Bibelen er full av spennende historier. Men i søndagens tekst viser Jesus oss de lange linjene som forklarer sammenhengene.
Døperen Johannes var en stor profet, større enn noen av profetene i det Gamle Testamente, sier Jesus. Likevel er han "mindre" enn den "minste" i det Guds rike som Jesus brakte. Hvorfor det?
11 Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.
Det er en gammel diskusjon om Johannes Døperen hører til i den gamle eller i den nye pakt. Her ser Jesus ut til å plassere ham i den gamle.
Men Johannes er "størst" av alle i den gamle pakt. Skulle vi tenke menneskelig er han altså "større" enn Abraham, Moses, David eller Jesaja.
Men det nye Guds rike er så mye større og herligere. Selv den "minste" er der større enn Johannes. Joh 1:17 forklarer oss hvorfor: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus."
Peter skriver i 1 Pet 1:12 at evangeliets hemmeligheter er noe som til og med "englene trakter etter å skue inn i."
12 Men fra døperen Johannes’ dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg.
Dette verset er vanskelig både å forstå og å oversette. Enten kan det gjøres som i våre oversettelser, der det er noen utenfor som med makt prøver å trenge seg inn i Guds rike.
Eller så kan det forstås slik at det er Guds rike som med makt bryter seg frem. Da får vi bildet av at Gud kjører frem sin sak ubedt, han lar seg ikke stoppe av konger, skriftlærde eller avstemninger.
Den første forståelsen passer best til siste del av verset. Derfor skrev svensken Lars Lindroth den veldige salmen: "Ingen vinner frem til den evige ro, som seg ei veldig fremtrenger."
Frelsen kan mottas stille, i hjertet, når en slipper Jesus inn. Men andre ganger blir det en voldsom kamp, mest med seg selv. "Strid for å komme inn gjennom den trange dør", sa Jesus (Luk 13:24).
13 For alle profetene og loven, like til Johannes, profeterte.
Jesus trekker de lange linjene. Johannes hører til i profetrekken fra GT. Tydeligere enn noen pekte han ut Jesus som "Guds lam, som bærer verden synd" (Joh 1:29).
14 Og om dere vil ta imot det: Han er den Elias som skulle komme.
Profeten Elias hadde en mangfoldig og merkelig tjeneste. Den endte med at Gud hentet ham i en ildvogn, han døde ingen naturlig død (2 Kong 2:11-14).
De siste versene i det Gamle Testamente er en profeti om at en ny Elias-skikkelse skal komme tilbake igjen: "Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer" (Mal 4:5). Det er denne profetien Jesus knytter an til her.
15 Den som har ører, han høre!
Dette merkelige verset kommer ofte i Bibelen. Det sies at det står mer i Bibelen om å høre rett, enn om å tale rett.
16 Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater:
Jesus bruker en meget dristig sammenligning for å få frem ulikheten mellom Døperen Johannes og seg selv. Han lar sutrete unger på torget illustrere store åndelige sannheter.
17 Vi spilte fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere vil ikke gråte!
Israel ligner en gjeng trøtte unger som ikke gidder verken det ene eller det andre, sier Jesus. Om noen tar et initiativ og spiller fløyte, er det likevel ingen som gidder å leke bryllup og danse. Eller om noen tar initiativ til å leke begravelse, er det ingen som orker være med på det.
18 For Johannes kom; han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd!
Johannes’ alvorlige domsforkynnelse sammenlignes med en begravelse. Matt 3:4 og 9:14 fremhever hans asketiske livsstil.
Selv om mange hørte på Døperen og lot seg døpe, sa Jesus ifølge Matt 21:32 at "Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham."
Noen av dem som avviste Døperen beskyldte ham for å være besatt. Slike påstander gjengis ikke ellers i Bibelen, men har sikkert vært nokså vanlige. Joh 10:20 viser at mange påstod dette om Jesus.
19 Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!
Guds rike sammenlignes ofte med bryllup, både i evangeliene, hos Paulus og i Johannes Åpenbaring.
Det kan se ut til at Jesus et stykke på vei aksepterer klengenavnet og ryktet om "storeter og vindrikker". Det betyr selvsagt ikke at Jesus godkjenner fyll og utagerende festing. Men sammenlignet med Johannes’ alvorlige botsvekkelse var Jesu forkynnelse som bryllupsfest.
Carl Fr. Wisløff forklarte dette slik: Om noen forkynner Guds lov sant og alvorlig, blir han ofte avvist som streng og lovisk. Men om han forkynner evangeliet om syndenes forlatelse så fritt og åpent som det i sannhet er, da vil de samme skeptikerne mene at det der er altfor lett og billig. Det undergraver moralen i landet.
Så vil man i stedet ha en forkynnelse midt mellom loven og evangeliet: nok loven til å fremme moralen, og nok evangeliet til at vi har håp.
Men dersom ikke loven får døde, kan heller ikke evangeliet få gjenføde.
Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.
Denne gåtefulle setningen kan kanskje bety at "visdommen fikk rett". Hva eller hvem er visdommen?
Her kan Ordspråkene hjelpe oss, særlig i 8:22-31. Paulus kaller Jesus for Guds visdom (1 Kor 1:30). Da er visdommen blitt en person, nemlig Jesus.
Vårt vers gir også mening om det peker til hele Guds ord, profetordet. Livet og samtiden bekrefter at Gudsordet taler sant. Slik kan bibelordet også lære oss å tolke vår samtid.
