Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 10. kapittel, fra vers 25:
En lovkyndig stod fram og ville sette Jesus på prøve. “Mester,” sa han, “hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” “Hva står skrevet i loven?” sa Jesus. “Hva leser du der?” Han svarte: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.” Da sa Jesus: “Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.” Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: “Hvem er så min neste?” Jesus tok spørsmålet opp og sa:
En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: “Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.” Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: “Den som viste barmhjertighet mot ham.” Da sa Jesus: “Gå du bort og gjør likeså.” Luk 10:25-37
Slik lyder Herrens ord.
Det kom en mann til Jesus og spurte: ”Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” De fleste mennesker har nok dette spørsmålet dypt nede i oss et sted. Vi tenker nok på det spørsmålet, men det er andre spørsmål vi snakker om.
Kjøpekraft eller barmhjertighet?
Det virker som de fleste voksne bare snakker om noe annet nå før Stortingsvalget: ”Skatter og avgifter, skatter og avgifter, – og skatter og avgifter.” Tenk om landet vårt får et Storting som fortsetter å snakke om skatter og avgifter i fire år! Vi har kanskje fortjent et slikt Storting. Men det blir en ulykke for landet vårt, og for dem som er våre medmennesker i andre land.
I dag skal vi snakke om det stikk motsatte: Den barmhjertige samaritan. Han var ikke opptatt av skatter og avgifter. For han så et menneske som lå i grøfta. Jesus fortalte om den barmhjertige samaritan til han som spurte: ”Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
Det evige liv og dette livet
”Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
Mange av oss er veldig opptatt av det livet vi har her og nå. Både for oss selv og for våre nærmeste. Vi ønsker å beholde oldemor og oldefar her hos oss i dette livet, så lenge som mulig. Vi ønsker å beholde barna våre så lenge vi lever. Og de aller fleste av oss ønsker å leve lenge. Døden er noe skremmende og trist for mange av oss. Men for noen er døden porten inn til deres høyeste ønske.
Det evige liv er et liv uten døden. Det evige liv leves for fullt etter døden og legemets oppstandelse. Men vi kan begynne på det evige liv her og nå, midt i dette livet.
Den hvite flokk
I gudstjenesten i dag skal tre barn døpes. De skal begynne på det evige livet. Og dere faddere skal hjelpe barna frem mot det evige liv. De må for all del ikke miste det de får i dåpen. Et flott tegn på dette er dåpskjolen. Den er så lang at barnet kan vokse i den hele livet, (hvis den bare hadde hatt litt lenger armer og ikke var så trang over brystet). Når det er gått 14 år, får dåpsbarna på seg dåpskjole igjen. Da kaller vi den konfirmantkappe. Presten har dåpskjole på hver gang det er gudstjeneste, for å minne alle døpte på hva dere også har fått. Og så når vi dør, får vi lang og hvit dåpskjole på enda en gang. For det vi fikk i dåpen skal vare inn i det evige liv. I Johannes Åpenbaring står det noe fint om dem som har fått evig liv. Johannes fikk se inn i det evige liv. Der fikk han se noe fint:
Jeg så en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. … “Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.” Åp 7:9, 14-17
Lengsel
Det er mange av oss som lengter etter den dagen da Gud skal skru opp springen for alle tårene vi har holdt tilbake, og tørke dem av, en etter en. I Salme 56 synger David til Gud:
Du har skrevet opp hvordan jeg flakket omkring; mine tårer har du samlet i din flaske.Sal 56:9
Det er mange av oss som lengter etter å oppleve å se Gud, å møte Jesu blikk, og merke hvordan all tvil og uro smelter bort.
Og det er mange av oss som ser eplene rødme i hagene våre og vet at etter eplehøsten vil alt visne. Vi lengter etter å få stelle og slite og rusle i Guds hage og høste frukt tolv ganger i året. Vi lengter etter den dagen da Guds skaperglede skal fylle oss, så alle våre evner kan slå ut i full blomst, til glede for Gud og mennesker.
Jeg møter noen mennesker som tror det må bli kjedelig å leve i all evighet. Det tror ikke jeg. Jeg gikk og lærte å spille fiolin en gang. Etter ett år syntes fiolinlæreren det var nok. Min store drøm er å spille Max Bruchs fiolinkonsert. Da trenger jeg en evighet til å øve.
Jeg gleder meg til det evige liv! Og jeg vil så gjerne treffe dere alle der! Vi trenger en evighet til å bli ordentlig kjent med hverandre.
Å øve seg på det evige liv
”Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” spurte mannen. Jesus ga ikke noe annet svar enn det mannen kunne fra før: Hvis vi skal arve evig liv må vi begynne å øve på det her og nå. Det er to ting det evige liv består av: Å elske Gud og å elske hverandre! Jeg må bare venne meg til tanken med en gang: Det kan være at jeg møter noen jeg ikke liker når jeg står opp til evig liv. Og det kan være at de jeg ikke liker kan lære meg noe om kjærlighet her og nå, akkurat som den barmhjertige samaritan. Når jeg står opp til evig liv, tror jeg at jeg blir overrasket over alle jeg klarer å elske!
Hver dag ser vi på Dagsrevyen mennesker som ikke liker hverandre. Jøder og samaritanere. De er ikke blitt venner enda. Det må være rart å lese denne teksten i Israel nesten 2000 år etter at Jesus fortalte den første gang. Protestanter og katolikker i Nord-Irland. Gamle sår rispes opp igjen.
I Norge har vi ikke væpnet konflikt mellom folkegrupper. Det må vi være takknemlige for. Men vi mennesker er like over alt. Det er noen vi liker og noen vi ikke liker. Vi har ikke plass til alle mennesker i hjertet. Vi vet at det er noen mennesker som får oss til å tenke slemme tanker. Noen mennesker gjør oss motløse. Og noen irriterer oss noe grenseløst.
Noen av oss har opplevd det kjærlighetens under at vi tåler flere mennesker enn vi gjorde før, – ja, at vi til og med kan tenke gode tanker om dem som vi tenkte vonde tanker om før. Men jeg tror at vi alle kjenner at det blir nok for oss av og til, og at vi må innrømme: ”Det er langt igjen til det evige liv!”
Jesu kjærlighet og vår tjeneste
Jeg arbeidet sammen med en prest på et sykehus en gang. Noe vi snakket om var: ”Er vi nødt til å like alle pasientene?” Og han sa: Det er noen pasienter jeg synes er ufordragelige. Da gjør jeg det slik at jeg stopper utenfor døren deres og sier til meg selv: ”Jeg synes at han som ligger der inne er ufordragelig. Men nå skal jeg inn og gjøre en tjeneste for Jesus.”
De fleste av oss har nok noen mennesker vi ikke klarer å elske. Men vi kan i hvert fall tenke på at Jesus elsker dem. Jeg tror nok det er noen i kirkesalen her som av og til sukker og sier: ”Det er godt at Jesus klarer å elske dem som jeg ikke klarer å elske. Kjære Jesus, hjelp meg så jeg ikke står i veien for din kjærlighet.” Det er en god start på kjærlighetens vei.
Når jeg merker at Jesu kjærlighet er større en min kjærlighet, da forstår jeg at jeg ikke kan få evig liv av egne krefter. Jeg må slippe Jesu kjærlighet inn i livet mitt. Han må gi meg et nytt hjerte. Ett hjerte på rette sted. Jeg må slippe Jesu hjertelag inn i brystet mitt, i barmen min. Det er barmhjertighet.
“Du er like mye verdt som jeg”
Noen av oss har øvd seg på å si: ”Du er like mye verdt som jeg!”. Det er en god øvelse i å bli barmhjertig, slik som mannen fra Samaria var barmhjertig. Når jeg sier ”Du er like mye verdt som jeg”, så tar jeg på alvor at mitt medmenneske er skapt av Gud, akkurat som jeg. Da kan jeg ikke gå forbi når jeg ser en som ligger i grøfta. Han er jo like mye verdt som jeg. Jeg kan ikke la ham ligge i grøfta, når jeg er på vei hjem til en god og varm seng.
Mange av oss er vokst opp med en enkel barnesang:
Når du ser en venn som trenger hjelp og trøst og gode ord,
er det du som har fått sjansen til å være venn og bror. (Frank Nordli)
La oss be:
Kjære Jesus! Takk for at du har stort nok hjerte til å elske alle mennesker.
La oss få hjelpe deg å vise kjærlighet,
og smitt oss med din kjærlighet,
så vi kan merke kjærlighetens under i våre liv.
Led oss på kjærlighetens vei frem til det evige liv.
Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
