For mange er det umulig å fatte at kjærlighet til Jesus samtidig er å ”holde bud” han har gitt. De tror de to sakene er så fjernt fra hverandre som lov og evangelium, frelse ved gjerninger eller frelse ved tro.
Men Jesus lærer oss noe annet. Hør hva teksten sier!
23 Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
Jesus holder her sammen flere saker som for oss lett faller fra hverandre: Å elske Jesus er samtidig å holde hans ord. Dette er samtidig en tilstand der Faderen elsker dette menneske. Og på toppen av det hele hviler det et veldig løfte: Både Faderen og Sønnen skal komme til det menneske for å ta bolig hos ham/henne.
Jesus sier uttrykkelig: ”Om noen elsker meg”. Det er lett nok å si med munnen at en vil tro på Jesus, følge ham, ha ham til Herre, o.s.v. Men Gud ser til hjertene, ikke til leppene:
Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, ... Jes 29:13
For mange lyder uttrykket ”å holde Herrens bud” veldig lovisk. De tolker uttrykket som om det innebar en betydelig prestasjon og rent ut et slit fra menneskets side. De finner ingen plass til det i sitt kristelige vokabular.
Men i så fall er det nokså mange ord fra Herrens bok som faller utenfor. For bare i denne ene talen i Joh 14-17 kommer uttrykket igjen flere ganger. Saken er den at det å bli et Guds barn er å få en ny Herre, et nytt liv og ny retning for livet sitt. ”Omvendelse” betyr å bytte Herre, få en ny sjef.
Kanskje kan vi bruke et enda sterkere bilde, om enn det blir haltende og menneskelig: Hvis en røykdykker har reddet meg unna et overtent hus, så kan det hende at han anbefaler meg å trekke meg noen meter unna branntomta. Er da hans anbefaling et ”lovisk” bud, et krav om at jeg skal prestere noe eller et overgrep i retning av å frata meg min selvbestemmelse?
Jesus lover at han og Faderen skal ”ta bolig” hos den som elsker Jesus. Han er ingen flyktig gjest, ingen turist, terapeut eller assistent som ser innom sine klienter fra tid til annen. Gud flytter inn for å være fastboende hos den som elsker ham.
24 Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord.
Her ser vi igjen hvor direkte Jesus knytter sammen kjærligheten til Jesus med livet under og i samsvar med hans gode ord.
For meg holder det på å bli et rikt og stort punkt i enhver gudstjeneste å delta i menighetens respons når presten annonserer: ”La oss høre Herrens ord!” Da reiser menigheten seg i glede og respekt og jubler tre ganger Halleluja! Der dette blir et ekte uttrykk for glede over å ha Herrens ord, der feires en sann gudstjeneste.
24b Det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.
Jesus presiserer at alt Herrens ord samtidig er Faderens ord. Det betyr at jeg kan vite 100 % sikkert at alt Jesus sa er Guds ord, og samsvarer med Faderens vilje.
Samtidig viser dette oss hvor veldig annerledes Jesus opptrådte og talte enn alle jødiske rabbier fra samtiden. For dem steg autoriteten dess flere gamle rabbier de kunne sitere til dekning for sin undervisning. Jesus trenger ingen andre autoriteter for sine ord. For de er nettopp ikke hans, men Faderens.
25 Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere.
Her blir vi minnet om at vår tekst er en del av Jesu tale Skjærtorsdag kveld, altså før Jesus død og oppstandelse. Når han presiserte dette så sterkt, er det fordi han i fortsettelsen varsler en annen form han vil bruke for å tale til sine, nemlig gjennom Den Hellige Ånd.
26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.
Med rette er dette ført opp som prekentekst på pinsedag. Pinsedag er ikke Den Hellige Ånds fødselsdag, som noen kommer i skade for å si. Ånden er evig, slik Gud selv er evig.
Det som skjer på pinsedag er at Den Hellige Ånd fra da av kommer mektig over alt Guds folk, slik vi kan lese i Apg. 2.
Her gir Jesus ham navnet Talsmannen, «advokatus» på latin. Ellers i talen sin viser Jesus oss at Han skal veilede, trøste og styrke sine. Her sier han at Ånden skal undervise oss. Pensum for hans undervisning er rett og slett ”alle ting”, - ikke lite! Og læringsmåten hans er ”å minne dere om alt det som jeg har sagt dere”.
Gud er ikke redd for å gjenta sitt budskap. Pedagogisk sett trenger vi repetisjon. Og åndelig sett trenger vi en læremester som kan forklare oss hovedsakene på ny og på ny, og på mange måter. For vi er trege til å lære og fatte de åndelig største sakene.
27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.
Men Jesus er mer enn en læremester som legger igjen sitt store pensum. Han gjør noe helt grunnleggende med sine ”elever”, han gir dem den største gave: Fred!
Med full rett trekker predikanter og lærere frem betydningen av det hebraiske ordet for fred, shalom. Det betegner mye mer enn bare en våpenhvile, et fravær av uro og krav. Bokstavelig talt betyr verbet shalam å betale eller å innfri en forpliktelse eller gjeld. Shalom er partisipp, og betyr slik sett ”betalt” eller ”innfridd”.
Aldri kan ordet passe bedre enn når Jesus som betaler for vår skyld deler med oss av sin fred. Slik sett blir ikke fred bare en følelse, det er like mye en tilstand.
Vekkelsestradisjonen har gjerne pekt på forskjellen mellom kirkegårdens døde ”fred” og det sprudlende gudslivets dyrkjøpte fred.
27b La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!
Vi skal ikke tale lettvint om angst på et psykologisk og menneskelig plan. Jesus forstår hvor lett livet fylles av angst. Heb 2:15 taler om ”alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.”
Likevel peker Jesu begrunnelse på en overraskende vending i teksten:
28 Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen.
Med litt innlevelse forstår vi at dette må ha sjokkert, forvirret og skuffet disiplene. Deres Jesus skulle bli borte for dem. Trodde de.
28b Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen,
Her inviterer Jesus oss til å se på Kristi Himmelfartsdag fra Sønnens perspektiv og fra himmelens perspektiv.
28c for min Far er større enn jeg.
Dette verset har voldt de gamle kirkefedre mye hodebry: Betyr ikke det at Jesus likevel til syvende og sist var mindreverdig i forhold til Gud? Ofte siterte deres motstandere i dette lys:
Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. 1. Kor 15,28
Men Jesu poeng kan i vår tekst være enklere enn som så: Er det rikt å få være sammen med Jesus i hans fornedrelse her på jord, blant ufullkomne medkristne, skal det ikke bli fattigere å se ham og oppleve ham i hans himmelske herlighet.
Enhver tanke om konkurranse mellom Faderen, Sønnen og Ånden om majestet, ære eller posisjon er fullstendig feilslått.
29 Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
Teksten minner oss til slutt om at vi skal lese alt Guds ord fra vårt ståsted her og nå. Likevel skal vi vite at den fulle utfoldelse kan ligge enda et lite stykke frem i tid. Det vi ikke forstår nå, skal vi nok forstå der og da, når det oppfylles og utfolder seg. Det gjelder sikkert særlig endetiden.
Men også forskjellen på Skjærtorsdag og pinsedag viser oss det: Joh 13-17 ga sikkert en helt annen mening for disiplene etter pinse enn det hadde gjort bare noen uker tidligere. Også vi skal lese vanskelige bibelavsnitt med forventning om at vi nok skal få se dem gi sin fulle mening den dag Herren oppfyller dem for oss.
