Som rett og rimelig er på Såmannssøndagen, er teksten en såmanns- og såkorn-lignelse. Jesus fortalte lignelsen om ugresset i hveteåkeren mens mye folk sto ved stranden og hørte på ham (se Matt 13:2, sml v 34). Et stykke etter vår tekst står det at Jesus tolket lignelsen for disiplene i en litt mer privat setting (se v 36-43). Og slik begynner lignelsen:
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
Fire korte poenger om Gudsrikebegrepet:
- GT lover at Gud vil sende «en som ligner en menneskesønn» med et rike fra Gud selv. Det skal vokse til det fyller hele jorden (se Dan 2:44 og 7:13f).
- I NT forkynner både Døperen og Jesus at Guds rike «er kommet nær». En del av tekstene handler om dette allerede nærværende Guds rike.
- Men det fins også en annen kategori. Jesus forkynner i noen tekster at Riket skal komme i kraft og herlighet samtidig som Menneskesønnen kommer i himmelens skyer.
- Mellom tekstene om det nærværende Riket og det herliggjorte Riket må vi plassere «vekstlignelsene». De svarer til bønnen «Komme ditt rike» i Fadervår. Vår lignelse er av dem.
Himlenes rike kan ifølge v. 24 sammenlignes med «en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin». Det betyr at det ikke bare er såmannen som skal sammenlignes, men også hele hendelsesforløpet i fortellingen. Såmannen har hovedrollen. Han er bilde på Jesus (v. 37). Såkornet er (slik som i alle såkornlignelsene) et dobbelttydig bilde. Dels er det bilde på Herrens ord. Og dels er det bilde på dem som hører Herrens ord og blir frelst. V. 38 sier: «Det gode kornet er rikets barn». Også åkeren er et bilde som skal tolkes. Ifølge v. 38 er åkeren bilde på verden. Dermed sier første setning i teksten at det er sentralt for forståelsen av Guds rike at såmannen Jesus er kommet til verden og har forkynt ordet sitt slik at menneskene i verden hører det og blir rikets barn.
Men så blander imidlertid en annen aktør seg inn i det som skjer:
25 Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. 26 Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne.
I disse to versene dukker det opp noen flere rollefigurer og bilder som må tolkes. Den ene er «fienden». Han er ifølge v. 39 bilde på djevelen. Den andre rollefiguren er «ugresset». Det er ifølge v. 38 bilde på «den ondes barn». «Folkene som sov» i v. 25 er naturligvis såmannens hjelpere. I v. 27 kalles de «tjenerne» og i v. 30 «høstfolkene». I v. 39 står det at de er bilde på englene.
Kommentarene synes å være enige om at Jesus med ugressbildet sikter til en ugrastype som heter «svimling». Den ligner en god del på hveteplanten. Men når høsten kommer, ser man på fargen og på svarte flekker at det er et ugress. «Svimling» er et ugress som har stor evne til å flette rotsystemet sitt sammen med såkornets rotsystem. Derfor er det svært vanskelig å luke svimling ut av en hveteåker uten å skade hveteplantene.
Den sentrale hendelsen i v. 25 og 26 er djevelens planting av ugresset – og etter hvert den synlige observasjonen av ugresset i åkeren. Oversatt fra bilde til sak: Satan har sneket seg til å forkynne for menneskene i verden et antievangelium. Det fører til at mange ikke lar Jesu ord spire i hjertet. Ettersom denne verdens nåværende tidsalder nærmer seg enden, vil det bli mer og mer synlig at menneskene er av to motsatte slag: Guds rikes barn og Satans rikes barn. Men hvordan kunne så dét gå til?
27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? 28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? 29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen.
I disse tre versene introduseres det ikke nye rollefigurer. Men lignelsesforløpet fortsetter med to dialoger. Først kommer spørsmål og svar når det gjelder forklaringen på ugressets eksistens. Setningen «dette har en fiende gjort» har her tung vekt. Oversatt fra bilde til sak sier den at forklaringen på en del menneskers evige fortapelse er forførervirksomhet fra Satans side.
Dernest følger spørsmål og svar vedrørende luking av ugresset. Såmannen (= Jesus) sier nei til luking fordi man da vil skade de gode kornvekstene. Fra bilde til sak: Jesus advarer englene (og dermed oss alle) mot å prøve å sortere mellom troende og vantro, i form av endelige kjennelser, før verdens ende kommer. (Les til sammenligning CA 8). Og Jesus fortsetter slik:
30 La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.
I lignelsens siste vers introduserer Jesus én ny metafor: «høsten». I v. 39 tolker han den slik: «Høsten er enden på denne tidsalderen.» Av det kan vi slutte at Guds rikes vekstperiode er tidsalderen mellom Jesu første og annet komme. I lignelsens siste vers finner vi også instruksen til høstfolkene: Ved tidsalderens ende (= høsten) skal den store sorteringen finne sted mellom hvete og svimling (= mellom Guds rikes barn og Satans rikes barn).
Jesu egen tolkning av v. 30 står i v. 40-43, sitat:
Likesom ugresset blir sanket sammen og brent opp med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalderen. Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal sanke ut av riket hans alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!
