Preken er skrevet til den gamle tekstrekka, da denne teksten hørte til Bots- og bededag.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapittel, fra vers 22:
På vei til Jerusalem, underviste Jesus folket, i by etter by. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: «Herre, lukk opp for oss!» da skal han svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.» Da vil dere si: «Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.» Men han skal svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.» Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste. Luk 13:22-30
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
I dag er dagen for å gjøre bot og be – for meg selv, for menigheten og for folket vårt. Det er to grøfter å falle i på Bots- og bededag. Den ene er å trøste seg med at det går nok bra. Den andre er å være rask til å si at det står elendig til, og så får vi bare be om Guds nåde og overbærenhet. Begge disse utveiene er å flykte fra ansvaret og oppgjøret.
Når vi i dag ransaker oss selv, er det viktig å være ærlig begge veier. På den ene side skal vi ikke pynte på det som er galt – det skal vi bøte på, og søke fornyelse for: bønn og bot er midlene til å komme ut av det som er galt. På den andre side skal vi ikke svartmale: Den Hellige Ånd har tross alt holdt på i denne menigheten i mange år. Han er ikke aldeles mislykket!
I dag er det deg det gjelder
Det er fristende å lure seg unna dagens helsesjekk. «Er det få som blir frelst?» Ja, det kan jo være et interessant spørsmål, og en lur måte å unngå at det blir altfor personlig.
Jesu svar er tydelig nok: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør!
Hos Jesus er det ikke plass til interessant statistikk, om det er mange eller få som blir frelst. Her gjelder det din frelse, og min frelse. Du må kjempe for å komme inn gjennom den trange dør! Og jeg må kjempe for å komme inn gjennom den trange dør.
Jesus fikk flere ganger slike spørsmål. En gang spurte Peter om hvordan det skulle gå med Johannes. Og Jesus svarte klart og tydelig: «Hva angår det deg? Følg du meg!» (Joh 21:19-23)
Kallet til frelse er så avgjørende viktig for hver enkelt av oss, at vi ikke må snakke det bort med å spørre om mange eller få, eller om den og den!
Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 2 Kor 13:5
Merker du at Jesus Kristus er i deg? Vær ikke for rask til å svare nei. Tenk etter: Er det noe du ville gjort annerledes hvis du ikke hadde Jesus? Spør noen du har tillit til om de ser spor av Jesus i ditt liv. Hvis verken du eller andre kan finne noen slike spor, trenger du en fornyelse i ditt forhold til Jesus.
Legg merke til spørsmålet: « Merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere?» Spørsmålet lyder ikke slik: «Får du til kristendommen din?» Det er ikke noe å rose seg for at Kristus bor i deg. Det er noe å rose Kristus for!
Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør!
Hvorfor må vi kjempe for å komme inn? – Er ikke det ganske lettvint da? Hva betyr det at døren er trang? Kanskje kan vi si det så enkelt:
For det første: Døren er så trang at vi må gå inn en og en.
For det andre: Døren er så trang at vi ikke får med oss syndene våre.
Kanskje er det spesielle synder du minnes om i dag. Synder du stadig må bekjenne på ny, fordi de stadig får makt over deg, eller en synd du ikke har bekjent før. Men de synder du har bekjent, og som du ikke har gjort om igjen, de skal du ikke grave opp igjen på Bots- og bededag. Det er ikke det denne dagen er til!
Det går an å si på Bots- og bededag, slik Paulus sa:
Ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. 1 Kor 15:10
For sent
Det handler også om at det er et «for sent» denne dagen. Noen stod utenfor døren og banket på og mente de hørte til innenfor. Den ene grunnen til at de møtte en lukket dør, var at de for sent hadde kommet frem til bot og oppgjør. I dag har vi Bots- og bededag. I dag har vi tid! Den andre grunnen til at de ble stående utenfor, er at de hadde sluttet fred med uretten. Jesus var lidenskapelig opptatt av å bringe retten frem til dem som var urettferdig behandlet. Hvis ikke vi er smittet av denne lidenskapen for uretten, da kjenner vi ikke Jesus, og han kjenner ikke oss.
En oppgjørsdag for vår menighet og vår kirke
Kirken er forsamlingen av de troende rundt evangeliets ord og nådens sakramenter. Fra samlingen rundt Guds gaver, sendes vi ut i tjeneste med omsorgsfull kjærlighet, med vitnesbyrdet om Jesus til frelse for stadig nye mennesker, her i landet og til alle folk, og vi kalles til å utbre Guds rike på jorden. I Guds rike skal det være rett og rettferdighet for alle!
Dette er dagen for besinnelse på akkurat disse kjennetegnene på menigheten og kirken.
- Lyder evangeliet slik at mennesker kan bli frelst i Teie kirke?
- Hvilke kår har kjærligheten i fellesskapet og ut til alle som trenger omsorg?
- Hvordan er det med nøden for at flere skal bli frelst?
- Har vi sluttet fred med uretten, eller skaper vi fred i menighet og familie, naboskap og lokalsamfunn, i landet vårt og i det internasjonale samfunn?
Nå er ikke jeg den rette til å analysere Teie menighet. Det må vi gjøre sammen, og vi må få hjelp utenfra. Vi har faktisk hatt to omganger med analyse av vår menighet gjennom «Norsk kirkevekst». Og et av områdene vi var svake på gjaldt «varme relasjoner» i menigheten. Jeg vil gi en konkret utfordring. Jeg satt i en gruppe som sa at det var OK å være i Teie menighet hvis en tilhørte en gruppe, men det var liten hilsekontakt over gruppegrensene, og det var et stort savn. Kan vi bli enige om at hver gang det er kirkekaffe, skal vi hilse på minst en som vi ikke kan navnet på. La oss være enige om at det ikke er flaut å ikke huske navnet, selv om vi har sett hverandre mange ganger.
En oppgjørsdag for vår nasjon og vårt folk
Her handler det ikke om å bedømme hvorvidt det går fremover eller bakover med Norge som kristen nasjon. Her handler det om vårt ansvar, vi som sitter her. Vi har stemmerett, og kan være med å ta politisk ansvar. Vi snakker om oss i dag, og vårt demokratiske ansvar.
Indre forhold i Norge
Det er ikke lett å vurdere hvor vi står hen. På den ene side er vi for fjerde gang kåret av FN som verdens beste land å bo i. På den annen side preges avisene av katastrofeoverskrifter om mangler og innskrenkninger og hvilken tragedie det er hvis andre overtar regjeringsmakten. En skulle tro at vi levde i verdens mest kaotiske samfunn.
Ett felt som jeg vil understreke: På den ene side overbyr partiene hverandre i omsorg for eldre og nødlidende og for vår personlige sikkerhet. På den annen side loves det skattelette. Det betyr mindre og mindre til offentlig ansvar. Vel skal vi forhindre offentlig sløsing, men velferd koster penger.
Internasjonalt ansvar
Det er en utfordring å øke bistandsdelen av vårt nasjonalbudsjett. Vi tilhører en klode, og vi utfordres av dagens tekst til å arbeide for rettferdig fordeling av verdens ressurser.
I tillegg til store økonomiske ressurser, har vi store menneskelige ressurser. Tenk om en større andel av de intellektuelle ressurser vi har i Norge, kunne brukes til å finne modeller for rettferdig fordeling i verdenssamfunnet, til å motarbeide korrupsjon, til å gi god helse og rent vann!
Fremtiden
Min søster arbeider med å evaluere utviklingsprosjekter rundt omkring i verden. Hun kom i går fra Libanon og Kenya, hvor hun har evaluert et ungdomsprogram. Hun sier: «Hvis vi hadde overlatt det politiske ansvaret til 25-30-åringer ville verden være et bedre sted å bo og leve i. De unge må komme i ansvarsfulle posisjoner før de blir korrupte.»
Vi som tilhører eldre generasjoner må ikke ta motet fra neste generasjon med å se svart på fremtiden. Det er underlig at det parallelt med den utrolige utviklingsoptimismen de siste 200 år, har bredt seg en verdenspessimisme i mange kirkelige kretser. Denne undergangslinjen bekrefter seg selv. Hvis vi ser mot mørket, går vi mot mørket. Vi ser frem til Kristus, og skal gå mot lyset!
Til slutt et avsnitt fra Paulus’ første brev til den unge Timoteus:
Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv. 1 Tim 6:17-19
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
