Prekenen er skrevet til en søndag med utdeling av kirkebok til 4-åringer.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 12. kapittel, fra vers 28:
En skriftlærd gikk bort til Jesus og spurte: “Hva er det første av alle bud?” Jesus svarte: “Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.” Den skriftlærde sa til ham: “Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.” Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: “Du er ikke langt borte fra Guds rike.” Og ingen våget å spørre ham mer. Mark 12:28-34
Slik lyder Herrens ord.
Vi har hørt om Jesus og en mann som kjente Bibelen veldig godt, en skriftlærd. Jesus og den skriftlærde var helt enige om hva det er å elske, om hva det er å være glad i noen.
Når en virkelig er glad i noen, så elsker en med hele sitt hjerte, med hele sin sjel, med all sin forstand og med all sin kraft.
Har du en som du er glad i? – Kanskje du har med deg en du er glad i kirken i dag? Mamma, pappa, barnet ditt, mannen din eller kona di. En god venn. Eller kanskje kunne du ikke ta med deg den du er glad i, fordi hun ikke er her, og du savner henne så fryktelig. Det er fint å ha en å være glad i. Og det er fint å vise at vi er glad i hverandre, og å si det til hverandre. Det er mange måter å si det på. Vi kan si: "Ser deg i morgen!" Det er en fin måte å vise at vi er glad i hverandre på.
Hvis du har det sånn, da skjønner du hva Jesus mener med å elske av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av all sin forstand og av all sin kraft.
- Når jeg virkelig er glad i vennen min, da vet jeg at jeg virkelig mener det, og det vet jeg i hjertet mitt.
- Så kjenner jeg at jeg blir glad langt inn i sjelen, i hele meg. Jeg kjenner det med alle følelsene jeg har i magen. Jeg kjenner at det blir varmt rundt hjertet mitt, og det banker fortere når jeg møter vennen min. Jeg kjenner det i beina, at de vil løpe bort til den jeg er glad i. Jeg kjenner det i hendene mine, at de har lyst til å ta tak i hendene til vennen min.
- Og så: Når jeg elsker vennen min, da bruker jeg min forstand og alle tankene mine. Jeg tenker etter hva jeg kan gjøre som vennen min blir glad for, og hva hun ikke blir glad for, – hva som er rett og hva som er galt.
- Og så får jeg lyst til å elske vennen min av all min kraft, av alle kreftene jeg har både i armene og i beina og i viljen min.
Sånn er det å elske av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av all sin forstand og av all sin kraft.
Sånn kan vi elske Gud!
Gud har skapt alle blomstene, fuglene og stjernene, og han har skapt både deg og meg. Slik viser han oss at han elsker oss. Han har gitt oss alle blomstene, fuglene og stjernene, og han har gitt oss mennesker å være venner med. Vi kan elske Gud ved å ta imot gavene hans og ta vare på dem. Det blir han glad for. I dag er det høsttakkefest. I dag takker vi for frukt og grønnsaker, for korn og mel som han lar vokse opp av jorda, og blir til brød på bordet vårt. Vi takker Gud for maten, vi spiser den med glede, og kaster minst mulig.
Vi som har gitt deg kirkeboka, blir veldig glad hvis du tar vare på kirkeboka og bruker den. Vi blir lei oss, hvis du kaster den i søppelkassa når du kommer hjem. Gud blir glad hvis du tar vare på blomstene, fuglene og stjernene, og de menneskene han har gitt oss.
Jeg synes Gud gjør det ekstra fint å være venner. Jeg tenker på at det er Gud som har gitt meg dere som jeg er aller mest glad i. Og det er Gud som har gitt meg alle dere andre som jeg ikke kjenner så godt. Og han vil at vi skal være venner, fordi han har skapt alle sammen. – Når jeg møter deg, prøver jeg å tenke på Gud: Gud har skapt akkurat deg, og han vil at jeg skal være glad i deg.
Nå er det ikke så lett å tenke på Gud alltid, når vi er sammen. Derfor ga Jesus oss et bud som er enda lettere å huske på: Vi skal elske andre slik som vi elsker oss selv. Det betyr at jeg hele tiden tenker etter: Hva ville jeg ha likt? Hvordan ville jeg ha likt det hvis andre hadde gjort sånn mot meg, som jeg tenker å gjøre mot dem? Gud sa: Du skal elske din neste som deg selv, du skal elske din nærmeste som deg selv. Det er en god leveregel hele livet!
Når vi elsker, da er vi nær Gud!
Det er flott å ha en Gud som vil at vi skal elske hverandre, – og at Gud ikke vil at vi skal hate hverandre! Gud er én Gud, han er ikke mange guder, og han er ikke litt sånn og litt sånn, så vi aldri kan vite hva han vil. Han er én Gud, derfor kan jeg elske ham av hele mitt hjerte, av hele min sjel, av all min forstand og av all min kraft.
Så er det to ting jeg særlig vil si til oss voksne. Vi voksne har av og til vanskelig for å forstå ting så enkelt som barna forstår ting. Derfor må vi ofte bruke litt flere ord.
Av all din kraft, men ikke mer
Guds krav kan av og til virke overmenneskelige: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft." (Mark 12:30)
Du kjenner kanskje at hjertet ditt er så slitent, at sjelen din er som en tåke, at forstanden din holder på å sprenges, og at kraften din lekker ut gjennom tusen hull. Så står Gud der og krever et helt hjerte og en hel sjel, all din forstand og all din kraft! Ja, da er veien kort til fortvilelse.
Men det går an å lese dette budet på en annen måte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft." Da er det ikke rare greiene han krever. Han venter bare at du legger ditt slitne hjerte til ro hos ham, at han får lyse seg inn i sjelens tåke, at han får lege din forstand, og at han får samle sammen alle de små kreftene dine i sine store hender. (Rom 12:3)
Gud krever alt. Men ikke mer.
Hva var det som manglet?
Selv og Jesus og den skriftlærde forsto hverandre, var det noe som manglet.
Da Jesus hørte hvor klokt den skriftlærde svarte, sa han til ham: “Du er ikke langt borte fra Guds rike.” Mark 12:34
Hva var det som manglet? Den skriftlærde svarte jo helt rett på Jesu spørsmål!
Svaret finner vi i Lukasevangeliet. Jesus pleide å spørre skriftlærde hva som var det aller viktigste. Og når de svarte at det var å elske Gud av hele sitt hjerte, og å elske sin neste som seg selv, da svarte Jesus:
“Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.” Luk 10:28
Kjærligheten er ikke en hemmelighet!
Det hjelper ikke vennene mine om jeg vet inne i meg at jeg er glad i dem, hvis jeg ikke slipper kjærligheten ut av meg. Det hjelper ikke kona mi om jeg tenker at nå har jeg sagt at jeg er glad i henne titusen ganger, hvis jeg ikke sier det i dag! Hvis kjærligheten min er en hemmelighet, da forsvinner den ganske fort!
En som har arbeidet med familier som har problemer, sier at alle foreldre er glad i barna sine, men de er ikke flinke nok til å vise det. En som arbeider med ungdom her i Tønsberg, sier at hvis foreldrene sine klødde ungdommene sine på ryggen en halv time hver dag, ville vi ikke ha kriminell ungdom her i byen.
Derfor blir det lekse etter denne gudstjenesten. I dag skal du si til din aller nærmeste venn: "Jeg er glad i deg" eller "Du betyr mye for meg!" eller "Jeg blir så glad når jeg ser deg".
Da elsker vi. Og da vil vi merke at vi kommer nærmere Gud! Og da vil vi merke at mye faller på plass i livet vårt.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
