Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender. Matt 26:36-45
Alle møter vi fristelser. Fristelser kan handle om småting, eller om store ting. Å falle for en fristelse går i de fleste tilfeller først og fremst ut over deg selv. Noen ganger går det også ut over andre mennesker, og noen ganger går det ut over vårt forhold til Gud.
Dagens preken har 3 punkter:
- Disiplene sviktet i forberedelsene, men Jesus seiret.
- Hvordan kan vi seire over fristelser?
- Hva gjør du når du faller i fristelsen?
1 Disiplene sviktet i forberedelsene, men Jesus seiret
Han ville det så vel: "Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død!" sa Simon Peter. Men beredskapen var ikke på plass.
"Våk og be, så du ikke kommer i fristelse," sa Jesus.
Peter ville virkelig følge Jesus i alt. Men han orket ikke å kjempe i bønn sammen med Jesus. Han sovnet sammen med resten av disiplene. Da Jesus ble tatt til fange med makt valgte han feil strategi. Han drog sverdet, og hogg øret av øversteprestens tjener som ville gripe Jesus. Men Jesus sa: "Stikk sverdet i sliren. Det er ikke en kamp med sverd vi kjemper."
Men Peter gav ikke opp så lett. Han fulgte etter inn på gårdsplassen til øverstepresten mens Jesus ble forhørt i huset innenfor. Den tredje gangen han ble satt på prøve gikk det helt galt. Han nektet at han kjente Jesus. Ja, han bannet på at han ikke kjente han.
Jesus ble også fristet. Han ble fristet like etter at han ble døpt. Tre ganger ble han fristet av djevelen i ørkenen, og tre ganger ble han stående. Og like før sin død ble Jesus fristet, og tre ganger kjempet han i bønn og vant.
Dette er ikke noe skuespill. Da Jesus ble fristet til å gå utenom korset stod det om verdens frelse. Og nettopp fordi det stod om så mye, var kampen så hard. Angsten var så stor at svetten falt som blodsdråper til jorden. Han ønsket sine nærmeste rundt seg. Han ba om støtte og forbønn. Men også de tre i den inneste sirkelen av disippelflokken sovnet. I sin hardeste kamp sto Jesus alene. Han kjempet og bad Far i himmelen om å slippe korset, men bønnekampen vant han: Ikke som jeg vil, men som du vil!
Og vi, som så ofte har sviktet. Vi som sviktet i forberedelsene og sviktet i gjennomføringen. Kan vi annet enn å ta imot hans nåde og fred med takk? Og skulle ikke vi også la han inspirere oss til å ta opp kampen mot latskap, løgn, fråtseri, ondt begjær, hissighet, gjerrighet, mismot og andre synder som ødelegger så mye for Guds gjerninger i oss.
2 Hvordan seire over fristelsene?
Jesus lærer oss beredskap. Han kjempet sin bønnekamp, og hadde åndelig styrke til å seire. Og han sier til sine disipler: "Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse!"
Den viktigste kampen vi mennesker kjemper er en åndelig kamp. Ånden er villig, men kroppen er svak.
Kroppen har sine behov. Vi trenger søvn for eksempel. Hvis kroppens drifter og behov skal bestemme går det ofte galt. På grunn av kroppens svakheter må ånden styrkes. Vi vet jo at det går an å trene kroppen. Men det går også an å trene ånden. Åndelige øvelser.
'Våk og be' er oppskriften Jesus gir idag. Den som ber til Gud setter et fokus. Forholdet til Gud prioriteres. Han er min skaper og Far, og det beste livet er å være hans. Når jeg retter blikket mot Gud blir også mitt blikk mot verden et annet, slik at jeg kan se mitt medmenneske, ja, alt som er skapt, med kjærlighet.
Faste er altså en form for askese, som betyr åndelig øvelse. En del kristne gjennomfører begrenset faste hver fredag, til minne om Jesu død. De ortodokse faster også onsdag, til minne om dagen da Jesus ble forrådt.
Faste – avstå fra mat. Kutte ut kjøtt. Mindre luksus. Godteri, kaffe, alkohol. Total faste fra mat i en periode. Øyets faste – mindre skjermtid. Ørets faste – mindre støy. Poenget er ikke å plage seg selv. Poenger er å rydde bort en del goder for å konsentrer seg mer om det beste. Bruke mer tid i bønn.
Fasten har også en annen side. Når vi avstår fra noen goder, kan vi gi mer til de fattige og til misjon.
Hvordan vil du bruke denne fastetiden?
Mer tid til den daglige bønn? Lese en bok med daglige andakter i fasten?
3 Hva gjør du når du har falt?
Det hender vi faller i synd. Noen ganger fordi vi ikke er våkne, andre ganger av feighet eller svakhet eller med åpne øyne. Alle har vi våre nederlag på dette område, alle vet vi noe om skyld og skam.
Vi skal glede over at vi ikke er buddhister eller ateister. En buddhist har bare seg selv til å hjelpe seg i forhold til livet og evigheten. En ateist er også aleneansvarlig for sitt livs skjebne.
Men vi har Jesus, og vi vet ikke hvordan vi skulle kunne klare oss uten Jesus.
Bibelen lærer oss at Gud er hellig og hans vilje er at vi skal leve et hellig liv. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud, sier Hebreerbrevet. Men Bibelen viser oss også en annen side av Gud. Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Tollere og syndere holdt seg nær til Jesus, leser vi. Den som vet at han ikke kan frelse seg selv, griper den eneste muligheten han har til forsoning og fred. Guds nåde.
I Sandvikskirken ber vi som tolleren i tempelet hver søndag: Gud vær meg synder nådig! Og Gud vil skjenke oss sin tilgivelse og nåde. Han har gitt oss tre helt konkrete kanaler for å ta imot det:
- Dåpen
- Skriftemålet
- Nattverden
Dåp
"En dåp må jeg døpes med. Å ,som jeg gruer meg til den er fullført!" Dette sa Jesus om sin dåp. For da han ble døpt i vann sa han ja til å gå i døden. Da han var steget opp av dåpen i Jordan pekte døperen Johannes på han og sa: "Se Guds Lam, som bærer verdens synd."
Vi blir døpt i vann og renses. I dåpen skjer det hellige byttet. Jesus tar på seg våre synder. Og vi får tilgivelse, fred og evig liv. Jesus ble døpt, og startet sitt offentlige virke. For oss markerer dåpen starten av vårt liv som kristne.
Skriftemål
Da Jesus var stått opp fra de døde sa han til disiplene: "Ta imot den Hellige Ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt, og dersom dere fastholder noens synder, da er de fastholdt."
Skriftemålet er en gave til alle kristne. Skriftemålet er egentlig en fortsettelse av dåpen som omvendelsens sakrament.
Vi innledet fastetiden på askeonsdag med det vi kaller allminnelig skriftemål. Det vil si at vi ber sammen syndsbekjennelsen, og får tilsagt syndenes forlatelse med håndspåleggelse av presten. Men det kan være godt også å få skrifte direkte til presten på tomannshånd. Det er en hjelp til å skjerpe beredskapen i den åndelige kampen. Først og fremst en hjelp for å ta imot tilgivelsens gave. Fastetiden er en god tid å gå til skrifte.
Nattverden
"Ta dette beger fra meg! Ta denne kalken fra meg!" Jesu sammenligner sin død med å drikke et beger. Det beger han drikker ved å dø på korset, blir et beger til liv for oss i den hellige nattverden.
Også her ser vi inn i frelsens hemmelighet, som vi kaller det hellige byttet. Det beger Jesus drikker blir til straff og død. Men det beger han gir oss i nattverden blir til tilgivelse og nytt liv.
Det er fastetid. For mange er fastetiden blitt en glederik tid. Når goder forsakes for å få mer plass til Gud, kan det skje med oss, som med Johannes døperen, som sa. "Denne gleden er nå blitt min. Han skal vokse, og jeg skal avta."
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
