Publisert

Den nattlige samtalen Joh 3:1-15


Ca leselengde:
6 min

2. søndag i treenighetstiden
Tekstrekke 3
 
Lesetekster: Esek 36,25-29a
 Rom 6,3-8
Prekentekst: Joh 3,1-13
Fortellingstekst: Apg 8,26-40
Poetisk tekst: Salme 66,1.2a.4-6

Disse samtalene om natten, rundt et bord, i dype stoler, eller kanskje rundt et bål. Eller på sengekanten til en liten, når mørket har senket seg, og de store tankene melder seg. Du har ikke noe du skal rekke der og da, bare natten og søvnen ligger foran. Lydene stilner, og det blir naturlig å dempe stemmen. I slike stunder kan vi la maskene falle.

Vi kommer hverandre nærmere, og samtalen kan bli både personlig og fortrolig.

Vi har tidligere fått høre at Nikodemus kom om natten fordi han var redd for å bli sett. Det kan tenkes, men det er ikke sikkert. «Salig er den som har sin lyst i Herrens lov, og grunner på den både dag og natt.» Slik synger vi i salme 1. Rabbinerne var godt kjent med åndelige samtaler om natten. Det er godt mulig at det var i denne tradisjonen, som from og søkende jøde, at Nikodemus oppsøkte Jesus til en nattlig samtale.

Han har hørt Jesus undervise. Han har hørt om og kanskje sett noen at de tegn Jesus gjør. Han er nysgjerrig på Jesus, og vil høre mer. Men Jesu ord er gåtefulle. «Sannelig jeg sier deg. Den som ikke blir født på ny kan ikke se Guds rike.» Det handler ikke bare om å forstå mer, få mer kunnskap, en bedre livsførsel, foredle mennesket, strekke seg mot Gud. Jesu budskap er radikalt. Du må bli født på ny hvis du skal se Guds rike. Men Nikodemus vet hvordan mennesker blir født. Det skjer bare én gang. Vi er kommet ut av mors liv, men vi kan ikke komme tilbake dit igjen.

Samtalen begynner i det konkrete her og nå,  og litt etter litt åpner Jesus perspektivet og viser oss en større sammenheng.

Der lyset og mørket og vinden og vannet og kroppen og jorda bindes sammen med den åndelige virkeligheten. Der jord og himmel, tid og evighet, Gud og mennesket møtes. Og det møtepunktet er Menneskesønnen, Jesus Kristus selv.

Samtalen der i mørket handler om hvem Gud er, hva et menneske er, hvem Jesus er, og hvem Nikodemus er og kan bli. Vi er av kjøtt og blod, med en kropp som er bundet til tiden og underlagt forgjengelighetens lov. Men et menneske er også en gåte, et mysterium, større enn det biologer og psykologer kan studere. Vi er ikke bare kropp og sjel, vi er også ånd.

Vi er født som verdensborgere, og det er stort å få livet i gave, men vi er tiltenkt noe ufattelig større. Menneskesønnen er steget ned fra himmelen for å gi mennesker av kjøtt og blod del i Guddommelig natur. Gud tar opp i seg det menneskelige, og vi får del i det guddommelige.

Menneskesønnen stiger ned. Fra evigheten til tiden. Ned fra himmelens grenseløse dimensjoner til Marias mage. Fra himmelslott til en stall. Fra Faderens herlighet til menneskenes smålighet. Ned, ned til det laveste menneskelige, han ble gjort til synd for oss. Han steg ned for å knytte oss sammen med seg så vi løftes opp sammen med ham.

Tydeligst ser vi nedstigningen og oppreisingen på korset. Der er Menneskesønnen på sitt laveste. Men tornekronen, som ble brukt for å fornedre ham er også tegnet på kongekronen som han bærer der han troner ved Majestetens høyre hånd i det høye. Jesus peker på en bildehistorie fra det gamle testamentet: Da israelittene vandret 40 år i ørkenen skjedde det at de gjorde opprør mot Gud. Da sendte Gud slanger inn mellom israelittene, og de som ble bitt av slangen døde. Men Gud sa til Moses at de skulle lage en slange av kobber, og sette den på en stang. Når noen ble bitt av en slange, skulle han se på kobberslangen, og bli frelst.

Jesus åpenbarer Guds hemmeligheter for Nikodemus i dag, hemmeligheter i ferd med å gå i oppfyllelse. Disse hemmelighetene er skjult til stede i jødenes hellige skrifter, det gamle testamentet, men nå er Messias, frelserkongen kommet, og bitene faller på plass. Som Moses løftet kopperslangen opp i ørkenen, er menneskesønnen løftet opp på korset tre, til frelse for verden, for at vi fortapte syndere, skal bli frelst og få nytt liv ved Ham. Invitasjonen til å ta imot i tro går ut til alle mennesker. For så har Gud elsket verden, så han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det strømmer liv fra mannen på korset. Fra hans side kom det ut vann og blod. Og vannet og blodets livgivende strøm når også til oss, her i Sandvikskirken. Vannet i døpefonten blir fostervannet for den nye fødsel ved Den Hellige Ånd. Blodet som kommer til oss fra alteret, og skjenkes oss i nattverdens vin, renser fra synd og gir nytt liv. Evangelisten Johannes forteller at rådsherren Nikodemus var med da Jesus ble tatt ned av korset. Så fikk han altså se Guds frelse for sine øyne. Legendene forteller at Nikodemus ble en kristen, at han ble fratatt sitt embete som rådsherre, forvist og seinere døde martyrdøden.

Bibelen åpenbarer Guds gave til oss, gitt gjennom profeter og apostler, utvalgt av Gud for å bringe Hans Ord til verden. Bibelen er mer enn en tekst vi kan lese. I forkynnelsen, i den daglige omgangen med Guds Ord, i samtalen over en åpen Bibel, trer Han som er Bibelens sentrum, Jesus Kristus, fram. La oss ta imot ham, ta imot Guds frelse. Er du født på ny av vann og Ånd er det for at du skal leve livet i Gud, slik at andre kan se Guds rike gjennom deg.

Den nattlige samtalen forvandlet livet til Nikodemus. Kanskje det er du som skal sitte i fortrolig samtale med et medmenneske over en åpen Bibel og få lede han eller hun inn i troens hemmeligheter. Vi har nå begynt en lang og grønn treenighetstid i kirken. Måtte det nye livet grønnes og bære frukt i den enkelte av oss og i menigheten vår, til velsignelse for Sandviken og jordens ender, så stadig flere kan få se Guds rike og lovsynge med Guds hellige kirke:

Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!


Teksten er en tidligere holdt preken.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  3: 1-15

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Sverre Langeland.
  Sverre Langeland er sogneprest i Den norske kirke. Etter ordinasjonen i 1988 har han gjort prestetjeneste i Oslo, Narvik og Meland før han i 2009 ble sokneprest i Sandviken i Bergen. Han har vært i lederskapet i Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse og i Carissimi, og er nå leder i Johanneskretsen.
   Ressurser av Sverre Langeland
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.