Budskapet fra Jesus i dag, er spesielt til deg som er engstelig. Det kan være at angsten din er akkurat den Jesus snakker om, angst fordi du vet at du skal føde. Eller det kan være at du har samme angst som disiplene, en uro for å bli alene uten Jesus. Da går Jesu budskap direkte til deg.
Men kanskje har du annen angst: angst for økonomien, angst for vanskelige valg du må ta, angst for hvordan det skal gå med helsa di, angst for klimaet eller angst for den politiske uro som brer seg. Eller kanskje du bare er engstelig, uten at du kan forklare hvorfor. Da er du i modus til å forstå Jesu budskap, og kanskje også til å slippe budskapet inn på deg.
Evangeliet
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes. Dere som har bibel, kan slå opp i Johannes 16, og vi skal lese fra vers 21-24. I min bibel er det på side 1231, – altså Johannes 16,21-24. Vi reiser oss.
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. Joh 16:21-24
Hellige Far! Hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Jesus talte disse ordene til disiplene. De satt ved påskemåltidet på skjærtorsdag. De var engstelige fordi Jesus skulle tas fra dem dagen etter. Jesus trøstet dem, og sa at de skulle se ham igjen. Disiplene skulle få se Jesus igjen bare tre dager etterpå. Men Jesus talte de gode ordene slik at de også kunne trøste dem i deres uro foran Jesu himmelfart. Og de samme ordene kan trøste oss som kan føle på at Jesus er så langt borte: Vi skal se ham igjen, og hjertet vårt skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra oss!
Vi klamrer oss til denne troen, når vi sier eller synger trosbekjennelsen: «Skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende. … Vi venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.»
Du som har angsten som en dirrende streng dypt i din personlighet, – du er den første til å høre Jesu budskap i dag. Og du som har lengselen som en dyp grunntone i livet ditt, – du har spesielle forutsetninger for å ta Jesu ord til deg.
Men så er det mange av oss som er preget av den jevne norske velferdsånden: Vi forbereder oss først og fremst til julaften, og den er bare atten dager unna.
For mange av oss er det ikke like aktuelt å forberede seg til Jesu gjenkomst. «Nei, det passer liksom ikke inn at han kommer akkurat nå. Skal han komme nå, nå som vi hadde det så bra?»
Men det er nok noen av oss som tenker: «Tenk om han kunne komme i dag! Velkommen skal du være! Du er velkommen når du kommer!» (Åp 22:20).
Uansett hvilken motivasjon du har og jeg har, så står gjenkomsten på Jesu program:
[Folkeslagene skal] se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense. Mark 13:26-27
Og han har alle sine engler med seg. Alle englene som gjennom historien er sendt til jorden.
Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen? Hebr 1:14
- Du som har angstens vindu åpent for dagens budskap, ta budskapet til deg!
- Og for oss alle gjelder det: La Jesu program virke på deg som pulsslag gjennom blodårene, slik at Jesu program i dagens evangelium blir til ditt evangelium og din lengsel: «Jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere» (vers 22)
Et evangelium til hele skaperverket
Dagens evangelium sikter videre enn til bare redde disipler. Det er et evangelium til hele skaperverket:
Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, vi sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. For i håpet er vi frelst. Rom 8:18-24
Legg merke til bildet som Jesus brukte:
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Joh 16:21
Fødselssmerter er løfterike smerter: Det er et nytt liv på gang! Disiplenes angst er en løfterik angst: Angsten er overgangen til gjensyn med Jesus. Og ingen skal ta gleden fra oss. Paulus bruker samme bilde i det vi leste fra Romerbrevet:
Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Rom 8:22
Vår lengsel deler vi altså med hele skaperverket. Skaperverkets fremtid er knyttet til Kirkens og menighetens fremtid. Når det lysner av dag for oss på den fullendte frelsens dag, da demrer en ny dag for hele skaperverket, og det skal bli løst fra forgjengeligheten. Skaperverket venter på at vi skal få fullført vår misjon:
Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Matt 24:14
Når enden kommer, da skal vi få vår frihet, – og da skal hele skaperverket få sin frihet og skapes på nytt. Da er forgjengelighetens tid forbi.
I disse dagene er statsledere samlet i Paris for å ta ansvar for skaperverket. Men hvorfor skal vi ta ansvar for skaperverket når himmel og jord likevel skal forgå en dag? Vi venter jo på en ny himmel og en ny jord?
Jo, for det første skal vi ta ansvar for skaperverket fordi Guds første ord til oss mennesker var at vi skulle dyrke og passe hans hage. (1 Mos 2:15) Den andre grunnen til at vi skal ta ansvar for skaperverket, er den samme som vi har for å utbre Guds rike i denne verden. Vi er ikke frelst for å glemme hverdagslivet i denne verden. Vi er frelst for å leve ut Guds vilje på jorden slik som i himmelen. Det er jo Guds verden vi lever i. Vi er kalt til å gi hverandre en forsmak på den himmelske kjærlighet. På samme måte skal vi gi skaperverket og hverandre en forsmak på den nye himmel og den nye jord. Guds rike virkeliggjøres her og nå, riktig nok stykkevis og delt, – men likevel virkeliggjøres Guds rike på denne siden av verdens ende. Samtidig vet vi at det fullkomne ennå lar vente på seg.
Vi lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. Rom 8:23
Også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Rom 8:21
Og så til den andre del av teksten: Å be i Jesu navn
Dagens evangelium er mer enn trøsteord. Gud trøster, men han hospitaliserer ikke. Vår plass som kristne er ikke i sykesengen, men i Guds skaperplan og frelsesplan!
- Gud er trøstens Gud, men han er også himmelens og jordens skaper.
- Jesus har trøstens ord til sine redde disipler, men han sender oss ut med evangeliet til jordens ender!
- Den hellige ånd er vår trøster, men han er også Guds talsmann hos oss, og han driver på med å bygge menigheter til å bli Jesu legeme på jorden.
Andre del av evangeliet i dag handler om det nære forholdet vi har til Jesus når vi er i hans tjeneste.
Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. Joh 16:22-24
Flerdimensjonalt løfte
Første del av evangeliet rommer angst og trøst. Det rommer disiplenes angst foran adskillelsen ved Jesu død på Langfredag, og det rommer disiplenes angst for adskillelsen ved Kristi himmelfart. Jesu trøst er en flerdimensjonal trøst. Det er en trøst på kort sikt og på lang sikt. En flerdimensjonal trøst.
I andre del av evangeliet er det et flerdimensjonalt løfte. Det er så voldsomme dimensjoner i Jesu løfte, at vi kan lure på om det er ment for vårt liv her i tiden, eller om løftet først blir oppfylt på den nye jord. Men løftet er gitt til disiplene i samme åndedrag som trøsten har ga dem på Skjærtorsdag. Vi som også er disipler – to tusen år senere – vi får også tillatelse til å be i Jesu navn. Jesus åpner sin egen bønnekanal til Gud for sine disipler.
Å be i Jesu navn kan vi sammenligne med å få rett til å ta ut varer på arbeidsgivers regning. En snekker kan hente ut varer i byggherrens navn. Jeg bare oppgir at jeg tar ut varer til det og det prosjektet. Eller jeg har arbeidsgiverens kort å betale med, både til innkjøp og til flyreiser og hotellopphold. Litt lenger ut i talen som evangeliet vårt er hentet fra, sier Jesus:
Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da. For Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud. Joh 16:26-27
Å be i Jesu navn er noe annet enn å bruke en magisk formel. Å be i Jesu navn er å understreke at du ber som Jesu disippel og medarbeider og venn. Det du ber om handler om Jesu rikssak.
Hvis du har tilgang på din arbeidsgivers kreditt og handler i arbeidsgivers navn, da er det tillitsbrudd hvis du tar ut varer til privat bruk. Vi hører stadig om slike tillitsbrudd. Tenk på det når du ber i Jesu navn! Tillitsbrudd er ikke ukjent i Bibelen heller:
Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser. Jak 4:3
Gud er en god arbeidsgiver. Han bryr seg om arbeidet vårt, og alt vi trenger for å utføre arbeidet. Han bryr seg om det vi trenger for å leve, og han bryr seg om vår hvile. Hviledagen har han lagt inn i skaperverket fra begynnelsen av.
Vi kan også si dette på en annen måte: Når jeg ber om noe som jeg synes er viktig, så kan jeg tenke meg at jeg ber Jesus ta tak sammen med meg, og løfte bønnebegjæret opp til Gud. Når jeg tenker sånn om å be i Jesu navn, da blir jeg kanskje mer opptatt av å tenke etter hva jeg ber om, om det bare handler om mine egne ønsker, eller om det handler om hva som er Jesu vilje og mål og ønske. Når vi tenker slik, da gir det mening det som Johannes skriver i sitt første brev:
Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om. 1 Joh 5:14-15
Dette er store ord! Er dette din erfaring? Og vår erfaring? Jeg tror at vi trenger å snakke sammen om vårt bønneliv og våre bønner og vår tjeneste, og sammen åpne oss for det store oppdraget og de store løftene Jesu ga oss.
La oss be: Herre Jesus Kristus! Vi åpner oss for ditt oppdrag og dine store løfter!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
