"Røk-offer"
– en "profeti" nedskrevet i fengslet.
Et røkoffer kalles den brennende bønn
som stiger til Faderen gjennom hans Sønn
i Ånden, den hellige flamme;
og blandes enn brudens forfærdede skrik
med røken fra barnets forkullede lik,
så blir ikke troen til skamme!
For skorsteinen ber lik et røkelseskar
som utfordrer Herren og krever et svar;
det kommer, det skal ikke dryge!
Den rykende spott og den syndige stank
forløser, om himlen er aldri så blank,
Guds vredes allmektige byge!
Men Herre, barmhjertige løser og Gud,
det er ikke vrede hun ber om, din brud,
hun ber om din fred over landet;
hun ber deg å sende ditt ord og din Ånd
og binde med kjærlighet mordernes hånd,
hun kan ikke be deg forbanne!
Nei, dommen er min, sier Herren, og du
har aldri sett inn i forherdelsens gru,
men jeg kjenner hjerter og nyrer.
Jeg kjenner den motstand som vokser ved bønn,
jeg kjenner det hovmod som knuste min Sønn,
jeg kjenner de sterke som styrer.
Med nåde og miskunnhet hersker jeg helst,
men gjelder det barna, at de skal bli frelst,
da bruker jeg harven og valsen!
Da gjør jeg de sterke til skjelvende kryp
og senker dem ned i det bunnløse dyp
med kvernstener bundet om halsen.
Mitt navn det er Nidkjær, jeg er den jeg er,
jeg brenner av iver for dem jeg har kjær,
fortærende luer min flamme.
Den ilden som svir når jeg kysser din munn,
den ilden som brenner til helvedes grunn,
den ilden er en og den samme!
Du roper om nåde? Min ild er mitt svar!
Du brenner din bønn som et røkelses-kar
med duft av min hellige smerte.
Så vekker jeg atter det veldige skrik
som lød i Egypt over sønnenes lik
da Farao endelig lærte!
