Publisert

Bak meg, Satan Betraktninger til 1. søndag i fastetiden


Ca leselengde:
7 min

1. søndag i fastetiden
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: 1 Mos 4,1-7
 1 Kor 10,10-13
Prekentekst: Matt 16,21-23
Fortellingstekst: 1 Mos 37,1-36
Poetisk tekst: Salme 25,4-8

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Matt 16:21-23

Det snakkes ikke så mye om Satan for tiden. Det er flere grunner til det. Noen er gode og noen dårlige. Det hefter mange rare forestillinger om den onde som ikke kristne. Men om vi leser Bibelen, og leser tiden vi lever i, er det i alle fall tydelig. Den onde åndsmakten finnes. Også i Bibelen har han flere navn.

Bibelen kaller ham også for Lucifer, lysets engel. Som kan narre mennesker ved å fremstille det onde som godt. Jesus kaller ham også for ulv i fåreklær. Han kan opptre som lokkemann, han byr på ulike slags godteri, men han er ute etter å utnytte oss.

Gud hadde sagt at Adam og Eva kunne spise av alle tre i hagen, bortsett fra treet til kunnskap og godt og ondt. For hvis de spiste av dette treet skulle de dø. Så kommer Satan i skikkelse av en slange, og lokket dem til å se nettopp dette treet som det beste og mest fristende av alt. Han trekker Guds Ord i tvil. De lot seg narre av løgnen. Og siden har menneskeslekten måtte smake konsekvensene av fallet. 

Vi lever i Guds gode skaperverk, men også i en fallen verden. Det er mye godt i verden, men skremmende mye ondt. På jord finnes kjærlighet blandet med utroskap og svik. Her er fred, men også urett og krig. Her er vennskap, men også mobbing. Her er naturens spiskammer og rein natur, men også forurensning og klimakrise. Ondskapen vil alltid ødelegge det gode Gud gjør. Midt i kampen mellom godt og ondt står mennesket. Vi, som er kronen i Guds skaperverk, skapt for evig fellesskap med Gud. Vi, som kan gjøre så mye godt, men også har mulighetene til så mye ondt i oss.

Bibelen lærer oss at Satan er aktiv der det gode og positive skjer. Derfor er det at han bruker så mange strategier for å lokke Jesus til fall. Peter er et velmenende menneske. Men hans tanker er mennesketanker. Sats på dine gode prekener, Jesus! Gjør noen flere mirakler! La deg hylle som profet og konge! Bruk din styrke, og din fornuft! Bygg noen gode  allianser.  

Mennesketanker og menneskefornuft fungerer i politikken, men ikke i Guds rike. Guds rike er ikke av denne verden. Jesu mål er større. Han byr oss ikke et noenlunde anstendig liv. Han vil intet mindre enn å frelse verden. Han vil rekke oss selve Paradiset. Han vil gjøre Adams og Evas barn til Guds barn. Han kommer med en annen slags fred, en fred som griper dypere, og som varer. Og da kommer ikke Jesus utenom korset og døden. Hvordan skulle han kunne rense oss fra våre synder uten å ta dem og bære dem bort? Hvordan skulle Jesus berge menneskene fra Guds dom uten å ta vår straff på seg? Hvordan skulle han seire over døden uten selv og dø? Hvordan skulle han kunne sprenge helvetes porter uten selv å gå ned i det?

Dagens evangelium viser oss et blodig alvor. Det står om livet, det evige livet. Noen tror at poenget med den kristne kirken er trivelige seremonier og religiøst koseprat. Noen tror at vi som går i kirken søndag etter søndag gjør det fordi vi har en religiøs interesse, som en slags hobby, på linje med bingo, bridge eller frimerkesamling. De tar feil. Vi er her fordi vi det står om livet. Livets kamp er å høre sammen med Jesus, i liv og i død. Å ta til oss åndelig føde av Ham. Å drikke av kilden med levende vann. Og sendes ut med ham for å forkynne og helbrede, så verden kan bli frelst.

I dåpsliturgien blir det tydelig at det å være kristen innebærer et valg. 

  • Vi forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Vi sier nei til den ondes veier for å følge Jesus. 
  • Vi bekjenner troen på Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. 
  • Vi tegner oss med det hellige korsets tegn for at vi skal høre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus til. 
  • Vi senkes ned i vannet for at vi skal dø fra det onde, og vi reises opp igjen for at vi skal leve et nytt liv for Gud. 
  • Vi utrustes med Den hellige ånd så vi skal leve et åndelig liv. 
  • Vi får den hvite drakten, renhetens drakt, Jesus-lagets drakt på oss for at vi skal vite hvem vi hører til. 

I munnen vår legger han Livets brød for at vi skal leve med Ham. Alle døpte kristne er skrevet inn i troens skole som disipler av Jesus, for at vi skal følge ham, lære av ham, lære kjærlighetens vei, lære forsakelse, lære å ta gode valg, lære å kjempe på Jesus side for at det gode skal skje gjennom oss. Med Jesus skal vi elske mennesker til Gud. Finnes det noe bedre mål enn det?

Det er sesong for vinteridrett. Norge har mange dyktige utøvere, ikke minst i nordiske grener på ski. En idrettsutøver må fokusere på målet. Lytte til trenerens råd. Si nei til daglig inntak av cola og pølse. Trening og atter trening, om det regner eller blåser eller snør eller solen skinner, trening og atter trening. En skiløper må si ja til smerte. For når du har gått noen mil på ski, så gjør det vondt å kjempe seg opp den siste monsterbakken. Uten vinnervilje er det ikke mulig å presse ut det siste ekstra. Fastetid er en tid for åndelig trening. Ved å velge vekk noen goder, for å fylle oss med enda mer av det beste, i Ordet og bønnefellesskapet med Herren, ønsker vi å bli sunnere lemmer på Kristi kropp.

Du har vel ikke glemt målet for livet ditt? Uten målet for øyet er det vanskelig å si nei når du blir fristet av den onde. Måtte ingen av oss feile i vår viktigste kamp, nemlig å vinne det evige liv. Kristenkampen er lagidrett. Det gjelder å være på det rette laget. For noen år siden var det ensbetydende med seier for kvinnelige skiløpere å være på lag Marit Bjørgen. Når vi døpes inn i den kristne kirke, blir vi borgere av Guds rike, og får Jesus-drakten på. Det fine med dette laget er at jo flere vi blir, jo sterkere blir laget. Vår viktigste oppgave er å få flere med. For Jesus-laget vil seire over den onde til slutt, rett og slett fordi vi er på lag med den sterkeste. Jesus er den eneste som kan seire over synd, død og mørkemakt. Hans kall er: Følg meg! Så la oss følge Jesus, leve med ham, kjempe med ham, dø med ham, og til slutt ta del i seiersfesten sammen med Ham. 


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
7 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Emne

  Faste

Skrifthenvisning

  Matteus evangelium  16: 21-23

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Sverre Langeland.
  Sverre Langeland er sogneprest i Den norske kirke. Etter ordinasjonen i 1988 har han gjort prestetjeneste i Oslo, Narvik og Meland før han i 2009 ble sokneprest i Sandviken i Bergen. Han har vært i lederskapet i Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse og i Carissimi, og er nå leder i Johanneskretsen.
   Ressurser av Sverre Langeland
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.