Publisert

Hvorfor ble jeg homofil? Må jeg alltid være det? 2/2 Kristi kors og oppstandelse – kilder til gjenopprettelse


Ca leselengde:
8 min

Tekst: Stein Solberg



Dette er del to av to der del 1 handler om årsaker til homofile følelser og en kirke som har sviktet på dette området.

I vår sjelesorg og våre grupper er det ikke terapi vi utøver, selv om vårt arbeid har terapeutiske islett. Lederne er dyktige lekfolk, forbedere og veiledere.

Framfor alt ønsker vi å føre alle våre konfidenter til den Korsfestede og Oppstandne Herre Jesus og til vår himmelske Far, ved den Hellige Ånd.

Noen av de største øyeblikk i våre liv er å se mennesker som reiser seg, vanligvis gjennom dype prosesser, ved Kristi kors og oppstandelse og bli de menn og kvinner som Herren har ment de skal være fra begynnelsen av. I dag er mange av dem gift, og er flotte, trygge og oppreiste kvinner og menn. Det er ikke uvanlig at ca. 50 % av deltagerne i Living Waters programmer med en homoseksuell orientering, erfarer en  endring av sin homoseksualitet inn i en varig heteroseksualitet. 30 % har mindre eller liten framgang. De øvrige er usikre.

Mange av de jeg har hatt i sjelesorg har levd med merkelapper  som ”homse”, ”lesbe”, ”femi”, ”pedo”, ”transe”, hore, alkis, feita, teita, stupid, dott, dum, ugly ol. Merkelapper som strider mot selve skapelsen, og som aldri kan definere hele vår person. Det å ha sårbare «sider», betyr ikke å være identisk med sin sårbarhet. Vi må stadig framheve at mennesket er mer enn sin seksualitet, sitt sår, sitt utseende, sine komplekser, sin mangelfulle utdannelse, sin offer-opplevelse.

Foran korset bør denne sjelesorg foregå. Der får vi høre hvem vi er. Her bærer Herren vår synd og skrøpelighet. Her får vi gi fra oss falske etiketter som er klistret på oss, til Kristi kors og død, og bytte ut den gamle identitet med Ham som gir oss barnekår og nye navn – Hans kjære sønner og døtre i Kristus! Vakre skapninger og en nydelig brud! Dette er litt av et identitetsbytte!

På korset har Kristus båret alt. Inklusivt et liv med selviske, materielle, hetero-, homo-, pedo-seksuelle, eller andre synder. Konfidenten bør oppfordres til å sette konkrete navn på synden. Fortelle dette til Jesus, angre, vende om og overgi alt til Ham.

Her bekjenner vi også syndige følger og reaksjoner som har fulgt i kjølvannet av den svikt andre har påført oss: Skam, sinne, opplevelser av savn, tap osv. Når vi bekjenner dette vil Guds Ånd binde, ikke alene vår synd, men også sår og skam til korset. Da er de Hans, og ikke lenger våre. Herren bryter dermed makten til de og det som såret oss!

Det kan være en pedagogisk hjelp å bruke hendene, gjøre en konkret bevegelse og legge synden fra oss på korset. Herre Jesus, her er syndene mine og andres synder mot meg, du kjenner dem fra før, nå overgir jeg dem til deg. Nå er de mere dine enn mine! - Jeg skriver dette fordi jeg selv har kjent kraften i Kristi kors!

Ha gjerne et trekors foran deg, sett navn på synden og legg den på det symbolske korset. Men troens øye kan vi ”se” at alt henger på Ham. En hjelp er å bruke Matt 18:18. Ordene, ”Du er tilgitt, du er løst”, er oppstandelsens ord! Å tro disse ord gjør deg til ett med Den Oppstandne; oppstandelsen blir gitt til deg. Du får plass i nyskapelsen av mannen og kvinnen. I Kristus oppstår nemlig ikke bare en nøytral personlighetsside ved oss, men selve det maskuline og feminine. Det sanne hetero-jeget oppstår. Guds bilde, det sant maskuline/feminine, fornyes. Vi blir ett med Ham som er Skaper og kilde for vårt sanne jeg.

Ved korset kan vi også hjelpe konfidenten til gradvis å legge ned alle murer av bitterhet og sinne mot andre mennesker. Alle gamle løfter om at ”jeg aldri skal bli som ham/henne/mor/far” overlates til Kristus. Det å øve seg i å gi alt til korset, innebærer også at vi overgir de mennesker som har såret oss til Ham. Dermed ”slipper” vi dem, slipper hat, sinne og bitterhet til Ham som både dømmer og frelser. En følge av dette vil ofte være:

  1. Konfidenten kommer inn i en tilgivelsesprosess overfor nære og fjerne som har såret ham/henne.
  2. Jeg aksepterer meg selv på en ny måte.
  3. De tapte sider av kjønnsidentiteten kan integreres når vi slutter fred med den personen av samme kjønn som vi har stengt ute. Gjennom Kristi kors dør vi fra de falne sider ved Gudsbildet, og det sanne maskuline/feminine i oss vil gradvis bryte fram. I Kristi oppstandelse oppstår den nye mann og kvinne med en maskulinitet og femininitet som er avpasset det enkelte kjønn. Dette er en prosess, en helliggjørelsesprosess, og framfor alt en helhetsprosess. Og et stadig hellig valg. Ja, en identifisering med Kristus!

Sjelesorg overfor mennesker med (kjønns)identitetsproblemer, er å gi hjelp til å leve og vandre i Jesu død og oppstandelse. Få nye navn. Se på seg selv som Faderens vakre sønn eller datter, som Han har velbehag i. Tro seg elsket av en kjærlighet som er annerledes enn menneskers. Velge den nye identitet i Kristus og bli en del av Herrens vidunderlige heteroseksuelle skapelse. Det å møte en ny og annerledes Far, som er stolt av oss, elsker oss, bekrefter oss og har tid til oss, kan bli helt skjellsettende i denne prosessen.

Andre ting som kommer opp i denne type sjelesorg, er det som knyttes til ”skam” og/eller ”avhengighet”. De som sliter på dette feltet har ofte lav selvfølelse. De kjenner seg annerledes, noen endog ”perverse”. Fortvilelsen kan være forferdelig, og lede inn i rus, og i verste fall (forsøk på) selvmord. Her er mange «tause og navnløse» medmennesker som trenger hjelp og støtte fra deg og meg!

Skyld er knyttet til det et menneske gjør. Skam til det et menneske er. Skamfølelsen kan gå dypt og tar tid å bearbeide, men også den gir vi kontinuerlig til Kristus, som har båret alt.

I tillegg til denne korsfokuserte sjelesorg kan vi også fokusere på Kristi nærvær i fortiden. Jesus er ikke bundet av tid og sted. Før vi ber for en person kan vi si: Kom, Herre Jesus, og løft fram for meg/ han/henne, akkurat det du vil. Avdekker konfidenten sår og traumer fra tidligere år, inviterer vi Jesus inn i disse vonde minnene, slik at vi ”ser” Ham i fortiden med troens øye.

Denne sorgprosessen kan ta tid, utløse både smerte og sinne, men er nødvendig. Indre legedom er sjelden momentan! Ensomhet, forlatthet og sår kan gradvis erstattes med nærvær, beskyttelse, trøst og indre legedom.

Kristi nærvær gjelder ikke bare fortiden. Like viktig er det å hjelpe den som strever med skyld, skam og indre sår til å vandre med Far, i Jesu nærvær også «nå», i nåtiden. Stole på Ham, gå til Ham i fristelser, overgi seg til Ham i ensomhet og kamp. For noen gutter er det dessuten viktig å bli med Jesus på nye og ukjente arenaer, og utfordre sin komfortsone ved for eksempel å begynne og sparke fotball, delta på jakt, kjøre stor motorsykkel. Kvinner har vanligvis andre arenaer å erobre.

Framfor alt bryter Guds bilde fram midt i smerten når vi er hos Ham, roper på vår Far, erfarer Hans kjærlighet og tilsvar. Du er min elskede sønn og datter, som jeg er stolt av. Vårt hovedkall er å være for Hans ansikt og motta alt fra Ham. Være, lytte, hvile. Da får vi en ny identitet og lærer Gud å kjenne som en trofast Far. En annerledes-Far.

En kvinne fortalte om noe annet da hun kom til Jesus. Hun erfarte faktisk en forandring i sine lesbiske følelser ved å erfare Kristus som Brudgom. I troen ble hun forenet med den fullkomne ”Ektemann”, den Store Andre (!). Som brud, som del av den store brudskare, som en ny Eva, kan vi møte og leve hos den virkelige Adam, Kristus. Han vil være den virkelige og viktigste «Mannen» i våre liv. Hva mer trenger vi enn Ham?

I de siste tiår har vil blitt utfordret av en ensidig homo-ideologi, som er alliert med visse likestillings- og Gudsbilde-ideologier. Disse ideologier har stort sett samme røtter – der Gud som Far og Kristus som Brudgom blir problematisert. Til det må vi bekjenne: Guds vesen er uforanderlig! Hans vilje for mann og kvinne er uforanderlig!


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
8 min
Ressurstype

  Livet

Serie

  Hvorfor ble jeg homofil? Må jeg alltid være det? 1/2

  Hvorfor ble jeg homofil? Må jeg alltid være det? 2/2 Kristi kors og oppstandelse – kilder til gjenopprettelse (vises nå)

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Stein Solberg.
  Stein er gift med Wenche og de har tre voksne barn. Han er teolog og har vært evangelist i Indremisjonsselskapet og vikarprest i Halden. Han er nå forkynner og sjelesørger i stiftelsen Levende steiner og har vært leder for Living Waters Norge. Stein har gitt ut flere bøker og deltok i revisjonen av Norsk Bibel.
   Ressurser av Stein Solberg
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.