Dagbok fra celle 13 ble skrevet av sogneprest Børre Knudsen i Tromsø kretsfengsel høsten 1994, mens han sonet bøter han hadde fått for aksjoner mot selvbestemt abort. Teksten ble opprinnelig publisert som fjorten korte avisinnlegg – brev fra celle 13. Vi gir den ut som lydbok for å løfte frem perspektivene Knudsen bringer inn i abortspørsmålet: tanker om menneskeverd, farsansvar, kirkens rolle og hva det vil si å handle ut fra tro. Børre Knudsens metoder var omdiskuterte i hans samtid. Allikevel velger å gjengi boken i sin helhet, nøyaktig som han har skrevet den selv om enkelte kan reagere på metodene hans. Vi i Foross.no deler Knudsens grunnsyn om det ufødte barnets rett til liv, og mener stemmen hans er verdt å lytte til – også for de som måtte være uenige med ham.
Til leger som utfører fosterdrap uten tvingende medisinske grunner.
KJÆRE MEDMENNESKE.
Vi kommer ikke hit som uvedkommende, men i embeds medfør. Derfor bærer vi prestedrakt. Vi har et budskap til deg fra Gud. De barna i mors liv som du har tenkt å drepe, de er vernet av hans lov. Han har gitt dem livet, og du har ingen rett til å ta det fra dem. Sammen med livet har Gud gitt dem retten til å leve.
Du har selv vært en slik liten hjelpeløs en, og du lever idag fordi ingen fant på å krenke din rett. Det samme gjelder oss. Vi må si med Job: "Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?" (Jobs bok 31,15).
Solidaritetens lov krever av oss at vi gjør det vi kan for å berge disse barna. Vi må gi dem det vern vi selv hadde trengt i samme situasjon. Idag blir du minnet om at du er et menneske. Du står til ansvar for den levende Gud. Du må ta deg av disse barna som deres lege og medmenneske, - ikke som deres fiende!
Men vil du ikke høre på samvittighetens røst, så er det vår plikt å gjøre det som står i vår makt for å hindre deg å drepe dem som Gud har befalt i vår omsorg.
Ludvig Nessa Børre Knudsen
Til Balsfjord Lensmannskontor
SONING AV SUBSIDIÆR FENGSELSSTRAFF.
Jeg har mottatt Deres brev av 16. juni d.å. De nevnte bøter og gebyrer vil ikke bli betalt. Begge bøtene fikk jeg fordi jeg sammen med andre kristne forsøkte å hindre at små barn ble drept ved offentlige sykehus. Vi brukte bare ikke-voldelige midler som bønn og salmesang, men de som skulle ta livet av barna, følte seg så hemmet i sitt forsett at de budsendte politiet.
Da politiet kom, anmodet de oss om å flytte oss fra stedet. Det sa vi oss villige til, dersom politiet ville overta vaktholdet og passe på at barna ikke led overlast. Men politiet sa klart fra om at de ikke ville verne barnas liv. Da nektet vi selvsagt å forlate åstedet. Vi visste jo at barna ville bli drept så snart ingen var til stede og protesterte.
For barnas skyld var vi nødt til å sette oss opp imot politifolk som ikke gjorde sin plikt. Det var politiet som gjorde en rettsstridig handling da de forlot hjelpeløse barn i en livstruende situasjon, og fjernet de eneste som hadde mot og vilje til å forsvare barna. Disse barna ble umiddelbart etterpå drept.
Jeg kan ikke betale rettsvesenet for å opptre på en slik måte. En dom som legger til grunn at det er rett å drepe barn i mors liv, er ikke uten videre rettsgyldig. Slike dommer og slike handlinger vil en dag bli overprøvet for en høyere rett.
Forøvrig følger vi en konsekvent ikke-voldelig linje i denne kampen for barnas rett til å leve, og jeg vil ikke motsette meg å bli satt i fengsel.
Mestervik 25. juni 1994. Med vennlig hilsen Børre Knudsen.
