"Før jeg ble gift, redde jeg ikke opp sengen på et helt år. Jeg jobbet dagen lang og var så trøtt om kvelden at jeg falt ned i sengen uten å vite at noe var feil", bekjente Luther. Alt ble annerledes da han giftet seg med den tidligere nonnen Katharina von Bora. Bryllupet skjedde på tross av kirkens og statens lovgiving og kunne straffes med døden. På grunn av den strenge lovgivningen motsatte advokaten Jerome Schurf seg vielsen.
Luther hegnet om ekteskapets hellige stand og anså munkenes og nonnenes påtvungede sølibat å være ugyldig. "Det var dristig", skriver den danske filosofen Søren Kierkegaard tre hundre år senere. Luthers ekteskap satte sølibatet under debatt og "grunnla den protestantiske prestefamilien og den protestantiske moralen", i følge den tyske historikeren Otto Pfleiderer.
En annen kjent historiker, Philip Schaff, skriver at det er på grunn av dette ekteskapet at Luther fortjener å kalles en av menneskelighetens største velgjørere. Kathrina var en glad hustru som sto opp klokken fire hver morgen for å rengjøre den tidligere ungkarens bolig, vaske stenmurene, dekorere taket, melke kyrne, fôre kyllinger, ender, bier og griser, vanne grønnsakene og planlegge de tre daglige måltidene.
Barna
Katharina og Martins eldste barn var Johan, født i 1526. Elizabeth ble født i 1527 og døde åtte måneder gammel. Så kom Magdalena i 1529, Martin i 1531, Paul i 1533 og Margaret i 1534. Magdalena døde i sin fars armer da hun var 14 år. "Elskede", sa faren da han la henne i kisten, "du kommer til å stå opp og skinne som en stjerne, ja som selve solen. Jeg er lykkelig i ånden men kjødet er i sorg. Avskjeden gjør meg overmåte sorgtung, jeg har sendt en helgen til himmelen".
Etter begravelsen sa Martin Luther: "Datteren min er nå godt tatt hånd om til både sjel og legeme. Nå skal ikke vi kristne sørge. Vi vet at det må bli slik, for vi tror på evig liv". Luthers kjærlighet til sine barn viste seg under hele oppveksten deres og årene som fulgte.
Da han var bortreist skrev han til Katharina og la alltid til ømme ord som "Kyss barna fra meg" og "Jeg skal forsøke å ta med meg noe til barna". Den omtanke som Luther viste sine barn fikk George Prentiss ved Union Theological Seminary til å skrive "han er den eneste i historien blant offentlige menn som er kjent for ømhet og sympati mot sine barn".
Trosopplæring i hjemmet
Når Luther stod opp klokken seks hver morgen, leste han de ti bud, trosbekjennelsen, Fadervår og en salme sammen med barna sine. Etter som de ble eldre ba han dem om å lese et kapittel i Bibelen etter å ha bedt bordbønnen før de skulle spise.
Luther elsket å samle barna for å synge folkesanger og evangeliske viser sammen med dem. På julaften i 1533 skrev han julesangen "Fra himlen høyt jeg kommen er" mens han vugget barnet sitt. Barna hans sang den for ham på julaften i 1535.
Tid for hverandre og for barna
Martin og Katharina hadde også tid for hverandre. Katharina likte om å lese Bibelen, særlig Salmenes bok. Hver gang hun kom til et vanskelig avsnitt, ventet hun til det ble stille og så diskuterte hun det med mannen sin. Martin og Katharinas kjærlighet til sine barn reflekterte Frelserens godhet og velsignelse. Luther sa "Det viktigste arbeid du kan gjøre, er å trene dine barn opp i gudsfrykt og gudskunnskap. Om kristendommen skal vokse seg sterk, må du begynne med barna".
Artikkelen stod først på trykk i “Kyrka och folk” som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her.
