Klok evaluering kan av og til bane vei for at man skal gjøre noe annet enn det man trodde.
10.Vær en heier og oppmuntrer.
Da Jesus møtte disiplene igjen etter langfredag, hilste han dem med «Fred være med dere». Han trøstet dem og oppmuntret dem. Gode mentorer skaper trygghet for andre. Noe av den tryggheten får man ved å heie og oppmuntre på den andre.
