Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus, i det 12. kapittel, fra vers 28:
En skriftlærd, som (hørte dette ordskiftet) hadde hørt et ordskifte mellom Jesus og saddukeerne, og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: “Hva er det første av alle bud?” Jesus svarte: “Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.” Den skriftlærde sa til ham: “Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.” Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: “Du er ikke langt borte fra Guds rike.” Og ingen våget å spørre ham mer. Mark 12:28-34
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Jesus er godheten selv, midt i det som er vanskelig
Det er forunderlig å legge merke til Jesus!
Midt i tøffe diskusjoner og ubehagelige situasjoner kommer Jesus med gode ord som er blitt våre kjæreste hjerte-ord. Tenk for eksempel på da disiplene ville vise bort dem som kom med barna til Jesus. "Da ble Jesus harm og sa til dem: La de små barn komme til meg!" Dette er ord som Jesus har sagt i sinne! (Mark 10:14)
En gang var Jesus på flukt fra noen som ville ta ham med makt for å gjøre ham til konge, og i svarene sine til dem, sa han "Den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort." Etter samtalen, mumlet jødene forarget. (Joh 6:15, 37, 41) Selv midt i en diskusjon, mistet ikke Jesus omsorgen: "Jeg sier dette for at dere skal bli frelst," sa han. (Joh 5:34)
Dagens tekst er fra en situasjon hvor Jesu fiender hadde sendt noen for å fange Jesus i ord (v. 13). Teksten vår sluttet med at ingen våget å spørre Jesus mer. Likevel ser vi mer enn at Jesus kan si gode og vakre ting midt i en håpløs diskusjon. Vi merker også hans bankende hjerte. Legg merke til de rosende ord han gir sin diskusjonspartner, og den personlige omsorgen når han sier: "Du er ikke langt borte fra Guds rike." (v. 34)
Gud krever alt – men ikke mer!
“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.” Mark 12:30
Hva hører du når du hører dette? Hører du et overmenneskelig krav?
Ja, det kan virke overmenneskelig hvis du leser slik: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft." Du kjenner kanskje at hjertet ditt er så slitent, at sjelen din er som en tåke. Kanskje kjenner du at forstanden din holder på å sprenges, eller sløves ned, og at kraften din lekker ut gjennom tusen hull. Og så står Gud der og krever et helt hjerte og en hel sjel, all din forstand og all din kraft! Ja, da er veien kort til fortvilelsen.
Men det går an å lese dette budet på en annen måte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft." Ja, da er det ikke rare greiene han krever. Han venter bare at du legger ditt slitne hjerte til ro hos ham, at han får lyse inn i sjelens tåke, at han får lege din forstand, og at han får samle sammen alle de små kreftene dine i sine store hender.
Det ligger et evangelium i dette, til deg som har brutt ned viljen din. Du vet ikke hva du vil lenger. Det ligger et evangelium i dette for deg som har et barn som har rotet seg inn i garn som de ikke kan vikle seg ut av!
Gud krever alt, – men han krever ikke mer enn det!
Kjærligheten smitter!
Hva er det å elske?
Å elske er et mangfoldig ord. Men vi forstår vel umiddelbart at det er noe godt. Det å elske og å bli elsket, er en av våre sterkeste lengsler. Når jeg elsker, ønsker jeg noe godt for et menneske. Ja, når jeg virkelig elsker et menneske, smitter det over på andre også. Når jeg gir kjærligheten rom i mitt hjerte, fylles jeg av godhet for alle mennesker.
Jeg kan komme så langt overfor ett menneske at jeg kan si: "Jeg elsker deg av hele mitt hjerte!" Det kan jeg bare si til ett menneske. Da betyr det at hun skal ha førsteplassen i mitt liv, at jeg vil bruke mer tid og krefter og omtanke på henne enn på noe annet menneske, og at jeg vil vurdere min tidsbruk og alle mine vaner på nytt, utfra kjærligheten til denne ene.
Det går ikke an å elske to mennesker av hele sitt hjerte og av all sin kraft. Men det går faktisk an å elske både Gud og ett menneske av hele mitt hjerte og av all min kraft. Det er fordi Gud er min elskedes skaper og min elskedes største velgjører. Fordi Gud har skapt meg og alle mine medmennesker, er kjærligheten til Gud og kjærligheten til min neste to sider av samme sak. Jo mer jeg elsker Gud, jo bedre vil mine medmennesker få det.
Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud. 1 Joh 5:2
Det beste som kan skje mitt medmenneske, er at jeg lever etter Guds vilje!
Denne dobbeltheten kommer fint til uttrykk i katekismens forklaringer til de ti bud. For eksempel "Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke skader vår neste.", "Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke svikter vår neste og lyver om ham."
Det er lett nok å la være å skade en hyggelig nabo. Det er lett nok å tale sant om et elskelig menneske. Men noen mennesker føler vi sånn motvilje mot, at vi trenger å få øye på Gud bak det mennesket. I møte med et ufordragelig menneske settes min Guds-tro på prøve. Om jeg ikke klarer å respektere det mennesket for noe annet, så skal jeg respektere Gud som har skapt det mennesket. Når Gud kan tåle dette mennesket, så må jeg kunne tåle det. Når Gud fremdeles kan ha håp og drømmer for dette mennesket, er det ikke min oppgave å si til Gud at han bare kan gi opp.
Selvforakt smitter!
Kjærlighet smitter. Når jeg gir kjærligheten rom i mitt hjerte, fylles jeg av godhet for alle mennesker. Men det er ikke bare kjærlighet som smitter. Selvforakten smitter også. Hva ser du for eksempel når du ser deg i speilet om morgenen? Der hvor jeg arbeidet før, var det en som hadde klistret en liten lapp på et speil jeg så meg i hver morgen: "Her ser du et menneske som Gud har skapt!"
Kanskje har du et syn på deg selv, som er en blodig fornærmelse mot din Skaper. Mange av oss er plaget med en grunnleggende selvforakt. Synes du Gud gjorde en dårlig jobb da han skapte deg?
Hvordan reagerer du hvis du hører ditt eget barn foran speilet: "Æsj, jeg er så stygg, og så dum!" Jo, du vil kjenne et stikk i hjertet. Du er jo stolt av datteren din, eller sønnen din. Du har lagt ned mye tid og kjærlighet i dette barnet. Da får du vondt av barnet ditt, hvis det plager seg med selvforakt. Hvis du i tillegg vet at barnet ditt har din nese, og håret til mannen din, og forstanden fra din mor, da er det trist å høre: "Æsj, jeg er så stygg, og så dum!"
Forstår du hvor jeg vil hen? Hva tenker Gud når du ser deg selv i speilet og sier "Æsj!"? Han som har gjort seg slik flid med deg, og som har skapt deg i sitt bilde! Neste gang du ser deg i speilet, – prøv å få øye på Gud bak skulderen din!
Psykologene har lært oss at selvforakt lett fører til forakt for andre, for vi tåler ikke hos andre det som vi ikke tåler hos oss selv. Slik bekrefter psykologien det gamle budet: Du skal elske din neste som deg selv.
Hva er Guds vilje?
Hva er Guds vilje? – og hvordan finner vi den?
Vi skal synge om Guds kjærlige vilje rett etter prekenen:
Kjærlighet er lysets kilde, kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde, derfor er Guds Ånd så god.
Jesus har den selv forklaret, Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred og det håp vi trøstes ved.
(Norsk Salmebok 223)
Jesus har forklart Guds kjærlige vilje med sitt liv. Ånden har åpenbart Guds kjærlige vilje gjennom apostlene i Det nye testamente, og hvert menneske kan kjenne og erfare Guds kjærlige vilje når de slipper den til i livet sitt.
Guds kjærlige vilje er åpenbart i Guds ord
Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud. Mika 6:8
Det betyr ikke at vi kan slå opp hvor som helst i Bibelen, lese et vers og si at det er Guds vilje. Noen prøver å skremme oss med dette: Hvis dere vil følge Bibelens ord, må dere drepe alle som regnes for urene. Vi må ikke la oss skremme! I Hebreerbrevet står det tydelig at den gamle pakts forskrifter ble opphevet da Jesu kom med den nye pakt.
Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk. Hebr 8:13; 9:10
Det er heller ikke slik at beskrivelser er det samme som påbud. Når det står at Paulus falt til jorden da Jesus stoppet ham ved Damaskus, betyr ikke det at alle må falle til jorden for å være skikkelig omvendt. Det står ingen steder at menigheten skal samles på søndag. Men de begynte med det allerede i nytestamentlig tid, og det er en kjær tradisjon.
Dette betyr at vi må bruke all vår kløkt når vi leser Bibelen. Hva er gammeltestamentlige og foreldete påbud, hva er beskrivelser, og hva er de bud som Jesus har gitt til menigheten? Jesus har gitt oss sine bud. Han ga apostlene i oppdrag å vitne om hans ord og vilje og sa:
Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg. Luk 10:16
Når vi forkynner Guds åpenbarte kjærlige vilje i Bibelen, så må vi være nøye med hva vi sier. Det er ikke Guds vilje alt som de gjorde på bestefars tid. Senest sist søndag prøvde vi å riste tradisjonene av hviledagsbudet. Tradisjonen har sagt at å holde hviledagen hellig er å gå i kirken på søndag. Men når vi leser at hviledagsbudet også gjelder husdyrene, da blir det klart at å holde hviledagen hellig betyr å hvile. En annen ting er at det er fint å komme sammen til gudstjeneste. Vi må bare ikke blande gudstjenesten inn i hviledagsbudet.
Guds vilje og vår vurdering
Skal vi lytte etter Guds vilje i vår egen godvilje, eller skal jeg adlyde blindt alt som står i Bibelen? Hva når Guds vilje og min vurdering kolliderer? Som regel vil kjærligheten holde oss innenfor budenes rammer.
Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven. Rom 13:10
Men i noen tilfeller opplever vi kollisjon. Hva når Guds åpenbarte vilje kolliderer med det vi kjenner er godt? Dette er en konflikt som noen har fått veldig tett innpå seg, og vi skal vokte oss for lettvinte svar. Men det må være grunn til å stille et spørsmål ved vår kjærlighetsevne også, ikke bare ved Guds vilje.
Noen eksempler på mangler ved vår kjærlighetsevne
1 Det første eksempelet har med hva vi legger i ordet elske. Man kan bli så forelsket at en kan innbille seg at toppen av kjærlighet er samleie, uten tanke på de rammer Gud har satt rundt vårt seksualliv. I vår tid snakkes det om å "å elske med hverandre". Hvem er det man elsker, når man elsker med hverandre? Forelskelse kan gjøre blind, men kjærlighet gjør seende.
2 Det andre eksempelet handler om tankeløshet:
Lik en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd, er den som har sveket sin venn og sier: “Jeg gjorde det bare for spøk.” Ordspr 26:18-19
Dette er en fast unnskyldning for alle som blir grepet i mobbing. "Jeg gjorde det bare for spøk! Det var bare moro!" I beste fall er det tankeløshet å svikte sin venn, og si at jeg gjorde det bare for spøk. Det er for mye tankeløshet mellom oss, til at vi kan stole på menneskers vurderinger.
3 Det tredje eksempelet berører vår nære politiske fortid. Heldigvis er det blitt en forandring i Sør-Afrika, og det skammelige apartheidsystemet. Men det er et faktum at kirke og menighetsliv stod sterkt i den hvite befolkningen i Sør-Afrika, blant de argeste rasistene. Det så ut til at en hel nasjonalkirke hadde mistet perspektivet.
4 For det fjerde taler Jesus om mulighetene for katastrofal villfarelse.
Det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. Joh 16:2
Paulus var en av dem som var så villfaren:
Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn. Apg 26:9
5 Og vi kan vende oss til vårt eget land og vår egen rettferdighetsfølelse og kjærlighetsevne.
Jeg har aldri hørt noen som hevder at abort er noe godt. Det beste ville vær om en kunne unngå abort. Likevel aborteres hvert femte barn som kunne vært båret frem til fødsel. 15000 aborter foretas hvert år i et land hvor ingen er for abort.
Jeg har aldri hørt noen hevde at skilsmisse er noe godt. Det beste ville vært om en kunne unngå skilsmisse. Likevel går nå 40 % av alle inngåtte ekteskap i oppløsning. Senest i går viet jeg et par i Nøtterøy kirke. Under brudesamtalen var vi skjønt enige om idealer for kjærlighet og trofasthet og lojalitet. Det samme gjelder alle brudepar jeg snakker med. Jeg må erkjenne at det er 40 % av dem som har samme idealer som jeg, som opplever at ekteskapene deres går i stykker!
Jeg er urolig for at 40 % skilsmisser og 15000 aborter er noe av prisen for å bo i et av verdens beste land å bo i. Skilsmisseprosenten og aborttallet er en del av vårt samfunnssystem, samtidig som hver enkelt står ansvarlig for sine handlinger.
Disse eksemplene som jeg har trukket frem, gjør meg ganske ydmyk når jeg av og til opplever at Guds vilje som er åpenbart i Bibelen, ikke stemmer med min vurderingsevne, enda jeg mener at det er min oppriktige godvilje og nestekjærlighet som driver meg til å mene forskjellig fra Guds ord. Men hvem er jeg, som i min kjærlighetsevnes navn kan sette mine vurderinger opp mot Guds vilje som er åpenbart i Bibelen?
I dag bryter den kirkelige debatt særlig på samlivets område og i forholdet mellom menn og kvinner og mellom mennesker av samme kjønn. – Det er grunn til å spørre: hvem er vi nordmenn som i vår egen kjærlighetsevnes navn setter våre vurderinger opp mot Guds åpenbarte vilje? – Hva kan vi lære Gud om rett og galt, vi som skjuler 15000 aborter i vårt samfunnssystem? Hva har vi å lære Gud om kjærlighet, vi som tilhører en kjærlighetstradisjon som fører til 40 % skilsmisser!
Vi trenger en annen tilkobling for våre liv enn vår egen kjærlighetsevne
Vi har god grunn til å søke inn til Jesu kjærlighet. Han har forklart oss Guds kjærlige vilje med sitt liv, og Ånden har åpenbart den i Det nye testamente. Jesus sa at disiplene skulle lære folkeslagene å holde det Jesus hadde befalt. Når den som har all makt i himmel og på jord, har befalt noe, da veier det ganske tungt! (Matt 28:18-20)
Når vi lærer å holde alt Jesus hadde befalt apostlene, da forankrer vi vårt liv inn i hans allmakt, han som har all makt i himmel og på jord. Da bygger vi ikke vårt rike, men Guds rike. Og vi går inn i Jesu løfter:
Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
