Jeg husker det som det var i går. Fødselen var over, og jeg kunne holde barnet vårt for aller første gang. Å kjenne det vesle dunete hodet mot kinnet, og de små fingrene feste taket rundt pekefingeren var et Guds mirakel. Det var så ubeskrivelig stort. Og skremmende livsforvandlende. For ingenting ble det samme etterpå.
Det finnes kanskje ingenting som snur livet så til de grader på hodet som det å bli foreldre. Vi kan lese oss opp, planlegge og forberede oss. Men det er allikevel helt umulig å vite hva som venter. En ny sårbarhet kommer inn i livet. For bare Gud kjenner det splitter nye mennesket som kommer til oss.
I tillegg oppdager de fleste av oss at vi slett ikke kjenner dybdene i oss selv. For tro du meg: Det kommer overraskelser. Vi oppdager mye ved oss selv i møte med egne barn. Jeg har vel aldri noen gang tenkt så mye over at jeg er en synder, som etter at jeg fikk barn. Samtidig oppdaget jeg at jeg er sterkere og mer utholdende enn jeg trodde.
Hva har du i sekken?
Når en skal ut på fjelltur, er det viktig å tenke igjennom hva en har med seg i sekken. Vår familie har en tursekk vi stadig bruker. Det er en del ting som har sin faste plass som det er kjekt å ha der – turkopp-settet, den gamle, gode kniven etter bestefar, fyrtøyet og de gode sitteunderlagene for eksempel. Men det hender også rett som det er at forrige bruker ikke rydder den så godt etter seg, og da kan vi risikere å bære med oss litt av hvert som slettes ikke hadde trengt å være der – skitne sokker, gammel niste og halvtomme termoser. Og det står vel ikke til å nekte at det kan bli konflikter av sånt.
Å få barn er som å legge ut på en langtur. Da er det på samme måte lurt å tenke igjennom hva vi har med oss «i sekken» fra egen barndom. For mange står i fare for å dra med seg mye fra egen barndom som det ikke er verdt å bære med. Det er derfor lurt å ta en opprydning. Hva har vært positivt og fint i oppveksten min? Og hva har vært negativt? Er det noe som jeg har tenkt på som en negativ verdi som egentlig ikke er det? Ofte vokser vi i motgang, så mange har i ettertid sett at for eksempel dårlig økonomi eller de vonde perioder i livet, har skapt en styrke vi ikke ville ha vært foruten.
Av og til er det også noe vi har regnet som godt og positivt som egentlig i lengden ikke har vært det. Materiell rikdom eller altfor mye tilrettelegging og hjelp, kan av og til være sånne verdier. Det er derfor sunt med en gjennomgang. Den kjente psykiateren Gordon Johnsen sa det slik: «Det vi får bevisstgjort, kan vi ofte gjøre noe med. Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss.»
Er dere to om foreldrerollen, ta dere tid til å fortelle hverandre livshistorien deres, og snakk om hva det er som har satt gode spor, og hva det er som har vært vanskelig. Har du ingen å dele den med: skriv gjerne ned din historie. Det kan være til god hjelp i ryddeprosessen, og i jobben med å definere hva en gjerne vil ha med seg videre.
Hva bør jeg så?
De som dyrker grønnsaker, er vant med å planlegge. For ulike planter har ulik spiretid. En begynner derfor gjerne på høsten å tenke igjennom hva en vil skal spire til våren, så en kan høste i rett tid det neste året. En sånn tanke er viktig å ha med seg når en får barn, også. Hva slags relasjon ønsker vi å ha til barna våre, og hva vil vi at barna våre skal stå for når de er ti, tjue og tretti år. Og hva må jeg så i dem for at det skal skje? Og når sår vi det?
Det er svært mye som skjer i barna våre de aller første årene. Som foreldre kan vi veldig lett undervurdere vår rolle. Noe så enkelt som å se barna våre og å småprate med dem, betyr kanskje mer enn vi forstår. Hjerneforsker Audrey van der Meer (NTNU) har forsket på barnets utvikling de første leveårene, og har funnet at det da dannes oppimot tusen nye koplinger i hjernen hvert sekund. Disse koplingene og nettverkene er viktige for utviklingen, og må stimuleres. Pludring og smil er derfor superviktige. På den måten får hjernen masse inntrykk som barnet kan sortere og bearbeide.
Hun er og bekymret for hva som skjer med barna når foreldres oppmerksomhet ofte forsvinner for eksempel inn i mobiltelefonen. Da forsvinner også mange av disse påkoblingspunktene. Øyeblikk sammen med lek, latter, småprat og blikkontakt gir dem tilknytning, trygghet og en god mental utvikling. Det danner et grunnlag for den varme, nære relasjonen mellom foreldre og barn, og starter med det samme barnet blir født.
Det er også lett å undervurdere barns åndelighet. De kan kjenne et gudsnærvær fra de er bittesmå. Deres åndelige liv starter gjerne lenge før de kan snakke. Ønsker vi å ha et nært og fint åndelig felleskap i familien, er det derfor lurt å begynne tidlig. Innlem barna i det åndelige livet helt fra starten. Å synge, lese og be med dem og å innlemme i det kristne fellesskapet, er derfor viktig.
Noen tips for å dele tro med de aller yngste:
- Etabler gode rytmer helt fra starten av, med for eksempel andaktsstunder, kveldsstunder og bordvers. Det er mye lettere å dele tro der en har gode vaner og rytmer.
- Snakk med barna og les for dem så tidlig som mulig. Gode temaer for de første to leveårene er alt det Gud har skapt, at de er elsket av Jesus og kan be til ham. Rett og galt og tilgivelse er også temaer som blir aktuelle temmelig tidlig. Det finnes barnebibler for barn helt fra 1-årsalderen og oppover.
- Sang og lek er fine måter å få inn budskapet på i denne alderen. Bruk den store floraen med kristne barnesanger aktivt.
- Ta med barna til det kristne fellesskapet så de blir trygge der. Det er viktig å ha mange gode, nære relasjoner som peker på Jesus for dem.
- Bruk velsignelsen aktivt, og be for barna. Det er sterkt og trygt å legge barna i Guds hender.
«La de små barna komme til meg,» sa Jesus. Han er nær oss, alltid, med sin visdom, styrke og velsignelse. Og han har større omsorg for både oss barna våre enn det vi har selv.