Økonomisk utroskap, det er noe vi reagerer på, særlig hvis det er vi som taper penger på det. Det er lett å forstå at en som forvalter millioner på jobben, og strever med å betale på lånene sine i privatlivet, fristes til å bruke litt av alle millionene som sitt eget. En annen måte å være utro på er å grave ned de pengene som skulle vært i omløp.
I dag er teksten om tre medarbeidere som skulle forvalte hele kapitalen til sjefen mens han var utenlands. Kapitalen var på ca 24 millioner kroner. En talent er ca 3 millioner. Han fordelte kapitalen på medarbeiderne etter de evnene de hadde: En fikk ansvar for 15 millioner, en for 6 millioner og en fikk ansvar for 3 millioner.
Penger rører ved følelsene våre. Det gjelder våre følelser for dem som eier mer enn oss – møter vi dem med tillit eller med harde tanker? Det gjelder våre følelser for dem som har mer å rutte med – misunnelsen som ofte kommer snikende.
Jesus bruker en sammenligning fra vårt daglige liv, for å fortelle oss noe om de spesielle gaver Gud har gitt til akkurat deg og til akkurat meg, – at Gud mener alvor med det han gir hver av oss til forvaltning, at han en dag skal kalle oss til ansvar, og at vi da kan møte ham med glede eller med skam og tusen unnskyldninger.
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel fra vers 14:
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem alt han eide: En gav han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han. Han som hadde fått fem talenter, gikk bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger. Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom med fem til og sa: «Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.” Hans herre svarte: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!” Så kom han fram som hadde fått to talenter, og sa: «Herre, du gav meg to talenter; se, jeg har tjent to til.» Og hans herre svarte: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Til slutt kom han fram som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.» Men herren svarte ham: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti! For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast så denne unyttige tjener ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Matt 25:14-30
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Hvor er du i denne teksten?
Kanskje kjenner du at det største Gud har gitt deg er et lite barn. Og du vet at ingen ting gleder deg mer enn å stelle med det lille barnet ditt. Du fryder deg når barnet er rent og tørt og mett med en nydelig kjole. Du løfter barnet opp og stråler av stolthet og fryd: «Se!!!»
Litt av den fryden hadde de to medarbeiderne som hadde fått fem talenter og to talenter, og møtte sjefen sin på regnskapsdagen: «Se!» sa de, «jeg har tjent fem talenter til! Jeg har tjent to talenter til!»
Eller kanskje slår du blikket ned. Du kjenner deg igjen i han som hadde fått én talent. Dine tanker om Gud er tunge, du synes han er hard og urimelig, og du er redd for ham.
Det er noe underlig over Jesu sammenligninger. I en fortelling er det ikke alltid lett å vite hva som er sammenligning, og hva som ikke skal brukes som sammenligning. Det er klart at sjefen i sammenligningen er Gud, og medarbeiderne er oss som hører ham til. Men kan det være alvor når Jesus sier at sjefen gikk med på at han var en hard og urimelig herre? La oss ikke slippe dette for raskt. Også mennesker som har et bilde av Gud som hard og uforsonlig, står ansvarlige med sine liv.
Men vi må også ha med at to av tre hadde et åpent og tillitsfullt møte med sjefen på oppgjørets dag!
To steder hvor denne teksten lugger i oss
A. Ansvar og oppgjør
Ansvar og oppgjør og truende advarsler er ikke det vi ønsker oss i kirken. I en av tekstene vi leste handlet det om å søke å forstå med hele sitt sinn. Derfor er teksten i dag enklere å begripe hvis vi holder et lite barn i hendene.
Hvis jeg ønsker meg en større bil, kan jeg prøve å få råd til den. Hvis jeg har kjøpt den, og finner ut at jeg ikke er fornøyd, kan jeg selge den igjen. Jeg har ingen forpliktelser til å beholde bilen. Mange ønsker seg barn, og noen er så heldige å få barn, men et barn kan jeg ikke levere tilbake. Det er et levende menneske, og jeg har forpliktelser til å ta vare på det og la det få vokse og utvikle seg.
Slik er det med talentene, eller nådegavene. Det er noe levende, og vi har forpliktelser til å la dem få vokse og utvikle seg i menigheten. Guds talenter er hans gaver til menigheten.
Gud mener alvor med sine talenter, og trekker oss til ansvar for om vi har overlevert dem.
B. Nådegaver
I lange perioder har det ikke vært snakket noe særlig om nådegavene i menigheten. Så er de blitt oppdaget igjen, og har kommet med i forkynnelsen de siste 100 årene. Det har nok vært sagt og praktisert en del uklokt om nådegavene sånn i startfasen, – det blir ofte slik når noe har vært nedtonet, og så blir oppdaget igjen.
Noen tenker automatisk på tungetale, profetier og helbredelser når de hører ordet nådegaver, og har brent seg på slike miljøer. Det har vært fint for dem som har opplevd det som ble lovet, og så har det tatt kreftene fra dem som ikke har opplevd det.
Vuggegaver og nådegaver
Kanskje er tiden nå inne til å snakke om nådegavene på en mer naturlig måte ut fra Guds ord. En som har hjulpet mange menigheter over hele verden med disse spørsmålene, har kommet frem til en definisjon av nådegaver som de fleste er enige i:
En nådegave er en særskilt evne som Den Hellige Ånd gir – av Guds nåde – til ethvert lem på Kristi legeme, og som må settes inn i arbeidet med å bygge opp menigheten.
(Chr. Schwartz i Nådegavetesten, K-vekst 1999, side 10)
Eller for å si det enda enklere: En nådegave er en pakke som Gud har sendt med deg til menigheten. Det blir feil om du holder den for deg selv!
I prekenteksten ser vi tydelig at evner og talenter er to forskjellige ting: Herren delte ut talenter etter som de hadde evner til.
I vår har Teie menighetsråd brukt en bok som hjelpemiddel til å finne frem til Guds nådegaver til hver enkelt. Vi har gjort dette som et forsøk, og så vil vi gjerne snakke mer om hvordan hele menigheten kan være med på en slik oppdagelsesferd. Det har vært som å pakke opp gavene på julaften. Vi har fått se noe av Guds skjulte mønster. Det har trådt frem en gaveprofil som inspirerer oss til en ny måte å tenke menighetsarbeid på!
Let etter din nådegave!
Peter skriver i sitt første brev:
Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. 1 Pet 4:10
Jeg vil gjerne utfordre deg til å lete etter din nådegave. Synes du det er vanskelig, så søk inn i menigheten for å lete, for det er jo i menigheten nådegaven skal brukes, og da er det lettere å oppdage den der.
Hvis du i utgangspunktet tror at det du har fått er så lite, så la dagens prekentekst være en alvorlig advarsel for deg! Det var den som fikk minst, som gravde talenten sin ned i jorda.
Til slutt:
Kanskje kan det kaste lys over teksten, hvis vi bytter ut ordet «talenter» med «mennesker»?
"Se!" sa den ene, glad. "Du gav meg fem mennesker som viste meg troens vei. Du plantet evangeliet inn i meg, og du smittet meg med din fortellerglede. Se, jeg har med meg mannen min, og datteren min og en tante og to naboer. Du gav meg fem mennesker. Se, her har jeg med meg fem til!"
"Se!" sa den andre, stolt. "Du ga meg to mennesker som viste meg troens vei. Du plantet evangeliet inn i meg, og du smittet meg med din evne til medynk. Se, jeg har med meg den jeg lå på sykehuset sammen med, og en av legene. Du gav meg to mennesker. Se, jeg har med meg to til!"
"Det er bra," sier Herren. "Og her skal dere møte mange flere. Dere har hatt med mange flere enn dere er klar over! Kom inn til gleden, så skal dere få møte slektninger og naboer som vil overraske dere."
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
